1. Beskriv stemningen på pinsehøytiden.

 DET er en spent og forventningsfull stemning i Jerusalem. a Røyken stiger opp fra alteret i templet mens levittene synger hallel-salmene (Salmene 113–118), sannsynligvis i vekselsang. Gatene er fylt av tilreisende. De har kommet fra slike fjerne steder som Elam, Mesopotamia, Kappadokia, Pontos, Egypt og Roma. b Hvorfor har de kommet hit? For å feire pinsen, som også blir kalt «dagen for den første modne avlingen». (4. Mos 28:26) Denne årlige høytiden markerer slutten på bygghøsten og begynnelsen på hvetehøsten. Det er en dag full av glede.

2. Hvilken utrolig hendelse finner sted på pinsedagen i år 33?

² Omkring klokken ni denne milde vårmorgenen i år 33 skjer det noe som folk kommer til å snakke om helt fram til i dag. Plutselig kommer det «en lyd fra himmelen, akkurat som når det blåser en kraftig vind», eller «som når et veldig stormvær farer fram». (Apg 2:2, Norsk Bibel 88/07) Den kraftige lyden fyller det huset hvor omkring 120 av Jesu disipler er samlet. Så skjer det noe helt spesielt. De ser noe som ligner tunger av ild, og det setter seg én tunge på hver av disiplene. c Disiplene blir «fylt med hellig ånd» og begynner å snakke fremmede språk! De går ut av huset og ut i Jerusalems gater, og de tilreisende som de treffer, blir overrasket, for disiplene kan snakke med dem! Ja, hver enkelt hører «sitt eget språk bli snakket». – Apg 2:1–6.

3. (a) Hvorfor kan pinsedagen i år 33 kalles en milepæl i den sanne tilbedelses historie? (b) Hvilken sammenheng er det mellom Peters tale og «nøklene til himmelens rike»?

³ Denne spennende beretningen beskriver en milepæl i den sanne tilbedelses historie – det åndelige Israel, den salvede kristne menighet, ble opprettet. (Gal 6:16) Men det var ikke alt. Da Peter talte til folkemengden den dagen, brukte han den første av «nøklene til himmelens  rike». Det var til sammen tre nøkler som hver skulle åpne opp for spesielle privilegier for en egen gruppe mennesker. (Matt 16:18, 19) Den første nøkkelen gjorde det mulig for jøder og jødiske proselytter å ta imot det gode budskap og bli salvet med Guds hellige ånd. d De ble da en del av det åndelige Israel og kunne derfor se fram til å herske som konger og tjene som prester i det messianske rike. (Åp 5:9, 10) Med tiden skulle samaritaner og deretter folk fra nasjonene også få dette privilegiet. Hva kan de kristne i dag lære av de viktige hendelsene på pinsedagen i år 33?

4. Hvorfor kan vi si at den kristne menighet i vår tid er en fortsettelse av den menigheten som ble opprettet i år 33?

⁴ Den kristne menighet begynte med omkring 120 disipler som var «samlet på samme sted» – i et rom ovenpå – og som var salvet med hellig ånd. (Apg 2:1) Da den dagen var over, besto menigheten av flere tusen døpte medlemmer. Og dette var bare begynnelsen på en organisasjon som vokser den dag i dag! Den består fortsatt av menn og kvinner som har dyp respekt for Gud. Det er de som forkynner «det gode budskap om Riket ... på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det» før enden for denne verdensordningen kommer. – Matt 24:14.

5. Hva er en av grunnene til at vi bør komme sammen med den kristne menighet, slik de første kristne gjorde?

⁵ Den kristne menighet skulle også være et sted der både de salvede  og senere de «andre sauer» kunne bli åndelig styrket. (Joh 10:16) Paulus viste hvor stor pris han satte på den støtten de som tilhører en menighet, gir hverandre, da han skrev til de kristne i Roma: «Jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave for å styrke dere, eller rettere sagt, så vi kan ha en utveksling av oppmuntring ved hverandres tro, både deres og min.» – Rom 1:11, 12.

6, 7. Hvordan følger den kristne menighet i dag Jesu befaling om å forkynne for alle nasjoner?

⁶ Den kristne menighet har samme mål i vår tid som i det første århundre. Jesus ga disiplene et utfordrende, men likevel spennende arbeid å utføre. Han sa til dem: «Gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler. Dere skal døpe dem i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.» – Matt 28:19, 20.

⁷ Jehova bruker den kristne menighet av Jehovas vitner til å utføre dette arbeidet i dag. Det er naturligvis ikke lett å forkynne for mennesker som snakker andre språk. Men Jehovas vitner har produsert bibelsk materiale på over 1000 språk. Hvis du regelmessig går på Jehovas vitners møter og deltar aktivt i arbeidet med å forkynne om Guds rike og gjøre mennesker til disipler, har du all grunn til å glede deg. Du er da blant de forholdsvis få på jorden i dag som har det privilegiet å vitne grundig om Jehovas navn.

8. Hvilken hjelp får vi i menigheten?

⁸ For å hjelpe deg til å holde ut og bevare gleden i denne vanskelige tiden har Jehova Gud gitt deg et verdensomfattende samfunn av brødre og søstre. Paulus skrev til de kristne hebreerne: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi motiverer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke være borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre. Legg stadig  større vekt på dette etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebr 10:24, 25) Menigheten er en gave fra Jehova som gjør det mulig for deg å oppmuntre andre og selv bli oppmuntret. Hold deg nær til dine brødre og søstre. Ikke vær borte fra kristne møter!

9, 10. Hva har noen gjort for å kunne forkynne for dem som snakker et annet språk?

⁹ Forestill deg hvor glad og begeistret disse jødene og proselyttene må ha blitt på pinsedagen i år 33. De fleste av dem som var der, hadde sannsynligvis et felles språk, kanskje gresk eller hebraisk. Men nå hørte hver enkelt «sitt eget språk bli snakket» av disiplene. (Apg 2:6) De som lyttet, må ha blitt rørt over å høre det gode budskap på morsmålet sitt. De kristne i dag har jo ikke fått mirakuløse evner til å snakke andre språk. Men mange av dem har vist at de vil gjøre en innsats for å forkynne budskapet om Riket for mennesker fra alle nasjoner. Hvordan har de gjort det? Noen har lært seg et nytt språk, slik at de kan tjene i en fremmedspråklig menighet i nærheten eller til og med flytte til et annet land. De som de forkynner for, blir ofte veldig imponert over innsatsen deres.

¹⁰ Tenk på Christine, som tok et gujaratikurs sammen med sju andre Jehovas vitner. Hun hadde en kollega som snakket gujarati, og en dag hilste Christine på henne på morsmålet hennes. Kollegaen ble imponert og ville vite hvorfor hun tok seg bryet med å lære et så vanskelig språk som gujarati. Christine fikk så forkynt for henne. Kollegaen sa: «Dere må virkelig ha noe viktig å fortelle.»

11. Hvordan kan vi være forberedt på å forkynne budskapet om Riket for mennesker som snakker et annet språk?

 ¹¹ Det er selvfølgelig ikke alle som kan lære seg et nytt språk. Men vi kan likevel være forberedt på å forkynne budskapet om Riket for mennesker som snakker et annet språk. Hvordan? Vi kan for eksempel bruke JW Language^®-appen for å lære oss en enkel hilsen på et språk som snakkes i distriktet vårt. Vi kan også lære oss noen få interessevekkende setninger på det språket. Vi kan fortelle dem om jw.org og kanskje vise dem videoer og publikasjoner som finnes på språket deres. Ved å bruke slike verktøy i forkynnelsen kan vi føle den samme gleden som de første kristne følte da folk fra andre land ble forbløffet over å høre «sitt eget språk bli snakket».

12. (a) Hvilken profeti hadde Joel kommet med om det miraklet som skjedde på pinsedagen i år 33? (b) Hvorfor forventet man at Joels profeti kom til å bli oppfylt i det første århundre?

¹² «Peter sto fram» for å tale til den flernasjonale folkemengden. (Apg 2:14) Han sa til alle som ville høre, at den mirakuløse evnen til å snakke forskjellige språk var en gave Gud hadde gitt som en oppfyllelse av den profetien Joel hadde kommet med: «Etter dette skal jeg utøse min ånd over alle slags mennesker.» (Joel 2:28) Før Jesus steg opp til himmelen, sa han til disiplene: «Jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen hjelper.» Jesus forklarte at det var ‘ånden’ som var denne hjelperen. – Joh 14:16, 17.

13, 14. Hva gjorde Peter for å nå tilhørernes hjerte, og hvordan kan vi etterligne ham?

¹³ Peter avsluttet talen til folkemengden ved å si rett ut: «Hele Israels folk [kan] være sikre på dette: Denne Jesus som dere pælfestet, har Gud gjort til både Herre og Kristus.» (Apg 2:36) De fleste som hørte på, hadde selvfølgelig ikke vært personlig til stede da Jesus ble  drept på en torturpæl. Men som nasjon hadde de et kollektivt ansvar for at han ble drept. Legg imidlertid merke til at Peter henvendte seg til jødene på en respektfull måte, og at han appellerte til deres hjerte. Målet hans var å få dem til å angre, ikke å fordømme dem. Tok folkemengden anstøt av det Peter sa? Overhodet ikke. Det de hørte, ‘stakk dem i hjertet’. De spurte: «Hva skal vi gjøre?» Det at Peter gikk fram på en så fin måte, var sannsynligvis noe av det som gjorde at han nådde hjertet til så mange, slik at de angret. – Apg 2:37.

¹⁴ Vi kan etterligne den måten Peter appellerte til folks hjerte på. Når vi forkynner, trenger vi ikke å henge oss opp i hver eneste ubibelske oppfatning beboeren har. Vi bør heller snakke om ting vi kan være enige om. Når vi først har funnet en felles plattform, kan vi taktfullt resonnere videre ut fra Bibelen. Når vi etterligner Peters positive måte å undervise på, er det mer sannsynlig at de som har en rett innstilling, vil høre på det vi har å si.

15. (a) Hva sa Peter, og hvordan reagerte folkemengden på det? (b) Hvordan kunne de flere tusen som hørte det gode budskap på pinsedagen, være kvalifisert til å bli døpt den dagen?

¹⁵ På den innholdsrike pinsedagen i år 33 sa Peter til jødene og proselyttene: «Dere må angre, og hver og en av dere må la seg døpe.» (Apg 2:38) Som følge av det ble omkring 3000 døpt, sannsynligvis i dammer i eller i nærheten av Jerusalem. e Var dette en impulsiv handling? Viser denne beretningen at de som studerer Bibelen, eller de som er barn av kristne foreldre, bør bli døpt så fort som mulig, før de er klare for det? Nei. Husk at de jødene og jødiske proselyttene  som ble døpt på pinsedagen i år 33, hadde studert Guds Ord grundig, og at de tilhørte en nasjon som var innviet til Jehova. De viste i tillegg at de tok tilbedelsen av Gud på alvor – noen av dem hadde reist langt for å være til stede ved denne årlige høytiden. Etter at de hadde forstått de viktige sannhetene om Jesu Kristi rolle i gjennomføringen av Guds hensikt, var de klare til å fortsette å tjene Gud – men nå som døpte etterfølgere av Kristus.

16. Hvordan viste de første kristne at de hadde en selvoppofrende innstilling?

¹⁶ Det er tydelig at Jehova velsignet denne folkemengden. Beretningen forteller: «Alle som ble troende, holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendelene og eiendommene sine og delte ut pengene til alle, alt etter hva hver enkelt trengte.» f (Apg 2:44, 45) Alle de sanne kristne ønsker uten tvil å ha den samme kjærlige og selvoppofrende innstillingen.

17. Hvilke skritt må man ta for å bli kvalifisert til å bli døpt?

¹⁷ For å kunne bli innviet og døpt som en kristen er det ifølge Bibelen flere viktige skritt man må ta. Man må ta til seg kunnskap fra Guds Ord. (Joh 17:3) Man må vise tro og vise at man oppriktig angrer på feil man har gjort tidligere i livet. (Apg 3:19) Deretter må man vende om og begynne å gjøre gode gjerninger som er i samsvar med Guds vilje. (Rom 12:2; Ef 4:23, 24) Etter disse skrittene innvier man seg til Gud i bønn og blir døpt. – Matt 16:24; 1. Pet 3:21.

18. Hvilket privilegium har døpte disipler av Kristus fått?

¹⁸ Er du en innviet, døpt disippel av Jesus Kristus? Hvis du er det, kan du virkelig være glad for det privilegiet du har fått. I likhet med de kristne i det første århundre, som ble fylt med hellig ånd, kan du bli brukt til å vitne grundig og gjøre Jehovas vilje.