1, 2. (a) Hvilken fare møter Paulus og reisefellene hans i Efesos? (b) Hva skal vi ta for oss i dette kapitlet?

 DET er fullt kaos i Efesos. Folk stormer gjennom gatene mens de roper og skriker. En rasende folkemengde har samlet seg, og hele byen er i opprør. To av Paulus’ reisefeller blir grepet og slept bort. Den brede gaten med søyleganger på begge sider, hvor forretningene og verkstedene ligger, blir raskt tømt idet den desperate folkemengden blir større og stormer inn i byens store amfiteater, som har plass til 25 000 tilskuere. De fleste vet ikke engang hva det hele dreier seg om, men de har en anelse om at templet deres og deres høyt elskede gudinne Artemis er i fare. Rasende roper de om og om igjen: «Stor er efesernes Artemis!» – Apg 19:34.

² Nok en gang ser vi et eksempel på at Satan prøver å bruke pøbelflokker for å stanse utbredelsen av det gode budskap om Guds rike. Trusler om vold er naturligvis ikke den eneste taktikken han bruker. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan han på mange måter forsøkte å stoppe de første kristnes arbeid og å svekke enheten deres. Men vi skal også se at metodene hans slo feil, for «Jehovas ord fortsatte å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft». (Apg 19:20) Hvorfor klarte de kristne å seire over Satan? Av samme grunn som de klarer det i dag. Seieren tilhører selvfølgelig Jehova, ikke oss. Men i likhet med de første kristne må vi gjøre vår del. Med Jehovas ånds hjelp kan vi utvikle egenskaper som vil hjelpe oss til å fullføre vår tjeneste. La oss først se nærmere på Apollos’ eksempel.

3, 4. Hva manglet Apollos, og hva gjorde Akvilas og Priskilla med det?

³ Mens Paulus var på vei til Efesos på sin tredje misjonsreise, kom det en jøde dit som het Apollos. Han var fra den berømte byen Alexandria i Egypt. Det var mye godt å si om ham. Han var veltalende, han var «godt kjent i Skriftene», og dessuten var han «glødende på grunn  av ånden». Ivrig som han var, forkynte han frimodig for jødene i synagogen. – Apg 18:24, 25.

⁴ Akvilas og Priskilla hørte Apollos forkynne. De syntes sikkert det var spennende å høre ham undervise «på en nøyaktig måte om Jesus». Det han sa om Jesus, stemte. Men de oppdaget snart at han hadde en mangelfull forståelse. Han «kjente bare til Johannes’ dåp». Dette kristne ekteparet, som levde enkelt og var teltmakere av yrke, ble ikke skremt av at Apollos var så veltalende og høyt utdannet. I stedet «tok de ham med seg og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham». (Apg 18:25, 26) Og hvordan reagerte Apollos på det? Han viste tydeligvis ydmykhet – en av de viktigste egenskapene en kristen kan ha.

5, 6. Hvorfor kunne Jehova bruke Apollos i større utstrekning, og hva kan vi lære av Apollos?

⁵ Fordi Apollos tok imot hjelpen fra Akvilas og Priskilla, ble han en dyktigere tjener for Jehova. Han dro til Akaia, hvor han var «til stor hjelp» for brødrene. Han forkynte også med godt resultat for de jødene der i området som mente at Jesus ikke var den forutsagte Messias. Lukas skriver: «Med stor styrke beviste han ... offentlig at jødene tok feil, og han viste dem ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.» (Apg 18:27, 28) Ja, Apollos var til stor hjelp for brødrene. I likhet med Paulus bidro han sterkt til at Jehovas ord fortsatte å virke med stadig større kraft. Hva kan vi lære av hans eksempel?

⁶ Ydmykhet er en egenskap som alle kristne må utvikle. Vi har alle forskjellige gaver – enten det er snakk om naturlige evner, erfaring eller kunnskap vi har fått. Men vår ydmykhet må være større enn de gavene vi har. Hvis ikke, kan evnene våre skape problemer for oss. Vi kan risikere å bli grobunn for et giftig ugress – stolthet. (1. Kor 4:7; Jak 4:6) Hvis vi virkelig er ydmyke, vil vi gå inn for å sette andre høyere enn oss selv. (Fil 2:3) Vi vil ikke ta det ille opp hvis vi blir korrigert, og vi vil heller ikke ha noe imot å bli undervist av andre. Vi vil på ingen måte være stolte og tviholde på våre egne meninger hvis vi får vite at den hellige ånd har ledet organisasjonen til å gjøre ting på annen måte enn tidligere. Så lenge vi fortsetter å være ydmyke, kan Jehova og hans Sønn bruke oss. – Luk 1:51, 52.

7. Hvordan var Paulus og Apollos gode eksempler når det gjelder å vise ydmykhet?

⁷ Ydmykhet vil også hjelpe oss til å ikke konkurrere med hverandre. Kan du forestille deg hvor ivrig Satan må ha vært etter å skape splittelse blant de første kristne? Det ville virkelig ha vært en seier for ham hvis to så dynamiske personligheter som Apollos og Paulus hadde begynt å konkurrere om å være den viktigste i menigheten. Det hadde  vært lett for dem å gjøre det. I Korint hadde nemlig noen kristne begynt å si: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sa: «Jeg til Apollos.» Oppmuntret Paulus og Apollos vennene i menigheten til å ha slike splittende meninger? Nei! Paulus sa ydmykt at Apollos utførte et viktig arbeid, og han ga ham flere tjenesteoppdrag. Apollos på sin side fulgte Paulus’ veiledning. (1. Kor 1:10–12; 3:6, 9; Tit 3:12, 13) For et godt eksempel på ydmykt samarbeid!

8. Hvilken rute fulgte Paulus da han reiste tilbake til Efesos, og hvorfor?

⁸ Paulus hadde sagt at han ville komme tilbake til Efesos, og det gjorde han. a (Apg 18:20, 21) Men legg merke til hvordan han kom tilbake. Sist vi hørte om ham, var han i Antiokia i Syria. For å komme til Efesos kunne han ha reist det korte stykket til Selevkia, gått om bord i et skip og seilt direkte dit han skulle. I stedet reiste han «gjennom innlandet». Den ruten Paulus fulgte, blir beskrevet i Apostlenes gjerninger 18:23 og 19:1 og var, ifølge en beregning, på omkring 160 mil! Hvorfor valgte Paulus en slik krevende reiserute? Fordi han hadde som mål å ‘styrke alle disiplene’. (Apg 18:23) Hans tredje misjonsreise ville i likhet med de to forrige kreve mye av ham, men han syntes det var verdt det. I dag har kretstilsynsmenn og deres koner den samme holdningen. Er vi ikke glade for at de viser slik selvoppofrende kjærlighet?

9. Hvorfor måtte noen disipler bli døpt på nytt, og hva kan vi lære av dem?

⁹ Da Paulus kom til Efesos, traff han omkring tolv disipler av døperen Johannes. De var blitt døpt med Johannes’ dåp, men den var ikke gyldig lenger. Det så dessuten ut til at de visste lite eller ingenting om den hellige ånd. Paulus sørget for at de fikk den rette forståelsen, og i likhet med Apollos var de ydmyke og ivrige etter å lære. Etter at de var blitt døpt i Jesu navn, fikk de den hellige ånd og mirakuløse gaver. Det er tydelig at Jehova belønner dem som er villige til å følge ny veiledning fra hans organisasjon. – Apg 19:1–7.

10. Hvorfor begynte Paulus å tale i et auditorium i stedet for i synagogen, og hva kan vi lære av det?

¹⁰ Snart skjedde det noe annet som også viste at arbeidet gikk framover. Paulus forkynte frimodig i synagogen i tre måneder. Selv om han «resonnerte på en overbevisende måte om Guds rike», var det noen som nektet å høre og begynte å motarbeide ham. I stedet for å kaste bort tiden på dem som «snakket nedsettende om Veien», begynte Paulus å holde foredrag i et auditorium i en skole. (Apg 19:8, 9) De som  ønsket å gå framover åndelig sett, måtte nå møte opp i auditoriet i stedet for i synagogen. Det kan være at vi må gjøre som Paulus og avslutte en samtale når vi merker at beboeren ikke er villig til å lytte eller bare vil diskutere. Det er fremdeles mange oppriktige mennesker som trenger å få høre det oppmuntrende budskapet vi kommer med.

11, 12. (a) Hvordan var Paulus et godt eksempel når det gjelder å være arbeidsom og tilpasningsdyktig? (b) Hvordan etterligner Jehovas vitner Paulus i sin forkynnelse?

¹¹ Det er mulig at Paulus talte i auditoriet hver dag fra omkring kl. 11 til omkring kl. 16. (Se studienote til Apg 19:9, nwtsty.) Det var antagelig den roligste, men også den varmeste tiden på dagen, da mange tok en pause i arbeidet for å spise og slappe av. Hvis Paulus fulgte dette stramme programmet i to hele år, ville han ha brukt godt over 3000 timer på undervisning! b Dette er altså en annen grunn til at Jehovas ord fortsatte å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft. Paulus var arbeidsom og tilpasningsdyktig. Han justerte timeplanen sin, slik at han kunne dekke behovet til folk i det området han var i. Hva førte det til? «Alle som bodde i provinsen Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.» (Apg 19:10) Paulus fikk virkelig vitnet grundig!

¹² Jehovas vitner i nyere tid er også arbeidsomme og tilpasningsdyktige. Vi går inn for å nå mennesker når som helst og hvor som helst de måtte være å treffe. Vi forkynner på gaten, på torg og på parkeringsplasser. Vi bruker telefonen, og vi skriver brev. Og vi forkynner fra hus til hus på tidspunkter da det er mest sannsynlig at folk er hjemme.

13, 14. (a) Hva ble Paulus i stand til å gjøre med Jehovas hjelp? (b) Hvilken feil gjorde sønnene til Skevas, og hvordan gjør mange i dag den samme feilen?

¹³ Lukas forteller videre at Jehova satte Paulus i stand til å gjøre «enestående mirakler». Til og med tørklær og arbeidsforklær som Paulus hadde brukt, gjorde at syke ble friske, og at onde ånder ble drevet ut. c (Apg 19:11, 12) De fleste ble veldig begeistret over dette. Men ikke alle var like fornøyde.

¹⁴ Noen av de «jødene som reiste rundt og drev ut demoner», prøvde å etterligne Paulus’ mirakler. De forsøkte å drive ut demoner ved å bruke Jesu og Paulus’ navn. Lukas trekker fram et eksempel på noen som gjorde det – de sju sønnene til Skevas, som tilhørte en presteslekt. Demonen sa til dem: «Jeg kjenner Jesus, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Deretter angrep den demonbesatte mannen disse bedragerne. Han gikk løs på dem som et villdyr, og det fikk dem til å flykte, nakne og forslåtte. (Apg 19:13–16) Dette var en stor seier for «Jehovas ord». Kontrasten mellom den kraften Paulus hadde fått, og den maktesløsheten de som utøvde falsk religion, hadde, kunne ikke ha vært tydeligere. I dag er det millioner av mennesker som gjør den feilen at de tror at det holder å bruke Jesu navn eller si at de er «kristne». Men som Jesus sa, er det bare de som virkelig gjør hans Fars vilje, som har et sikkert håp for framtiden. – Matt 7:21–23.

15. Hvordan kan vi etterligne efeserne når det gjelder synet på okkultisme?

¹⁵ Det at sønnene til Skevas ble ydmyket, førte til at mange begynte å frykte Gud, slik at de ble troende og sluttet å drive med okkultisme. I efesernes kultur var det veldig vanlig at folk drev med magi. Bruken av trylleformularer og besvergelser, ofte i skriftlig form, var utbredt, og mange gikk med amuletter. Mange av efeserne ble nå motivert til å samle sammen magibøkene sine og brenne dem offentlig – selv om disse kan ha hatt en verdi på flere hundre tusen kroner etter dagens  pengeverdi. d Lukas skriver: «Jehovas ord fortsatte å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft.» (Apg 19:17–20) For en fantastisk seier sannheten vant over løgn og demonisme! Disse menneskene er virkelig et godt eksempel for oss i dag. Også vi lever i en verden som er gjennomsyret av okkultisme. Hvis vi oppdager at vi eier noe som har tilknytning til okkultisme, må vi gjøre som efeserne – kvitte oss med det umiddelbart! La oss holde oss langt borte fra slike avskyelige ting, uansett hva det måtte koste oss.

16, 17. (a) Fortell hvordan Demetrius startet et opprør i Efesos. (b) Hvordan viste efeserne sin fanatisme?

¹⁶ Vi får nå høre om en av Satans metoder. Lukas skriver: «På denne tiden oppsto det store uroligheter i forbindelse med Veien.» Dette var nok ingen overdrivelse. e (Apg 19:23) Det var en sølvsmed som het Demetrius, som startet urolighetene. Først minnet han de andre håndverkerne om at velstanden deres skyldtes at de solgte avgudsbilder. Videre mente han at det budskapet Paulus forkynte, ville ødelegge for forretningen deres, ettersom de kristne ikke tilba avguder. Deretter appellerte han til tilhørernes bypatriotisme og nasjonalisme ved å advare dem om at deres gudinne Artemis og det verdensberømte templet hennes sto i fare for å «bli sett på som verdiløst». – Apg 19:24–27.

¹⁷ Demetrius oppnådde det han ønsket med talen. Sølvsmedene begynte å rope: «Stor er efesernes Artemis!» Folk i byen var i full forvirring, og det førte til den kaotiske situasjonen som ble beskrevet i begynnelsen av dette kapitlet. f Som den selvoppofrende personen Paulus var, ville han gå inn i amfiteatret og tale til folkemengden, men disiplene lot ham ikke utsette seg for en slik farlig situasjon. En viss Aleksander forsøkte å tale til mengden. Han var jøde og var derfor kanskje ivrig etter å forklare forskjellen mellom jøder og disse kristne. En slik forklaring ville ikke ha betydd noe som helst for denne opphissede  folkemengden. Da de ble klar over at han var jøde, overdøvet de ham, og de ropte om og om igjen i to timer: «Stor er efesernes Artemis!» Religiøs fanatisme har ikke forandret seg mye siden den gang. Det gjør at det fortsatt finnes mennesker som det er umulig å resonnere med. – Apg 19:28–34.

18, 19. (a) Hvordan fikk byskriveren folkemengden i Efesos til å roe seg ned? (b) Hvordan har Jehovas folk noen ganger blitt beskyttet av verdslige myndigheter, og hva kan vi selv gjøre for å bli beskyttet?

¹⁸ Endelig fikk byskriveren folkemengden til å roe seg ned. Denne dyktige, snartenkte embetsmannen forsikret dem om at de kristne ikke utgjorde noen fare for templet og gudinnen deres, og at Paulus og reisefellene hans ikke hadde gjort noe straffbart mot Artemis-templet. Han gjorde dem oppmerksomme på at det fantes en offisiell måte å håndtere slike saker på. Det som kanskje hadde størst virkning, var at han minnet dem om at dette opprøret var ulovlig ifølge romersk lov. Så fikk han folkemengden til å gå. Like fort som raseriet hadde brutt ut, gikk det over på grunn av disse logiske og fornuftige ordene. – Apg 19:35–41.

¹⁹ Dette var ikke første gang en rolig og fornuftig myndighetsperson beskyttet Jesu etterfølgere, og det skulle heller ikke bli siste gang. Apostelen Johannes fikk faktisk et syn av de siste dager der han så at verdens stabile elementer, symbolsk framstilt ved jorden, skulle sluke en elv av satanisk motstand mot Jesu etterfølgere. (Åp 12:15, 16) Dette har vist seg å gå i oppfyllelse. I mange tilfeller har rettferdige dommere beskyttet Jehovas vitners rett til å komme sammen for å tilbe og til å forkynne det gode budskap. Det kan naturligvis være at vår egen oppførsel spiller en rolle i forbindelse med slike seire. Paulus’ oppførsel var tydeligvis med på å gjøre noen embetsmenn i Efesos vennlig innstilt til ham, og de var veldig opptatt av å beskytte ham. (Apg 19:31) Måtte også vår gode og respektfulle oppførsel gjøre et positivt inntrykk på dem vi treffer. Vi vet aldri hvor stor virkning det kan ha.

20. (a) Hva føler du når du leser om den kraften Jehovas ord hadde i det første århundre, og den kraften det har i dag? (b) Hva er du fast bestemt på når det gjelder Jehovas seire i vår tid?

²⁰ Er det ikke spennende å lese om hvordan «Jehovas ord fortsatte å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft» i det første århundre? Det er like spennende å se hvordan Jehova har stått bak lignende seire i vår tid. Kunne du tenke deg å spille om så bare en liten rolle i slike seire? Gå da inn for å lære av de eksemplene vi har sett på. Vær ydmyk, vær villig til å følge ny veiledning fra Jehovas organisasjon, fortsett å arbeide hardt, hold deg borte fra okkultisme og gjør ditt beste for å vitne grundig ved å ha en god og respektfull oppførsel.