1–6. Fortell hva noen Jehovas vitner gjør for å forkynne under ulike forhold.

 REBECCA, et ungt Jehovas vitne i Ghana, så på skolen som sitt personlige distrikt. Hun hadde alltid med seg bibelsk litteratur i skolesekken. I friminuttene så hun etter muligheter til å forkynne for andre elever. Hun startet bibelstudier med flere av jentene i klassen.

² To pionerer på Madagaskar, utenfor sørøstkysten av Afrika, gikk regelmessig to og en halv mil til fots i tropevarmen for å komme til en avsidesliggende landsby. Der ledet de mange bibelstudier med interesserte.

³ For å kunne nå folk langs elvene Paraguay og Paraná har Jehovas vitner i Paraguay sammen med frivillige fra 15 andre land bygd en 45 tonns elvebåt. Det kan bo opptil tolv personer om bord. Fra denne husbåten har ivrige brødre og søstre forkynt det gode budskap i områder som det ellers ville ha vært umulig å ta seg fram til.

⁴ Langt oppe i nord, i Alaska, benytter vitnene seg av en spesiell mulighet de har til å forkynne om sommeren. Når det blir varmere i været, kommer det cruiseskip med turister fra mange forskjellige land. De lokale vitnene setter da opp en stand på kaien der de viser fram bibelsk litteratur på en lang rekke språk. For å nå isolerte landsbyer har forkynnerne brukt et fly. Det har vært til stor hjelp og har gjort det mulig å forkynne det gode budskap for folkegruppene aleut, athabascan, tshimshian og tlingit.

⁵ Larry, som bodde i Texas i USA, hadde et spesielt distrikt – det sykehjemmet han bodde på. Larry satt i rullestol etter en ulykke, men han hadde likevel mye å gjøre i tjenesten. Han fortalte andre om Guds rike og sitt håp om å kunne gå igjen i den nye verden. – Jes 35:5, 6.

⁶ En gruppe Jehovas vitner reiste tre dager med ferge fra Mandalay for å komme til et stevne i det nordlige Myanmar. De var ivrige etter å forkynne det gode budskap, så de tok med seg bibelsk litteratur som de tilbød de andre passasjerene. Hver gang fergen la til kai i en liten by  eller landsby, gikk forkynnerne med en gang i land og tilbød litteratur til alle som bodde der. I mellomtiden kom det nye passasjerer om bord på fergen, så når forkynnerne kom tilbake, hadde de fått et «nytt distrikt».

7. På hvilke måter forkynner Jehovas vitner om Guds rike, og hva er målet deres?

⁷ Rundt om på hele jorden er det mange ivrige tjenere for Jehova som i likhet med de brødrene og søstrene som er nevnt ovenfor, ‘vitner grundig om Guds rike’. (Apg 28:23) De går fra hus til hus, forkynner for folk på gaten, skriver brev og forkynner pr. telefon. Enten de sitter på en buss, går en tur i parken eller har en pause i arbeidet sitt, ser de alltid etter muligheter til å snakke med andre om Guds rike. Framgangsmåtene kan variere, men målet er det samme – å forkynne det gode budskap overalt hvor det er mennesker. – Matt 10:11.

8, 9. (a) Hvorfor kan vi si at den veksten forkynnelsesarbeidet har hatt, er et mirakel? (b) Hvilket spørsmål blir stilt, og hva må vi gjøre for å finne svaret på det?

⁸ Kjære leser, er du blant alle dem som forkynner i over 235 land og områder? I så fall bidrar også du til den spennende veksten vi ser! Det som har blitt utrettet på verdensbasis, er rett og slett et mirakel. Til tross for enorme hindringer og utfordringer – deriblant forbud og direkte forfølgelse – vitner Jehovas folk grundig om Guds rike for mennesker fra alle nasjoner.

⁹ Tenk over dette spørsmålet: Hvordan er det mulig at forkynnelsesarbeidet går framover selv om vi møter mye motstand og Satan prøver å stoppe oss? For å finne svaret på det må vi gå tilbake til det første århundre evt. Vi som er Jehovas vitner i dag, utfører jo et arbeid som er en fortsettelse av det arbeidet som ble påbegynt da.

10. Hva var det viktigste arbeidet for Jesus, og hva visste han når det gjaldt dette arbeidet?

¹⁰ Jesus Kristus grunnla den kristne menighet, og det viktigste arbeidet han utførte da han var på jorden, var å forkynne det gode budskap om Guds rike. En gang sa han: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike i de andre byene også, for det er dette jeg er utsendt for.» (Luk 4:43) Jesus visste at han begynte på et arbeid som han ikke kunne fullføre alene. Kort tid før han døde, forutsa han at budskapet om Riket skulle «forkynnes i alle nasjonene». (Mark 13:10) Hvordan skulle dette arbeidet utføres, og av hvem?

11. Hvilket viktig oppdrag ga Jesus disiplene sine, og hvilken støtte skulle de få?

¹¹ Etter sin død og oppstandelse viste Jesus seg for disiplene sine og ga dem dette viktige oppdraget: «Gå derfor og gjør mennesker fra alle  nasjoner til disipler. Dere skal døpe dem i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og husk: Jeg er med dere alle dager helt til avslutningen på verdensordningen.» (Matt 28:19, 20) Ordene «jeg er med dere» viste at disiplene ville ha hans støtte når de forkynte og gjorde mennesker til disipler. De ville trenge en slik støtte, for Jesus hadde forutsagt at de skulle «bli hatet av alle nasjonene». (Matt 24:9) Disiplene kunne også regne med å få hjelp på en annen måte. Kort tid før Jesus ble tatt opp til himmelen, sa han at de skulle få kraft gjennom den hellige ånd til å være hans vitner «helt til de fjerneste områdene på jorden». – Apg 1:8.

12. Hvilke viktige spørsmål kan man stille, og hvorfor trenger vi å vite svarene?

¹² Men nå lurer du kanskje på: Tok Jesu apostler og de andre disiplene i det første århundre oppdraget sitt alvorlig? Vitnet denne forholdsvis lille gruppen kristne menn og kvinner grundig om Guds rike også under brutal forfølgelse? Fikk de virkelig støtte fra himmelen og fra Jehovas hellige ånd i arbeidet med å gjøre disipler? Disse og lignende spørsmål blir besvart i Apostlenes gjerninger. Det er viktig at vi vet svarene. Hvorfor? Jesus sa at det oppdraget han ga disiplene, skulle fortsette «helt til avslutningen på verdensordningen». Så dette oppdraget gjelder alle de sanne kristne, også oss som lever nå i endens tid. Vi er derfor veldig interessert i den historiske beretningen i Apostlenes gjerninger.

13, 14. (a) Hvem skrev Apostlenes gjerninger, og hvor fikk skribenten opplysningene fra? (b) Hva handler Apostlenes gjerninger om?

¹³ Hvem skrev Apostlenes gjerninger? Skribentens navn er ikke nevnt i boken, men de innledende ordene viser at den som skrev Apostlenes gjerninger, må være den samme som den som skrev Lukas’ evangelium. (Luk 1:1–4; Apg 1:1, 2) Helt fra gammel tid av er altså Lukas – som var lege og en nøyaktig historiker – blitt regnet for å være den som skrev Apostlenes gjerninger. (Kol 4:14) Boken dekker en periode på omkring 28 år, fra Jesus steg opp til himmelen i år 33, til omkring år 61, da apostelen Paulus var i fangenskap i Roma. Det at Lukas veksler mellom å si «de» og «vi» i beretningen, tyder på at han var til stede ved mange av de hendelsene han beskriver. (Apg 16:8–10; 20:5; 27:1) Han fikk uten tvil opplysningene direkte fra Paulus, Barnabas, Filip og andre som er nevnt i beretningen, og han undersøkte tingene nøye.

¹⁴ Hva handler Apostlenes gjerninger om? Tidligere, i evangeliet sitt, skrev Lukas om det Jesus sa og gjorde, men i Apostlenes gjerninger  forteller han om hva Jesu etterfølgere sa og gjorde. Apostlenes gjerninger er altså en bok om mennesker som utrettet store ting, til tross for at andre så på mange av dem som «vanlige mennesker uten utdannelse». (Apg 4:13) For å si det kort forteller den inspirerte beretningen hvordan den kristne menighet ble til, og hvordan den vokste. Den viser hvordan de første kristne forkynte – hvordan de gikk fram, og hvilken holdning de hadde til forkynnelsen. (Apg 4:31; 5:42) Den understreker den rollen hellig ånd spiller for utbredelsen av det gode budskap. (Apg 8:29, 39, 40; 13:1–3; 16:6; 18:24, 25) Den framhever Bibelens tema, som har å gjøre med at Jehova ved hjelp av sitt rike med Kristus som Konge skal hellige sitt navn. Og den viser hvordan budskapet ble utbredt til tross for voldsom motstand. – Apg 8:12; 19:8; 28:30, 31.

15. Hva får vi igjen for å gjennomgå Apostlenes gjerninger?

¹⁵ Det er både spennende og trosstyrkende å gjennomgå Apostlenes gjerninger. Vi blir rørt når vi tenker over hvor modige og ivrige våre brødre og søstre i det første århundre var, og vi blir motivert til å etterligne deres tro. Det gjør oss bedre rustet til å fullføre det oppdraget vi har fått: ‘Gå og gjør mennesker til disipler.’ Den boken du leser nå, er skrevet for å hjelpe deg til å studere Apostlenes gjerninger grundig.

16. Hva er det tredelte målet med denne boken?

¹⁶ Hva er målet med denne boken? Det er (1) å styrke vår overbevisning om at Jehova ved sin hellige ånd støtter arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler, (2) å hjelpe oss til å vise større iver i tjenesten som følge av at vi studerer de første kristnes eksempel, og (3) å øke vår respekt for Jehovas organisasjon og for dem som tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet og fører tilsyn med menighetene.

17, 18. Hvordan er denne boken lagt opp, og hvilke trekk ved den vil du ha nytte av når du studerer Bibelen?

¹⁷ Hvordan er denne boken lagt opp? Du vil se at den er inndelt i åtte deler, som hver tar for seg noen kapitler i Apostlenes gjerninger. Boken er ikke en vers-for-vers-drøftelse av Apostlenes gjerninger, men den viser hva vi kan lære av beretningene i denne bibelske boken, og hjelper oss til å se hvordan vi kan bruke det vi lærer. I begynnelsen av hvert kapittel er det en overskrift som forklarer hva som er hovedpunktet i det kapitlet, og en skriftstedshenvisning som viser hvilken del av Apostlenes gjerninger som skal drøftes.

¹⁸ Det er også andre trekk ved denne boken som du vil ha nytte av når du studerer Bibelen. Vakre illustrasjoner som skildrer spennende  hendelser i Apostlenes gjerninger, vil hjelpe deg til å se for deg det som skjedde. I mange kapitler er det rammer som kommer med nyttige tilleggsopplysninger. Noen rammer gir et bilde av en bibelsk person som var et godt eksempel ved sin tro. Andre kommer med detaljer om steder, hendelser, skikker eller andre personer som er nevnt i Apostlenes gjerninger.

19. Hvilken vurdering av oss selv bør vi foreta fra tid til annen?

¹⁹ Boken kan hjelpe deg til å vurdere deg selv på en ærlig måte. Uansett hvor lenge du har vært en forkynner, er det fint å stoppe opp fra tid til annen og tenke grundig over hva du prioriterer høyest i livet, og hvordan du ser på forkynnelsen. (2. Kor 13:5) Spør deg selv: Har jeg bevart følelsen av at det er kort tid igjen? (1. Kor 7:29–31) Forkynner jeg det gode budskap med overbevisning og stor iver? (1. Tess 1:5, 6) Gjør jeg alt det jeg kan for å forkynne og gjøre mennesker til disipler? – Kol 3:23.

20, 21. Hvorfor haster det oppdraget vi har fått, og hva bør vi være fast bestemt på?

²⁰ La oss alltid huske at arbeidet med å forkynne og gjøre mennesker til disipler er et viktig oppdrag vi har fått. For hver dag som går, haster det enda mer å fullføre det. Enden for denne verdensordningen nærmer seg raskt. Aldri før har så mange liv stått på spill. Vi vet ikke hvor mange flere som kan komme til å reagere positivt på budskapet. Men det er vårt ansvar å hjelpe dem som har «den rette innstillingen», før det er for sent. – Apg 13:48; 1. Tim 4:16.

²¹ Det er derfor absolutt nødvendig at vi etterligner dem som forkynte ivrig om Riket i det første århundre. Måtte ditt grundige studium av denne boken få deg til å forkynne med enda større iver og frimodighet. Og måtte du være fast bestemt på å fortsette «å vitne grundig om Guds rike». – Apg 28:23.