1. Hvilke paralleller kan vi trekke mellom de første kristne og Jehovas vitner i dag?

 FULLE av iver forkynte de. De var ydmyke og tok imot hjelp og veiledning fra den hellige ånd. Når de ble forfulgt, sluttet de ikke å forkynne. Og Jehova var alltid med dem. Alt dette kunne sies om de første kristne, og det samme kan sies om Jehovas vitner i dag.

2, 3. Hva er det som er så spesielt med Apostlenes gjerninger?

² Du har sikkert blitt oppmuntret av de trosstyrkende beretningene som finnes i den innholdsrike bibelske boken Apostlenes gjerninger. Det er en helt unik bok, for den inneholder den eneste inspirerte historien om kristendommens begynnelse.

³ Apostlenes gjerninger nevner 95 personer, 32 land og områder, 54 byer og 9 øyer ved navn. Boken inneholder en spennende beretning om vanlige mennesker, stolte religiøse personer, selvgode politikere og fanatiske forfølgere. Men den handler først og fremst om våre brødre og søstre i det første århundre, som ikke bare møtte helt spesielle utfordringer i livet, men som også forkynte det gode budskap med stor iver.

4. Hvorfor føler vi oss spesielt knyttet til slike personer som Paulus, Tabita og andre trofaste vitner i gammel tid?

⁴ Det er nesten 2000 år som skiller oss fra de ivrige apostlene Peter og Paulus, legen Lukas, den gavmilde Barnabas, den modige Stefanus, den godhjertede Tabita, den gjestfrie Lydia og utallige andre trofaste vitner. Likevel føler vi oss knyttet til dem på en helt spesiell måte. Hvorfor? Fordi vi har fått det samme oppdraget som de fikk – å gjøre mennesker til disipler. (Matt 28:19, 20) For en ære!

5. Hvor begynte Jesu første etterfølgere å utføre det oppdraget de hadde fått?

⁵ Tenk over det oppdraget Jesus ga etterfølgerne sine: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden.» (Apg 1:8) Først ga den hellige ånd disiplene kraft til å være vitner «i Jerusalem». (Apg 1:1–8:3) Deretter ledet ånden dem til å være vitner «i hele Judea og Samaria». (Apg 8:4–13:3) Og så  begynte de å forkynne det gode budskap «helt til de fjerneste områdene på jorden». – Apg 13:4–28:31.

6, 7. Hvilke fordeler har vi i forhold til våre trosfeller i det første århundre når vi skal forkynne?

⁶ Våre trosfeller i det første århundre hadde verken sitt eget eksemplar av De hellige skrifter eller forskjellige publikasjoner som de kunne levere til interesserte. Apostlenes gjerninger ble fullført omkring år 61. Før det hadde Paulus bare skrevet noen få av brevene sine. Og Matteus’ evangelium hadde man ikke før tidligst år 41. Før de jødekristne ble disipler av Jesus, hadde de hørt De hebraiske skrifter bli opplest i synagogen. (2. Kor 3:14–16) Men siden de fleste av dem ikke hadde sitt eget eksemplar av De hebraiske skrifter, måtte de sannsynligvis sitere tekster etter hukommelsen når de skulle forkynne for andre.

⁷ I dag har de fleste av oss et eget eksemplar av Bibelen og mye bibelsk litteratur. Vi gjør mennesker til disipler ved å forkynne det gode budskap i 240 land og områder og på mange språk.

8, 9. (a) Hva gjorde den hellige ånd det mulig for Jesu disipler å gjøre? (b) Hva sørger den trofaste slave for med hjelp fra Guds ånd?

⁸ Da Jesus ga disiplene sine i oppdrag å være vitner, sa han til dem: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere.» Under ledelse av Guds ånd, eller virksomme kraft, skulle Jesu etterfølgere etter hvert være vitner over hele jorden. Peter og Paulus ble hjulpet av den hellige ånd til å helbrede syke, drive ut demoner og til og med oppreise døde! Men den kraften de fikk fra den hellige ånd, hadde en viktigere hensikt. Den gjorde at apostlene og andre disipler kunne formidle nøyaktig kunnskap, som fører til evig liv. – Joh 17:3.

⁹ På pinsedagen i år 33 begynte Jesu disipler «å snakke andre språk, slik ånden gjorde det mulig for dem å snakke». På den måten vitnet de om «Guds storslåtte gjerninger». (Apg 2:1–4, 11) Vi kan ikke mirakuløst plutselig snakke andre språk i dag. Men med hjelp fra Guds ånd sørger den trofaste slave for bibelsk litteratur på mange språk. Hver måned blir det for eksempel trykt millioner av eksemplarer av Vakttårnet og Våkn opp!, og på nettstedet vårt, jw.org, finner man bibelske publikasjoner og videoer på godt over 1000 språk. Dette hjelper oss til å forkynne om «Guds storslåtte gjerninger» for mennesker av alle nasjoner, stammer og språk. – Åp 7:9.

10. Hva har blitt gjort siden 1989 når det gjelder bibeloversetting?

¹⁰ Siden 1989 har den trofaste slave gått inn for å gjøre Ny verden-oversettelsen tilgjengelig på mange språk. Denne bibeloversettelsen finnes allerede på over 200 språk, og det har blitt trykt titalls millioner  eksemplarer av den – og mange flere vil bli trykt i tiden som kommer. Det er bare Gud og hans ånd som kan gjøre dette mulig.

11. Hvilket omfang har det oversettelsesarbeidet som blir gjort i Jehovas organisasjon?

¹¹ Oversettelsesarbeidet blir utført av tusenvis av frivillige i over 150 land og områder. Det burde ikke overraske oss, for det er ingen annen organisasjon på jorden som blir ledet av den hellige ånd for «å vitne grundig» om Jehova Gud, hans messianske Konge og Guds rike, som er opprettet i himmelen. – Apg 28:23.

12. Hva var det som gjorde det mulig for Paulus og andre kristne å forkynne?

¹² Da Paulus forkynte for jøder og ikke-jøder i Antiokia i Pisidia, ble «alle som hadde den rette innstillingen, ... troende». (Apg 13:48) Lukas avsluttet Apostlenes gjerninger med å skrive at Paulus «med stor frimodighet forkynte ... om Guds rike ... uten at noen hindret ham». (Apg 28:31) Hvor var det apostelen forkynte da? Jo, i Roma – hovedstaden i et verdensrike! Enten Jesu etterfølgere i det første århundre holdt taler eller forkynte på andre måter, var det den hellige ånd som ga dem hjelp og veiledning.

13. Hvorfor bør vi be når vi blir forfulgt?

¹³ Når Jesu disipler ble forfulgt, ba de til Jehova om frimodighet. Hva førte det til? De ble fylt med hellig ånd og fikk kraft til å forkynne Guds ord med frimodighet. (Apg 4:18–31) Vi i vår tid ber også om å få visdom og styrke til å fortsette å forkynne til tross for forfølgelse. (Jak 1:2–8) Det er bare fordi Gud hjelper oss gjennom sin hellige ånd, at vi klarer å stå på i tjenesten for Riket. Ingenting kan stanse forkynnelsesarbeidet – verken intens motstand eller brutal forfølgelse. Når vi blir forfulgt, trenger vi absolutt å be om hellig ånd og om visdom og mot til å forkynne det gode budskap. – Luk 11:13.

14, 15. (a) Hva skjedde på grunn av «den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus»? (b) Hvordan har mange mennesker i Sibir blitt kjent med sannheten?

¹⁴ Stefanus forkynte frimodig like før han ble drept av fiendene sine. (Apg 6:5; 7:54–60) Det brøt ut «voldsom forfølgelse» på den tiden, og alle disiplene, bortsett fra apostlene, ble spredt omkring i Judea og Samaria. Men det stanset ikke forkynnelsesarbeidet. Filip dro til Samaria for «å forkynne om Kristus», og det ga gode resultater. (Apg 8:1–8, 14, 15, 25) Beretningen sier videre: «De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte budskapet bare for jøder. Men noen menn blant dem, som var fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og begynte å forkynne det gode budskap om Herren Jesus for dem som snakket gresk.» (Apg 11:19, 20) Forfølgelsen bidro til at mange flere fikk høre budskapet om Riket.

 ¹⁵ Noe lignende har skjedd i vår tid i det tidligere Sovjetunionen. Spesielt i 1950-årene ble flere tusen Jehovas vitner forvist til Sibir. Etter hvert som de ble sendt til forskjellige steder, ble det gode budskap gjort kjent i dette enorme området. Alle disse vitnene ville aldri ha kunnet reise opptil tusen mil for å forkynne det gode budskap hvis de skulle ha betalt reisen selv! Men nå var det myndighetene som sendte dem. En bror sa: «Det viste seg at myndighetene selv sørget for at tusener av oppriktige mennesker i Sibir fikk muligheten til å lære sannheten å kjenne.»

16, 17. Hvilke eksempler på at Jehova velsignet forkynnelsesarbeidet, kan vi lese om i Apostlenes gjerninger?

¹⁶ Det var tydelig at Jehova velsignet de første kristne. Paulus og andre plantet og vannet, «men det var Gud som hele tiden fikk det til å vokse». (1. Kor 3:5, 6) Når vi leser Apostlenes gjerninger, ser vi mange eksempler på at Jehovas velsignelse førte til vekst. Vi leser for eksempel at «Guds ord nådde ... ut til stadig flere, og tallet på disipler fortsatte å øke kraftig i Jerusalem». (Apg 6:7) Etter hvert som de kristne forkynte på flere og flere steder, «gikk menigheten i hele Judea og Galilea og Samaria inn i en periode med fred og ble bygd opp. Den vandret i dyp respekt for Jehova og ble styrket av den hellige ånd og fortsatte å vokse». – Apg 9:31.

¹⁷ Modige vitner sørget for at både jøder og gresktalende i Antiokia i Syria fikk høre om sannheten. «Jehovas hånd var med dem», sier beretningen, «og mange ble troende og vendte om til Herren.» (Apg 11:21) Veksten fortsatte, for det står: «Jehovas ord fortsatte å ha framgang og ble spredt vidt omkring.» (Apg 12:24) Og fordi Paulus og andre vitnet grundig for ikke-jøder, ‘fortsatte Jehovas ord å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft’. – Apg 19:20.

18, 19. (a) Hvordan vet vi at «Jehovas hånd» er med oss? (b) Nevn et eksempel på at Jehova støtter sitt folk.

¹⁸ Det er tydelig at «Jehovas hånd» er med oss i dag også. Det er derfor det er så mange som begynner å tro og blir døpt som symbol på at de har innviet seg til Gud. Det er dessuten bare med Guds hjelp og velsignelse vi kan holde ut under hard motstand og intens forfølgelse og likevel fortsette å forkynne, slik Paulus og de andre første kristne gjorde. (Apg 14:19–21) Jehova Gud er alltid der for oss. «Hans evige armer» støtter oss i alle våre prøvelser. (5. Mos 33:27) La oss også huske at Jehova «for sitt store navns skyld» aldri svikter sitt folk. – 1. Sam 12:22; Sal 94:14.

¹⁹ Vi kan se på et eksempel: Under den andre verdenskrig sendte nazistene bror Harald Abt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir fordi  han ikke ville slutte å forkynne. I mai 1942 kom Gestapo hjem til kona hans, Elsa, og tok fra henne den lille datteren deres. Søster Abt ble arrestert. Hun ble sendt til flere leirer. «De årene jeg tilbrakte i tyske konsentrasjonsleirer, lærte meg noe viktig», sa hun. «De lærte meg i hvor høy grad Jehovas ånd styrker en når en blir utsatt for harde prøvelser. Før jeg ble arrestert, hadde jeg lest et brev fra en søster som sa at under harde prøvelser bevirker Jehovas ånd at det kommer en stor ro over en. Jeg mente at hun sikkert overdrev litt. Men da jeg selv ble utsatt for prøvelser, skjønte jeg at det hun hadde sagt, var sant. Det skjer virkelig på den måten. Det er vanskelig å forestille seg det hvis en ikke har erfart det. Men jeg opplevde virkelig at Jehova hjelper en.»

20. Hva gjorde Paulus mens han satt i husarrest, og hvordan kan det oppmuntre noen av våre brødre og søstre?

²⁰ Apostlenes gjerninger avslutter med å fortelle at Paulus ‘forkynte om Guds rike med stor frimodighet’. (Apg 28:31) Fordi han satt i husarrest, hadde han ikke frihet til å forkynne fra hus til hus i Roma. Men han forkynte for alle som kom til ham. Noen av våre kjære brødre og søstre i dag kommer seg heller ikke ut. De er kanskje sengeliggende eller bor på et sykehjem på grunn av høy alder eller sykdom og andre helseproblemer. Men de har en like sterk kjærlighet til Gud og et like sterkt ønske om å forkynne som de alltid har hatt. Vi ber for dem. Vi kan be vår himmelske Far om å hjelpe dem til å komme i kontakt med mennesker som ønsker å lære om ham og hans fantastiske løfter.

21. Hvorfor bør vi forkynne med en følelse av at det haster?

²¹ De fleste av oss kan delta i tjenesten fra hus til hus og andre grener av arbeidet med å gjøre mennesker til disipler. Så la oss alle gjøre alt vi kan for å fullføre vår oppgave som forkynnere av Riket og være med på å vitne grundig «helt til de fjerneste områdene på jorden». Arbeidet haster, for vi ser tydelig tegnet på at vi lever i de siste dager. (Matt 24:3–14) Vi har ingen tid å miste! Vi har fremdeles «rikelig å gjøre i tjenesten for Herren». – 1. Kor 15:58.

22. Hva må vi være fast bestemt på mens vi venter på Jehovas dag?

²² La oss være fast bestemt på å fortsette å vitne frimodig og trofast mens vi venter på «Jehovas store og ærefryktinngytende dag». (Joel 2:31) Vi kommer ennå til å treffe mange som er lik berøerne, de som «tok imot budskapet med stor iver». (Apg 17:10, 11) La oss derfor fortsette å forkynne helt til arbeidet er fullført og vi «hører» ordene: «Godt gjort, du gode og trofaste slave!» (Matt 25:23) Hvis vi ivrig går inn for å gjøre mennesker til disipler og alltid er trofaste mot Jehova, vil vi i all evighet kunne glede oss over at vi hadde den store ære å være med på «å vitne grundig om Guds rike»!