1–3. Hva ser Peter i et syn, og hvorfor er det viktig å forstå hva synet betyr?

 ÅRET er 36 evt. Peter har i noen dager vært gjest i et hus ved havet i byen Joppe. I den varme høstsolen har han gått opp på det flate taket for å be. Det at han er villig til å bo i dette huset, viser til en viss grad at han ikke har fordommer. Huseieren, en mann som heter Simon, er nemlig garver, og det er ikke alle jøder som ville ha bodd hos en slik mann. a Peter kommer likevel snart til å lære noe viktig om at Jehova ikke gjør forskjell på folk.

² Mens Peter ber, kommer han i transe. Det han får se i et syn, ville ha sjokkert enhver jøde. Han ser noe som ser ut som en stor linduk, komme ned fra himmelen, og i den er det dyr som ifølge Loven er urene. Peter blir bedt om å slakte og spise, men han svarer: «Jeg har aldri spist noe besmittet og urent.» Hele tre ganger får han befalingen: «Slutt med å kalle det som Gud har renset, for urent.» (Apg 10:14–16) Dette synet gjør Peter forvirret, men bare for en kort stund.

³ Hva betydde det synet Peter fikk? Det er viktig at vi forstår det, for dette synet lærer oss en grunnleggende sannhet om hvordan Jehova ser på mennesker. Som sanne kristne kan vi ikke vitne grundig om Guds rike hvis vi ikke ser på våre medmennesker på samme måte som Jehova gjør. For å forstå hva Peters syn betyr, må vi se nærmere på de viktige hendelsene i forbindelse med synet.

4, 5. Hvem var Kornelius, og hva skjedde en gang mens han ba?

⁴ Peter visste ingenting om at en mann som het Kornelius, dagen før hadde fått et syn fra Gud. Denne mannen bodde i Cæsarea, omkring fem mil nord for Joppe. Han var offiser i den romerske hæren og «var gudfryktig». b Han var også en god familiefar, for han «tilba Gud sammen med hele sin husstand». Kornelius var ikke en jødisk  proselytt, men en uomskåret ikke-jøde. Likevel brydde han seg om fattige jøder, og han ga dem materiell hjelp. Denne oppriktige mannen «ba ofte inderlige bønner til Gud». – Apg 10:2.

⁵ Omkring klokken tre om ettermiddagen ba Kornelius til Gud. Da fikk han et syn der en engel sa til ham: «Gud har lagt merke til dine bønner og de gavene du har gitt til de fattige.» (Apg 10:4) Kornelius sendte så noen menn for å hente apostelen Peter, slik engelen hadde gitt ham beskjed om. Som en uomskåret ikke-jøde skulle Kornelius nå gå inn gjennom en dør som tidligere hadde vært stengt for ham. Han skulle få høre budskapet om frelse.

6, 7. (a) Fortell en opplevelse som viser at Gud besvarer bønnene til oppriktige mennesker som ønsker å bli kjent med ham. (b) Hva viser slike opplevelser?

⁶ Besvarer Gud bønnene til oppriktige mennesker i dag som ønsker å bli kjent med ham? Tenk over denne opplevelsen: En kvinne i Albania tok imot et nummer av Vakttårnet som inneholdt en artikkel om barneoppdragelse. c Hun sa til den forkynneren som kom til henne: «Du vil ikke tro det, men jeg ba nettopp til Gud om hjelp til å oppdra døtrene mine. Og han sendte deg! Det var akkurat det jeg trengte!» Kvinnen og døtrene hennes begynte å studere Bibelen, og senere begynte også mannen hennes å studere.

⁷ Er dette et enkelttilfelle? Slett ikke! Slike hendelser finner sted om og om igjen over hele verden – altfor ofte til at det kan forklares som tilfeldigheter. Hva forteller det oss? For det første viser det at Jehova svarer når oppriktige mennesker ber til ham. (1. Kong 8:41–43; Sal 65:2) For det andre viser det at englene støtter oss i forkynnelsesarbeidet. – Åp 14:6, 7.

8, 9. Hva sa den hellige ånd til Peter, og hvordan reagerte han?

⁸ Mens Peter fortsatt var oppe på taket  og «var forvirret og lurte på hva det synet han hadde sett, skulle bety, kom de mennene som var sendt av Kornelius». (Apg 10:17) Ville Peter, som tre ganger hadde nektet å spise mat som ifølge Loven var uren, være villig til å bli med disse mennene og gå inn i huset til en ikke-jøde? På en eller annen måte brukte Gud den hellige ånd for å vise Peter hva Han ville at han skulle gjøre. Det ble sagt til Peter: «Det er tre menn her som spør etter deg. Reis deg, gå ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» (Apg 10:19, 20) Synet av de urene dyrene forberedte uten tvil Peter på å la seg lede av den hellige ånd.

⁹ Da Peter fikk høre at Kornelius hadde fått beskjed fra Gud om å sende bud etter ham, ba han de ikke-jødiske sendebudene om å «komme inn og være hans gjester». (Apg 10:23a) Den lydige apostelen hadde allerede begynt å justere sitt syn etter Guds vilje.

10. Hvordan leder Jehova sitt folk, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

¹⁰ Den dag i dag leder Jehova sitt folk gradvis framover. (Ordsp 4:18) Ved sin hellige ånd leder han «den trofaste og kloke slave». (Matt 24:45) Av og til blir vår forståelse av Guds Ord gjort klarere eller det blir gjort visse organisasjonsmessige forandringer. Det er klokt av oss å spørre oss selv: Hvordan reagerer jeg på slike justeringer? Underordner jeg meg Guds ånds ledelse i slike spørsmål?

11, 12. Hva gjorde Peter da han kom til Cæsarea, og hva hadde han lært?

¹¹ Dagen etter at Peter fikk synet, dro han til Cæsarea sammen med ni andre – Kornelius’ tre sendebud og seks jødiske brødre fra Joppe. (Apg 11:12) Kornelius ventet Peter, så han hadde samlet «slektninger og nære venner» – som høyst sannsynlig var hedninger. (Apg 10:24) Da Peter kom fram, gjorde han noe som tidligere ville ha vært utenkelig for ham – han gikk inn i huset til en hedning, en uomskåret ikke-jøde! Peter sa: «Dere vet godt at det ikke er tillatt for en jøde å være sammen med eller besøke noen som tilhører et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske besmittet eller urent.» (Apg 10:28) Peter forsto nå at det synet han hadde fått, ikke bare skulle lære ham hva slags mat man kunne spise. Han skulle «ikke ... kalle noe menneske [ikke engang en ikke-jøde] besmittet».

¹² Det var en forsamling som fulgte interessert med når Peter talte. «Nå er vi alle samlet framfor Gud for å høre alt det Jehova har pålagt deg å si», sa Kornelius. (Apg 10:33) Hvordan ville du ha reagert hvis en interessert sa dette til deg? Peter innledet med disse viktige ordene: «Nå skjønner jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men han tar imot  alle som har dyp respekt for ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører.» (Apg 10:34, 35) Peter hadde lært at avstamning, nasjonalitet eller andre ytre faktorer ikke har noe å si for hvordan Gud ser på mennesker. Peter fortsatte talen med å forkynne om Jesu tjeneste, død og oppstandelse.

13, 14. (a) Hva var det som var så spesielt da Kornelius og andre ikke-jøder ble omvendt i år 36? (b) Hvorfor må vi aldri dømme noen etter det vi ser?

¹³ Nå skjedde det noe helt spesielt: «Mens Peter fortsatt snakket», kom den hellige ånd over «folk fra nasjonene». (Apg 10:44, 45) Vi finner ingen andre eksempler i Bibelen på at noen fikk den hellige ånd før de ble døpt. Peter forsto at dette var et tegn på Guds godkjennelse, og han ga beskjed om «at de [denne gruppen av ikke-jøder] skulle bli døpt». (Apg 10:48) Omvendelsen av disse ikke-jødene i år 36 markerte slutten på den perioden da jødene hadde stått i et spesielt forhold til Gud. (Dan 9:24–27) Da Peter tok ledelsen ved denne anledningen, brukte han den tredje og siste av «nøklene til himmelens rike». (Matt 16:19) Denne nøkkelen åpnet døren for uomskårne ikke-jøder, slik at de kunne bli åndssalvede kristne.

¹⁴ Vi som er forkynnere av Riket i dag, vet at ‘Gud ikke gjør forskjell på folk’. (Rom 2:11) Han vil at «alle slags mennesker skal bli frelst». (1. Tim 2:4) Så vi må aldri dømme noen etter det vi ser. Vårt oppdrag går ut på å vitne grundig om Guds rike, og det innebærer å forkynne for alle mennesker, uansett etnisk tilhørighet, nasjonalitet, utseende eller religiøs bakgrunn.

15, 16. Hvorfor begynte noen jødekristne å kritisere Peter, og hvordan forsvarte han det han hadde gjort?

¹⁵ Peter satte kursen mot Jerusalem – uten tvil ivrig etter å fortelle om det som hadde skjedd. Men nyheten om at uomskårne ikke-jøder hadde «tatt imot Guds ord», nådde tydeligvis fram før ham, for like etter at han var kommet dit, «begynte ... de som var tilhengere av omskjærelsen, å kritisere ham». De var opprørt fordi han «gikk inn i huset til menn som ikke var omskåret, og spiste sammen med dem». (Apg 11:1–3) Saken handlet ikke om at ikke-jøder hadde blitt disipler av Jesus. Problemet var at de jødiske disiplene insisterte på at ikke-jøder måtte holde Loven – innbefattet det den sa om omskjærelse – for å tilbe Jehova på en akseptabel måte. Det var tydeligvis vanskelig for noen jødiske disipler å gi slipp på Moseloven.

¹⁶ Hvordan forsvarte Peter det han hadde gjort? Ifølge Apostlenes gjerninger 11:4–16 la han fram fire beviser for at det som hadde skjedd,  ble ledet av Gud: (1) det synet han hadde fått fra Gud (versene 4–10), (2) den hellige ånds befaling (versene 11, 12), (3) engelens besøk hos Kornelius (versene 13, 14) og (4) det at ikke-jøder hadde fått den hellige ånd (versene 15, 16). Peter avsluttet med et tankevekkende spørsmål: «Når altså Gud ga dem [troende ikke-jøder] den samme gaven [den hellige ånd] som han ga oss [jødene] som har kommet til tro på Herren Jesus Kristus – hvordan kunne da jeg hindre Gud?» – Apg 11:17.

17, 18. (a) Hvordan var det Peter sa, en prøve for de jødiske kristne? (b) Hvorfor kan det være en utfordring å bevare enheten i menigheten, og hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

¹⁷ Det Peter sa, var en avgjørende prøve for disse jødekristne. Ville de kvitte seg med ethvert spor av fordommer og ta imot de nydøpte ikke-jødene som sine kristne trosfeller? Beretningen sier: «Da de [apostlene og andre jødekristne] hørte dette, kom de ikke med flere innvendinger, og de æret Gud og sa: ‘Så har da Gud også gitt folk fra nasjonene mulighet til å angre og få liv.’» (Apg 11:18) Denne positive innstillingen førte til at enheten i menigheten ble bevart.

¹⁸ Det kan være en utfordring å bevare enheten i dag, for de sanne kristne kommer fra «alle nasjoner og stammer og folk og språk». (Åp 7:9) Mange menigheter består derfor av mennesker med forskjellig etnisk tilhørighet, kultur og bakgrunn. Vi bør spørre oss selv: Har jeg virkelig kvittet meg med alle fordommer? Har jeg bestemt meg for at ikke noe av det som skaper splittelse i denne verden – deriblant nasjonalisme, patriotisme, kulturstolthet og rasisme – skal få påvirke den måten jeg behandler mine kristne brødre og søstre på? Husk hva som skjedde med Peter (Kefas) noen år etter at de første uomskårne ikke-jøder ble omvendt. Han lot seg påvirke av andres fordommer og «holdt seg unna» ikke-jødiske kristne. Paulus måtte derfor irettesette ham. (Gal 2:11–14) La oss alltid være på vakt mot den faren som fordommer utgjør.

19. Hvem forkynte de jødiske kristne i Antiokia for, og hva ble resultatet?

¹⁹ Begynte Jesu etterfølgere å forkynne for uomskårne ikke-jøder? Legg merke til hva som senere skjedde i Antiokia i Syria. d Denne byen hadde en stor jødisk koloni, men det var få konflikter mellom jøder og ikke-jøder der. Den gode atmosfæren i byen utgjorde et godt grunnlag for forkynnelse for ikke-jøder. Det var her noen jødiske disipler begynte å forkynne det gode budskap «for dem som snakket gresk». (Apg 11:20) De forkynte ikke bare for gresktalende jøder, men også for uomskårne ikke-jøder. Jehova velsignet arbeidet, og «mange ble troende». – Apg 11:21.

20, 21. Hvordan viste Barnabas at han var beskjeden, og hvordan kan vi vise en lignende beskjedenhet i vår tjeneste?

²⁰ Menigheten i Jerusalem sendte Barnabas til Antiokia for at han skulle forkynne for de mottagelige menneskene der. Men interessen var så stor at han måtte ha hjelp. Hvem var vel bedre i stand til å hjelpe ham enn Saulus, som skulle bli en apostel for nasjonene? (Apg 9:15; Rom 1:5) Ville Barnabas se på Saulus som en konkurrent? Nei, Barnabas viste at han var en beskjeden mann. Han tok initiativet til å reise til Tarsus, finne Saulus og ta ham med tilbake til Antiokia, slik at han kunne hjelpe til. I ett år samarbeidet de om å bygge opp menigheten der. – Apg 11:22–26a.

²¹ Hvordan kan vi vise beskjedenhet når vi utfører vår tjeneste? Denne egenskapen innebærer at vi innser våre begrensninger. Alle har sine sterke og sine svake sider. Noen er for eksempel flinke til å forkynne uformelt eller fra hus til hus, men synes kanskje det er vanskelig å foreta gjenbesøk eller å starte bibelstudier. Kanskje du kan be om hjelp hvis du ønsker å forbedre visse sider ved tjenesten din. Hvis du gjør det, vil du sannsynligvis oppnå bedre resultater og få større glede i tjenesten. – 1. Kor 9:26.

22, 23. Hvordan ga brødrene i Antiokia uttrykk for sin broderkjærlighet, og hvordan gjør Guds folk det samme i dag?

²² Det var i Antiokia at «disiplene ved Guds ledelse for første gang ble kalt kristne». (Apg 11:26b) Dette gudgitte navnet er en god beskrivelse av Kristi disipler. Etter hvert ble stadig flere fra nasjonene kristne. Ble de jødiske og de ikke-jødiske kristne knyttet sammen i et forent brorskap? Tenk over hva som skjedde da det inntraff en alvorlig matmangel  omkring år 46. e Matmangel var noe som gikk hardt ut over de fattige, siden de verken hadde oppsparte midler eller ekstra mat. Under denne matmangelen hadde de jødekristne som bodde i Judea, behov for hjelpeforsyninger, for mange av dem var sannsynligvis fattige. Da brødrene i Antiokia – deriblant de ikke-jødiske kristne – fikk høre om dette behovet, sendte de «nødhjelp til brødrene i Judea». (Apg 11:29) For et flott uttrykk for broderkjærlighet!

²³ Det forholder seg på samme måte blant Guds folk i dag. Når vi hører at våre brødre og søstre er i nød – enten i vårt eget område eller i et annet land – gjør vi det vi kan for å hjelpe dem. Utvalget ved de forskjellige avdelingskontorene sørger raskt for at det blir opprettet nødhjelpsutvalg som kan hjelpe trosfeller som blir rammet av naturkatastrofer, for eksempel orkaner, jordskjelv og tsunamier. All slik nødhjelp viser at vi tilhører et ekte brorskap. – Joh 13:34, 35; 1. Joh 3:17.

24. Hvordan kan vi vise at vi forstår betydningen av det synet Peter fikk?

²⁴ Som sanne kristne forstår vi betydningen av det synet Peter fikk på et hustak i Joppe i det første århundre. Vi tilber en Gud som ikke gjør forskjell på folk. Han ønsker at vi skal vitne grundig om hans rike. Det innebærer at vi må forkynne for alle mennesker, uansett etnisk tilhørighet, nasjonal bakgrunn eller sosial status. La oss derfor være fast bestemt på å gi alle som vil høre, mulighet til å reagere positivt på det gode budskap. – Rom 10:11–13.