1–4. Hvilken vanskelig situasjon er Peter i, og hva ville du ha følt hvis du hadde vært i samme situasjon?

 DEN massive jernporten smeller igjen bak Peter. Mellom to romerske fangevoktere blir han ført til cellen i lenker. Der blir han værende i mange lange timer, kanskje i flere dager, uten å vite hva som kommer til å skje med ham. Det er ikke mye annet han har å feste blikket på enn murene, gitteret, lenkene og fangevokterne.

² Det ser dystert ut for Peter. Kong Herodes Agrippa 1. ønsker å få tatt livet av ham. a Etter påsken vil han føre Peter fram for folket. Dødsdommen over ham skal være en gave til folket for å glede dem. Dette er ikke noen tom trussel. En av de andre apostlene – Jakob – har nylig blitt henrettet av den samme herskeren.

³ Det er kvelden før den planlagte henrettelsen. Hva tenker Peter der han sitter i den mørke fengselscellen? Tenker han på at Jesus noen år tidligere sa til ham at han en dag kom til å bli bundet og ført dit han ikke ville – til sin død? (Joh 21:18, 19) Han lurer kanskje på om den tiden nå har kommet.

⁴ Hva ville du ha følt hvis du hadde vært i samme situasjon som Peter? Mange ville sikkert ha gitt opp og tenkt at situasjonen var håpløs. Men er det egentlig noen som helst situasjon som virkelig er håpløs for en sann etterfølger av Jesus Kristus? Hva kan vi lære av hvordan Peter og hans kristne trosfeller reagerte når de ble forfulgt? La oss se.

5, 6. (a) Hvorfor og hvordan angrep kong Herodes Agrippa 1. den kristne menighet? (b) Hvorfor var Jakobs død en prøve for menigheten?

⁵ Som vi så i det forrige kapitlet, skjedde det en spennende utvikling i den kristne menighet da den ikke-jødiske Kornelius og familien hans ble omvendt. Men ikke-kristne jøder må ha blitt sjokkert over å få vite  at mange jødiske kristne nå tilba Gud helt åpenlyst sammen med ikke-jøder.

⁶ Herodes, en utspekulert politiker, så dette som en mulighet til å smiske med jødene, så han begynte å behandle de kristne dårlig. Han hadde sikkert hørt at apostelen Jakob sto Jesus Kristus spesielt nær. Beretningen forteller: «Han sørget for at Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd.» (Apg 12:2) Det var en stor prøve for menigheten. Jakob var en av de tre som hadde vært vitne til Jesu forvandling og flere mirakler som de andre apostlene ikke hadde sett. (Matt 17:1, 2; Mark 5:37–42) Jesus hadde kalt Jakob og hans bror Johannes «tordensønner» på grunn av deres brennende engasjement. (Mark 3:17) Så nå hadde menigheten mistet en modig, trofast forkynner og en høyt elsket apostel.

7, 8. Hvordan reagerte menigheten da Peter ble kastet i fengsel?

⁷ Som Agrippa hadde håpet, likte jødene at Jakob ble henrettet. Det fikk ham til å forfølge Peter også. Som beskrevet i begynnelsen av kapitlet fikk han Peter kastet i fengsel. Men han husket sannsynligvis at apostlene tidligere var blitt utfridd mirakuløst da de satt i fengsel, slik vi drøftet i kapittel 5. Nå tok han ingen sjanser, så han sørget for at Peter var lenket mellom 2 fangevoktere, og at 16 vakter arbeidet skift døgnet rundt for å passe på at han ikke rømte. Hvis han gjorde det, ville vaktene få den straffen som det var meningen at han skulle få. Hva kunne Peters trosfeller gjøre i en slik situasjon?

⁸ Menigheten visste godt hva som måtte gjøres. I Apostlenes gjerninger 12:5 leser vi: «Mens Peter satt i fengsel, ba menigheten inderlig til Gud for ham.» Ja, de ba oppriktige, inderlige bønner for sin kjære bror.  Jakobs død hadde ikke gjort dem motløse, og den hadde heller ikke fått dem til å tro at det ikke nytter å be. Bønn har stor betydning i Jehovas øyne. Han besvarer bønner som er i samsvar med hans vilje. (Hebr 13:18, 19; Jak 5:16) Dette er noe de kristne i vår tid bør huske på.

9. Hva kan vi lære av Peters trosfeller når det gjelder bønn?

⁹ Vet du om noen brødre og søstre som gjennomgår store prøvelser? De blir kanskje utsatt for forfølgelse, naturkatastrofer eller forbud fra myndighetene. Ber du inderlige bønner for dem? Du vet kanskje også om noen som sliter med ting som ikke så lett blir lagt merke til, for eksempel problemer i familien, nedtrykthet eller noe annet som er en prøve på troen deres. Hvis du tar deg tid til å tenke litt før du ber, kommer du kanskje på mange som du kan nevne ved navn når du vender deg til Jehova, han «som hører bønner». (Sal 65:2) Du ønsker jo sikkert at dine brødre og søstre skal be for deg hvis du skulle oppleve vanskelige tider.

10, 11. Beskriv hvordan Jehovas engel utfridde Peter av fengselet.

¹⁰ Var Peter redd for hvordan det skulle gå? Det vet vi ikke, men den siste natten han var i fengselet, sov han i hvert fall tungt mellom de to fangevokterne. Som den troende mannen han var, visste han tydeligvis at uansett hvordan morgendagen kom til å bli, var han trygg hos Jehova. (Rom 14:7, 8) Men Peter kunne umulig ha forestilt seg hva som skulle skje. Plutselig ble hele cellen opplyst av et skinnende lys. Der sto det en engel som vaktene åpenbart ikke kunne se. Han vekket Peter og ba ham skynde seg. Og lenkene rundt hendene hans – de som hadde virket så solide – falt rett av!

 ¹¹ Engelen ga Peter en rekke korte og konsise instrukser: «Skynd deg, stå opp! ... Kle på deg og ta på deg sandalene ... Ta på deg kappen din.» Peter gjorde som han ble bedt om. Til slutt sa engelen: «Følg etter meg.» Og Peter fulgte etter ham. De gikk ut av cellen, rett forbi vaktpostene utenfor og fortsatte lydløst videre til den massive jernporten. Hvordan skulle de komme seg gjennom den? Hvis Peter lurte på det, tok det ikke lang tid før han fikk svar. Idet de nærmet seg porten, «åpnet [den] seg for dem av seg selv». Før Peter visste ordet av det, hadde de gått gjennom porten og var ute på gaten, og så forlot engelen ham. Der sto Peter, og nå gikk det opp for ham at alt dette virkelig hadde skjedd. Det var ikke noe syn. Han var fri! – Apg 12:7–11.

12. Hvorfor er det oppmuntrende å tenke på at Jehova utfridde Peter?

¹² Er det ikke oppmuntrende å tenke på at Jehova har ubegrenset makt til å utfri sine tjenere? Peter ble holdt som fange av en konge som hadde datidens sterkeste verdensmakt i ryggen. Likevel kunne han gå rett ut av fengselet! Sant nok utfører ikke Jehova slike mirakler for alle sine tjenere. Han gjorde det ikke for Jakob. Senere gjorde han det heller ikke for Peter, da det som Jesus hadde forutsagt om ham, gikk i oppfyllelse. Og de kristne i vår tid regner ikke med å bli mirakuløst utfridd. Men likevel vet vi at Jehova ikke har forandret seg. (Mal 3:6) Gjennom sin Sønn skal han snart utfri utallige millioner av det mest nådeløse av alle fengsler – døden. (Joh 5:28, 29) Dette løftet kan virkelig gjøre oss modige og tapre når vi møter prøvelser.

13–15. (a) Hvordan reagerte de som var samlet i Marias hus, da Peter kom dit? (b) Hva fokuserer Apostlenes gjerninger på herfra, men hva kan vi være sikre på når det gjelder Peter?

¹³ Peter sto ute på gaten i mørket og lurte på hvor han skulle gå. Så bestemte han seg. Like i nærheten bodde det en kristen kvinne som het Maria. Hun var sannsynligvis en velstående enke, for hun eide et hus som var stort nok til at en menighet kunne samles der. Hun var mor til Johannes Markus, som her blir nevnt for første gang i Apostlenes gjerninger, og som med tiden ble som en sønn for Peter. (1. Pet 5:13) Selv om det var sent på natten, var mange i menigheten samlet i Marias hus og ba inderlige bønner. De ba sikkert om at Peter måtte bli løslatt – men de var ikke forberedt på at Jehova skulle besvare bønnene på den måten han gjorde!

¹⁴ Peter banket på døren til portrommet, som førte inn til en gårdsplass foran huset. En tjenestejente som het Rode – et vanlig gresk navn som betyr «rose» – kom til porten. Hun kunne ikke tro sine egne ører. Det var Peters stemme! Hun ble så glad at hun glemte å åpne porten og lot Peter bli stående der. Hun løp tilbake til huset, hvor hun forsøkte  å overbevise menigheten om at Peter sto utenfor. De sa at hun var gal, men hun var ikke den typen som ga seg så lett. Hun sto på sitt. Noen mente da at det kunne være en engel som representerte Peter. (Apg 12:12–15) Peter ble stående der og banke på helt til de endelig kom og åpnet for ham.

¹⁵ «De åpnet døren, og da de så at det var ham, ble de svært forundret.» (Apg 12:16) De ble så glade at Peter måtte be dem om å dempe seg, slik at han kunne fortelle hva som hadde skjedd. Han ba dem fortelle det videre til disippelen Jakob og de andre brødrene, og han kom seg så av gårde til et annet sted før Herodes’ soldater fant ham. Peter fortsatte sin trofaste tjeneste på et tryggere sted. Bortsett fra at han blir nevnt i forbindelse med spørsmålet om omskjærelse, i Apostlenes gjerninger, kapittel 15, hører vi ikke mer om ham i denne beretningen. Herfra fokuserer Apostlenes gjerninger på apostelen Paulus’ virksomhet og reiser. Men vi kan være sikre på at Peter styrket sine brødre og søstres tro overalt hvor han kom. Da han forlot dem som var samlet i Marias hus, følte de seg helt sikkert veldig oppmuntret.

16. Hvorfor kan vi glede oss til det som ligger foran oss?

¹⁶ Av og til gir Jehova sine tjenere mer enn de kan forestille seg, og da opplever de en utrolig glede og lykke. Det var slik Peters åndelige brødre og søstre følte det den natten. Vi kan også føle det slik når vi opplever at Jehova velsigner oss. (Ordsp 10:22) I framtiden vil vi få oppleve at alle Jehovas løfter blir oppfylt overalt på jorden. Det kommer til å overgå alt det vi kan forestille oss i dag. Så lenge vi er trofaste, har vi derfor mye å glede oss til.

17, 18. Hva var bakgrunnen for at Herodes ble smigret?

¹⁷ Herodes Agrippa ble også overrasket over at Peter hadde sluppet unna – men for ham var det ikke noen gledelig overraskelse. Han ga straks ordre om at det skulle letes grundig etter Peter, og så ble vaktene forhørt. Han befalte at de skulle «føres bort og straffes», noe som sannsynligvis betydde at de ble henrettet. (Apg 12:19) Han var absolutt ikke en medfølende eller barmhjertig mann. Ble han noen gang straffet for sin grusomhet?

¹⁸ Herodes følte seg kanskje ydmyket da han ikke lyktes med å henrette Peter, men det varte ikke så lenge. Det oppsto en diplomatisk situasjon som gjorde at noen av fiendene hans måtte be om fred, og kongen var helt sikkert ivrig etter å tale til en stor folkemengde. Lukas forteller at Herodes forberedte seg ved å ta på seg «et kongelig festantrekk». Den jødiske historieskriveren Josefus skriver at Herodes’ drakt var vevd i sølv, så når lyset falt på kongen, var det som om han ble  opplyst av herlighet. Oppblåst av sin egen arroganse holdt han så en tale. Folkemengden smigret ham ved å rope: «Det er en gud som taler, og ikke et menneske!» – Apg 12:20–22.

19, 20. (a) Hvorfor ble Herodes Agrippa straffet av Jehova? (b) Hvorfor kan beretningen om Herodes’ plutselige død være til trøst for oss?

¹⁹ Det var bare Gud som fortjente en slik ære, og han fulgte med! Herodes kunne ha unngått det som så rammet ham. Han kunne ha irettesatt folkemengden eller i hvert fall sagt seg uenig med den. I stedet ble han et levende eksempel på sannheten i ordtaket: «Stolthet fører til fall.» (Ordsp 16:18) «I samme øyeblikk straffet Jehovas engel ham», og denne oppblåste, selvopptatte herskeren led en grusom død: «Han ble oppspist av ormer og døde.» (Apg 12:23) Også Josefus sier at Agrippa plutselig ble rammet av ulykke, og tilføyer at kongen gikk ut fra at han kom til å dø fordi han hadde akseptert folkemengdens smiger. Josefus skriver at det gikk fem døgn før Agrippa døde. b

²⁰ Av og til kan det virke som om noen kan gjøre seg skyldig i all slags ondskap uten å bli straffet for det. Det bør ikke overraske oss, for vi vet at «hele verden er i den ondes makt». (1. Joh 5:19) Likevel hender det at trofaste tjenere for Gud blir opprørt når det ser ut til at de onde ikke blir straffet. Det er en av grunnene til at beretninger som denne kan trøste oss. Vi ser at Jehova griper inn, og det minner alle hans tjenere om at han elsker rettferdighet. (Sal 33:5) Før eller senere kommer hans rettferdighet til å seire.

21. Hva er det viktigste vi kan lære av Apostlenes gjerninger, kapittel 12, og hvorfor er denne beretningen så oppmuntrende?

²¹ Denne beretningen avsluttes med noe som er veldig oppmuntrende: «Jehovas ord fortsatte å ha framgang og ble spredt vidt omkring.» (Apg 12:24) Denne rapporten om forkynnelsesarbeidets framgang kan minne oss om den måten Jehova har velsignet det samme arbeidet på i nyere tid. Beretningen i Apostlenes gjerninger, kapittel 12, handler ikke først og fremst om at én apostel døde og en annen ble utfridd. Den handler om Jehova og om hva han gjorde for å hindre Satan i å knuse den kristne menighet og stanse forkynnelsesarbeidet. Disse angrepene mislyktes. Ja, alle slike angrep er dømt til å mislykkes. (Jes 54:17) De som derimot stiller seg på Jehovas og Jesu Kristi side, deltar i et arbeid som aldri kommer til å mislykkes. Er det ikke oppmuntrende å vite det? For et stort privilegium det er å være med på å utbre «Jehovas ord» i vår tid!