1, 2. Hva får deg til å elske Jehova Gud?

ELSKER du Gud? Hvis du står i et innviet forhold til Jehova Gud, svarer du uten tvil ja — og det med rette. Det er helt naturlig for oss å elske Jehova. Vår kjærlighet til ham er en reaksjon på hans kjærlighet til oss. Bibelen sier det slik: «Når det gjelder oss, så elsker vi fordi han [Jehova] elsket oss først.» — 1. Johannes 4: 19.

² Jehova har tatt initiativet til å gi uttrykk for kjærlighet. Han har gitt oss jorden som et vakkert hjem. Han dekker våre fysiske og materielle behov. (Matteus 5: 43—48) Noe som er viktigere, er at han dekker våre åndelige behov. Han har gitt oss sitt Ord, Bibelen. I tillegg oppfordrer han oss til å be til ham, og han forsikrer oss om at han vil høre våre bønner og gi oss sin hellige ånd for å hjelpe oss. (Salme 65: 2; Lukas 11: 13) Men det som har aller størst betydning, er at han sendte sin kjæreste Sønn til jorden som vår Gjenløser, slik at vi kunne bli utfridd av synd og død. Så stor kjærlighet Jehova har vist oss! — Johannes 3: 16; Romerne 5: 8.

3. a) Hva må vi gjøre for å kunne bli i Guds kjærlighet? b) Hvilket viktig spørsmål bør vi tenke over, og hvor finner vi svaret?

 ³ Jehova ønsker at vi skal høste evig gagn av hans kjærlighet. Men om vi kommer til å gjøre det eller ikke, er egentlig opp til oss selv. Guds Ord formaner oss: ’Bevar dere selv i Guds kjærlighet med evig liv for øye.’ (Judas 21) Uttrykket ’bevar dere selv’ viser at vi må gjøre noe selv for å kunne bli i Guds kjærlighet. Vi må reagere på hans kjærlighet på konkrete måter. Et viktig spørsmål vi bør tenke over, er derfor: «Hvordan kan jeg vise at jeg elsker Gud?» Svaret finner vi i apostelen Johannes’ inspirerte ord: «Dette er hva kjærligheten til Gud  betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» (1. Johannes 5: 3) Vi bør sette oss godt inn i hva disse ordene forteller oss, for vi ønsker å vise vår Gud hvor høyt vi elsker ham.

4, 5. Beskriv hvordan kjærligheten til Jehova begynte å vokse i ditt hjerte.

⁴ «Kjærligheten til Gud» — hva hadde apostelen Johannes i tankene da han nedskrev disse ordene? Han siktet til den dype følelse vi har for Gud som enkeltpersoner. Kan du huske hvordan kjærligheten til Jehova begynte å vokse i ditt hjerte?

⁵ Tenk tilbake på den tiden da du fikk kjennskap til sannheten om Jehova og hans hensikter og begynte å vise tro. Du forstod at selv om du var født som en synder som var fremmedgjort for Gud, har han gjennom Kristus gjort det mulig for deg å oppnå den fullkommenhet som Adam mistet, og arve evig liv. (Matteus 20: 28; Romerne 5: 12, 18) Du begynte å innse hvilket stort offer Jehova brakte ved å sende sin kjæreste Sønn til jorden for at han skulle dø for deg. Dette rørte ved ditt hjerte, og du fikk kjærlighet til den Gud som har vist deg så stor kjærlighet. — 1. Johannes 4: 9, 10.

6. Hvordan kommer ekte kjærlighet til uttrykk, og hva har kjærligheten til Gud fått deg til å gjøre?

⁶ Denne følelsen var likevel bare begynnelsen til det som er ekte kjærlighet til Jehova. Kjærligheten er ikke bare en følelse, og den er heller ikke bare en erklæring. Sann kjærlighet til Gud omfatter mer enn å si: «Jeg elsker Jehova.» Slik tilfellet er med troen, kjennetegnes kjærligheten av de gjerninger den frambringer. (Jakob 2: 26) Kjærligheten kommer spesielt til uttrykk  ved de gjerninger man gjør for å behage den man elsker. Da kjærligheten til Jehova slo rot i ditt hjerte, fikk du derfor et ønske om å leve på en måte som behager din himmelske Far. Er du et døpt vitne for Jehova? I så fall har din dype hengivenhet og lojalitet overfor ham fått deg til å treffe ditt livs viktigste avgjørelse. Du har innviet deg til Jehova for å gjøre hans vilje, og du er blitt døpt som symbol på denne innvielsen. (Romerne 14: 7, 8) For å oppfylle dette høytidelige løftet har du gjort det Johannes omtaler videre i sitt brev.

7. Hva går noen av Guds bud ut på, og hva innebærer det å holde disse budene?

⁷ Johannes forklarer hva kjærligheten til Gud betyr: «Vi holder hans bud.» Hva går Guds bud ut på? Jehova har gitt oss en rekke konkrete befalinger i sitt Ord, Bibelen. Han forbyr for eksempel slike ting som drukkenskap, utukt, avgudsdyrkelse, tyveri og løgn. (1. Korinter 5: 11; 6: 18; 10: 14; Efeserne 4: 28; Kolosserne 3: 9) Å holde Guds bud innebærer å leve i harmoni med Bibelens klare moralnormer.

8, 9. Hvordan kan vi vite hva som behager Jehova, også i situasjoner som ikke blir berørt av en konkret lov i Bibelen? Nevn et eksempel.

⁸ For å behage Jehova må vi imidlertid gjøre mer enn bare å adlyde hans direkte befalinger. Jehova hemmer ikke vår handlefrihet ved å gi oss lover som styrer alle sider ved vårt daglige liv. Hver dag kan vi derfor bli stilt overfor mange situasjoner som ikke blir berørt av konkrete befalinger i Bibelen. Hvordan kan vi i slike tilfeller vite hva som behager Jehova? Bibelen inneholder klare vitnesbyrd om hans måte å tenke på. Når vi studerer Bibelen, får vi kjennskap til hva han elsker, og hva han  hater. (Salme 97: 10; Ordspråkene 6: 16—19) Vi blir klar over hvilke holdninger og handlinger han setter pris på. Jo mer vi lærer om Jehovas personlighet og væremåte, desto lettere blir det for oss å la hans tankegang påvirke våre avgjørelser og lede våre handlinger. Selv i situasjoner som ikke blir berørt av en konkret lov i Bibelen, kan vi derfor ofte forstå «hva Jehovas vilje er». — Efeserne 5: 17.

⁹ Bibelen inneholder for eksempel ikke noe direkte forbud mot å se filmer eller TV-programmer som skildrer grov vold eller seksuell umoral. Men trenger vi egentlig en konkret lov som forbyr oss å se på noe slikt? Vi vet hva Jehova mener om dette. Hans Ord sier rett ut: «Den som elsker vold, ham hater [Jehovas] sjel.» (Salme 11: 5) Bibelen sier også: «Gud skal dømme utuktige og ekteskapsbrytere.» (Hebreerne 13: 4) Ved å grunne over disse inspirerte ordene kan vi få en klar forståelse av hva Jehovas vilje er. Vi ønsker derfor ikke å la oss underholde av detaljerte skildringer av den slags gjerninger som vår Gud hater. Vi vet at vi behager Jehova når vi tar avstand fra det moralske forderv som denne verden prøver å framstille som harmløs underholdning. *

10, 11. Hvorfor velger vi å være lydige mot Jehova, og hva slags lydighet viser vi ham?

¹⁰ Hva er den viktigste grunnen til at vi holder Guds bud? Hvorfor ønsker vi å leve i harmoni med det vi vet er Guds måte å tenke på? Vi velger ikke en slik kurs bare for å slippe straff eller for å unngå de skadelige følgene det får å ignorere Guds vilje. (Galaterne 6: 7) I stedet betrakter vi det å være lydig mot Jehova som en fin anledning  til å vise at vi elsker ham. Akkurat som et barn ønsker å få et anerkjennende smil fra sin far, ønsker vi å få Jehovas godkjennelse. (Salme 5: 12) Han er vår Far, og vi elsker ham. Ingenting bringer oss større glede eller dypere tilfredshet enn å vite at vi lever på en måte som «blir godkjent av Jehova». — Ordspråkene 12: 2.

¹¹ Vi er derfor ikke lydige på en motstrebende måte, og vi er heller ikke lydige bare på visse områder eller under visse betingelser. * Vi mener ikke at vi selv kan bestemme hvilke påbud vi skal holde, og hvilke vi kan ignorere, slik at vi er lydige bare når det passer oss selv, eller når det ikke byr på særlige utfordringer. Vi er tvert imot ’lydige av hjertet’. (Romerne 6: 17) Vi føler det som salmisten, som skrev: «Jeg skal holde av dine bud, som jeg har elsket.» (Salme 119: 47) Ja, vi elsker å adlyde Jehova. Vi forstår at han har krav på — og venter — full og betingelsesløs lydighet. (5. Mosebok 12: 32) Vi ønsker at Jehova skal si det samme om oss som hans Ord sier om Noah. Denne trofaste patriarken, som viste Gud kjærlighet ved å være lydig gjennom mange tiår, blir beskrevet på denne måten: «Noah gikk i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han.» — 1. Mosebok 6: 22.

12. Hva skal til for at vår lydighet skal glede Jehovas hjerte?

¹² Hvordan ser Jehova på vår villige lydighet? Hans Ord sier at den ’gleder hans hjerte’. (Ordspråkene 27: 11) Kan vår lydighet virkelig glede hjertet til universets suverene Overherre? Ja, det kan den så avgjort — og det med god grunn! Jehova skapte oss med en fri vilje. Det  betyr at vi har valgfrihet; vi kan velge å være lydige mot Gud, eller vi kan velge å være ulydige mot ham. (5. Mosebok 30: 15, 16, 19, 20) Når vi villig velger å adlyde Jehova, og når drivkraften bak denne avgjørelsen er vår store kjærlighet til ham, bringer vi vår himmelske Far stor glede. (Ordspråkene 11: 20) Da velger vi også den beste måten å leve på.

13, 14. Hvorfor kan det sies at ’Guds bud ikke er byrdefulle’, og hvordan kan vi illustrere det?

¹³ Johannes forteller oss noe svært beroligende om Jehovas krav: «Hans bud er ikke byrdefulle.» Det greske ordet som er oversatt med «byrdefulle» i 1. Johannes 5: 3, betyr bokstavelig «tunge». * En annen bibeloversettelse sier her: «Hans bud tynger ikke.» (Lyder Bruns oversettelse) Jehovas krav er ikke urimelige eller tyngende. Det er ikke for vanskelig for ufullkomne mennesker å adlyde hans lover.

¹⁴ Vi kan illustrere det på denne måten: En nær venn ber deg om å hjelpe ham med å flytte til en annen bolig. Det er mange esker som skal bæres. Noen av dem er så lette at de enkelt kan bæres av én person, mens andre er så tunge at det må to personer til for å bære dem. Vennen din velger ut de eskene som han vil at du skal bære. Vil han be deg om å løfte på esker som han vet er for tunge for deg? Nei. Han vil ikke at du skal skade deg ved å prøve å bære dem alene. Vår gode og kjærlige  Gud ber oss heller ikke om å holde bud som vi ikke kan klare å holde. (5. Mosebok 30: 11—14) Han ville aldri be oss om å bære en så tung byrde. Jehova forstår våre begrensninger, for «han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv». — Salme 103: 14.

15. Hvorfor kan vi være sikker på at vi har stort gagn av å holde Jehovas bud?

¹⁵ Jehovas bud er så visst ikke byrdefulle; vi har tvert imot stort gagn av å holde dem. (Jesaja 48: 17) Moses kunne derfor si til fortidens israelitter: «Jehova [befalte] oss å følge alle disse forskriftene, å frykte Jehova vår Gud, noe som er til vårt beste, for alltid, så vi kunne bli i live, som på denne dag.» (5. Mosebok 6: 24) Også vi kan ha tillit til at Jehova har vært opptatt av vårt beste — vårt evige ve og vel — når han har gitt oss sine lover. Hvordan skulle det egentlig kunne være annerledes? Jehova er en Gud som har uendelig stor visdom. (Romerne 11: 33) Han vet derfor hva som er best for oss. Jehova er også den personifiserte kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Kjærligheten, selve hans innerste vesen, setter sitt preg på alt han sier og gjør. Den utgjør grunnlaget for alle de budene han gir sine tjenere.

16. Hvorfor kan vi klare å vise lydighet, trass i påvirkningen fra denne ugudelige verden og tilbøyelighetene i vårt ufullkomne kjød?

¹⁶ Det er ikke dermed sagt at det alltid er lett å adlyde Gud. Vi må stå imot påvirkningen fra denne ugudelige verden, som «ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Vi må også kjempe mot vårt ufullkomne kjød, som gjør oss tilbøyelige til å bryte Guds lover. (Romerne 7: 21—25) Men vår kjærlighet til Gud kan seire. Jehova velsigner dem som ønsker å vise sin kjærlighet til ham ved å være lydige. Han gir sin hellige ånd til «dem som adlyder ham som sin hersker». (Apostlenes gjerninger 5: 32)  Den hellige ånd frambringer god frukt hos oss — verdifulle egenskaper som kan hjelpe oss til å vise lydighet. — Galaterne 5: 22, 23.

17, 18. a) Hva skal vi ta for oss i denne boken, og hva bør vi ha i tankene i den forbindelse? b) Hva kommer det neste kapitlet inn på?

¹⁷ I denne boken skal vi ta for oss Jehovas prinsipper og moralnormer og mange andre uttrykk for hans vilje. I den forbindelse bør vi ha noen viktige momenter i tankene. La oss huske at Jehova ikke tvinger oss til å adlyde hans lover og prinsipper; han vil at vi skal være lydige av et villig hjerte. La oss ikke glemme at Jehova ber oss om å leve på en måte som vil bringe oss rike velsignelser nå og føre til evig liv i framtiden. Og la oss betrakte vår helhjertete lydighet som det den er — en dyrebar anledning til å vise Jehova hvor høyt vi elsker ham.

¹⁸ For å hjelpe oss til å skille mellom rett og galt har Jehova i sin kjærlighet gitt oss en samvittighet. Men for at samvittigheten skal være en pålitelig veileder, må den oppøves, slik det neste kapitlet viser.