1, 2. (a) Hva bidrog til at det gode budskap spredte seg over hele Romerriket i det første århundre? (b) Hva er et bevis for at Jehova støtter forkynnelsesarbeidet i vår tid? (Se også rammen « Det gode budskap på over 670 språk».)

 DE TILREISENDE i Jerusalem kunne nesten ikke tro sine egne ører. Galileere snakket fremmede språk flytende, og det budskapet de kom med, fanget tilhørernes oppmerksomhet. Det var pinsedagen i år 33, og disiplene hadde på mirakuløs måte fått den gave å kunne snakke på forskjellige språk – et bevis for at de hadde Guds støtte. (Les Apostlenes gjerninger 2:1–8, 12, 15–17.) Det gode budskapet de forkynte den dagen, nådde folk med forskjellig bakgrunn, og deretter spredte det seg over hele Romerriket. – Kol 1:23.

² I dag har ikke Guds tjenere en mirakuløs evne til å snakke forskjellige språk. Men de oversetter budskapet om Riket til over 670 språk, og dermed forkynner de på langt flere språk enn disiplene i det første århundre gjorde. (Apg 2:9–11) Guds folk har framstilt litteratur i så store mengder og på så mange språk at budskapet om Riket har nådd ut til alle deler av verden. a Dette er også et tydelig bevis for at Jehova bruker Kongen Jesus Kristus til å lede forkynnelsesarbeidet. (Matt 28:19, 20) Når vi nå skal se på noen av de hjelpemidlene vi har brukt for å utføre dette arbeidet gjennom de siste 100 årene, så legg merke til hvordan Kongen gradvis har lært oss opp til å vise interesse for enkeltpersoner, og hvordan han har oppmuntret oss til å være lærere i Guds Ord. – 2. Tim 2:2.

3. Hvorfor bruker vi mange forskjellige hjelpemidler i forkynnelsen?

³ Jesus sammenlignet «ordet om riket» med såkorn og en persons hjerte med jord. (Matt 13:18, 19) Akkurat som en gartner kan bruke mange forskjellige hjelpemidler til å bearbeide jorden og gjøre den klar til å ta imot såkorn, har Jehovas folk brukt mange forskjellige hjelpemidler til å bearbeide millioner av menneskers hjerter og gjort dem klare til å ta imot budskapet om Riket. Noen av disse hjelpemidlene var nyttige i en begrenset periode. Andre hjelpemidler, som  bøker og blad, er fortsatt verdifulle i arbeidet vårt. De fleste av de metodene som ble nevnt i det forrige kapitlet, ble brukt for å nå mange mennesker samtidig. Men de hjelpemidlene vi skal drøfte i dette kapitlet, har hjulpet Rikets forkynnere til å snakke med folk ansikt til ansikt. – Apg 5:42; 17:2, 3.

4, 5. Hvordan brukte man grammofonplater, men hva manglet grammofonarbeidet?

⁴ Innspilte foredrag. I 1930-årene og et stykke ut i 1940-årene brukte forkynnerne innspilte bibelske foredrag som de spilte av på reisegrammofoner. Hvert foredrag varte i mindre enn fem minutter. Noen ganger hadde foredragene korte titler, for eksempel «Treenigheten», «Skjærsilden» og «Riket». Hvordan ble disse grammofonplatene brukt? Bror Clayton Woodworth jr., som ble døpt i USA i 1930, sa: «Jeg hadde med meg en liten sveivegrammofon som lignet en koffert. Den hadde en avtagbar arm, som jeg måtte plassere i rett stilling ytterst på platen for at den skulle spille av riktig. Jeg gikk til en dør, åpnet kofferten, satte armen på plass og ringte på. Når beboeren åpnet døren, sa jeg: ‘Jeg kommer med et viktig budskap jeg gjerne vil at du skal høre.’» Hvordan var responsen? Bror Woodworth sa: «Mange ganger reagerte beboeren positivt. Andre ganger lukket folk bare døren. Noen trodde at jeg solgte grammofoner.»

⁵ I 1940 fantes det over 90 forskjellige innspilte foredrag, og det var blitt laget over en million plater. John E. Barr, som var pioner i Storbritannia på den tiden, og som senere tjente i det styrende råd, sa: «I årene fra 1936 til 1945 var grammofonen min faste følgesvenn. Ja, på den tiden følte jeg meg faktisk nokså hjelpeløs uten. Det å høre bror Rutherfords stemme ved døren var veldig oppmuntrende; det føltes som  om han var der personlig. Men grammofonarbeidet manglet likevel den siden ved tjenesten som består i å undervise, muligheten til å nå folks hjerte.»

6, 7. (a) Hva var fordelene og ulempene ved å bruke vitnesbyrdskort? (b) På hvilken måte har Jehova ‘lagt ord i vår munn’?

⁶ Vitnesbyrdskort. I 1933 begynte man å oppmuntre forkynnerne til å bruke vitnesbyrdskort i forkynnelsen fra dør til dør. Et vitnesbyrdskort målte omtrent 8 × 13 centimeter. På kortet stod det et bibelsk budskap og en beskrivelse av bibelsk litteratur som beboeren kunne skaffe seg. Forkynneren gav ganske enkelt kortet til beboeren og bad ham om å lese det. Lilian Kammerud, som senere tjente som misjonær i Puerto Rico og Argentina, sa: «Jeg ble veldig begeistret for arbeidet med vitnesbyrdskortene.» Hvorfor? «Ikke alle av oss kunne presentere budskapet på en god måte», fortalte hun. «Dette arbeidet gjorde at jeg ble vant til å henvende meg til folk.»

⁷ Bror David Reusch, som ble døpt i 1918, fortalte: «Vitnesbyrdskort hjalp brødrene, for det var svært få som følte at de var i stand til å si de riktige tingene.» Men dette hjelpemidlet hadde sine begrensninger. «Noen ganger», sa bror Reusch, «møtte vi mennesker som trodde at vi ikke kunne snakke. På en måte var det mange av oss som ikke var i stand til å snakke. Men Jehova forberedte oss på å møte offentligheten som hans tjenere. Snart skulle han legge ord i vår munn ved å lære oss å bruke Bibelen ved døren. Dette skjedde ved at den teokratiske tjenesteskolen ble opprettet i 1940-årene.» – Les Jeremia 1:6–9.

8. Hvordan kan du la Kristus gi deg opplæring?

⁸ Bøker. Siden 1914 har Jehovas folk framstilt over 100 forskjellige bøker som drøfter bibelske temaer. Noen av disse bøkene har vært laget spesielt for å hjelpe forkynnere til å oppnå gode resultater i tjenesten. Anna Larsen i Danmark har vært en forkynner i omkring 70 år. Hun sier: «Jehova hjalp oss til å bli dyktigere forkynnere ved hjelp av den teokratiske tjenesteskolen og de bøkene vi fikk i forbindelse med denne skolen. Jeg husker at den første av disse publikasjonene var Kursus i teokratisk tjeneste [på engelsk i 1943, på dansk i 1944, på norsk i 1946]. Etter den kom ‘Dygtiggjort til al god Gerning’ [på engelsk i 1946, på dansk i 1948]. Nå har vi Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, som ble utgitt i 2001.» Det er ikke tvil om at den teokratiske tjenesteskolen og skolebøkene våre har spilt en viktig rolle i forbindelse med at Jehova har gjort oss «tilstrekkelig kvalifisert til å være tjenere». (2. Kor 3:5, 6) Har du meldt deg på den teokratiske tjenesteskolen? Har du med deg skoleboken på møtene hver uke, og følger du med når skoletilsynsmannen henviser til den? Hvis du gjør det, lar du Kristus lære deg opp til å bli en dyktigere forkynner. – 2. Kor 9:6; 2. Tim 2:15.

9, 10. Hvilken rolle har bøker spilt i arbeidet med å så og vanne sannhetens såkorn?

 ⁹ Jehova har også hjulpet oss ved å la sin organisasjon utgi bøker som hjelper forkynnere til å forklare Bibelens grunnleggende lære. Boken Den sannhet som fører til evig liv gav særlig gode resultater. Den ble utgitt i 1968 (på norsk i 1969) og vakte raskt stor interesse. I den engelske utgaven av Vår tjeneste for Riket for november 1968 stod det: «Etterspørselen etter ‘Sannhetsboken’ har vært så stor at Selskapets trykkeri i Brooklyn satte opp et eget nattskift i september.» Artikkelen sa videre: «På et tidspunkt i august var det behov for over halvannen million flere ‘Sannhetsbøker’ enn det vi hadde på lager!» I 1982 var det blitt utgitt over 100 millioner eksemplarer av denne boken på 116 språk. I løpet av de 14 årene fra 1968 til 1982 bidrog «Sannhetsboken» til at over én million mennesker sluttet seg til forkynnernes rekker. b

¹⁰ I 2005 ble det utgitt et annet enestående hjelpemiddel til bibelstudium, boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? Det er allerede blitt trykt omkring 200 millioner eksemplarer av den på 256 språk! Hva har det bidratt til? I løpet av bare sju år, fra 2005 til 2012, var det omkring 1,2 millioner som ble forkynnere av det gode budskap. I den samme perioden steg tallet på personer som studerer Bibelen sammen med oss, fra omkring 6 millioner til over 8,7 millioner. Det er tydelig at Jehova velsigner de anstrengelsene vi gjør oss for å så og vanne Rikets såkorn. – Les 1. Korinter 3:6, 7.

11, 12. Bruk de skriftstedene det er henvist til, og forklar hvem bladene våre har vært og er spesielt beregnet på.

¹¹ Blad. Vakttårnet ble opprinnelig skrevet for den «lille hjord», som har «det himmelske kall». (Luk 12:32; Hebr 3:1) Den 1. oktober 1919 begynte Jehovas organisasjon å utgi et annet blad, som skulle appellere til en annen målgruppe, offentligheten. Dette bladet ble så populært blant bibelstudentene og andre at det i mange år hadde mye større opplag enn Vakttårnet. Det nye bladet het først The Golden Age (Den Gylne Tidsalder). I 1937 ble navnet forandret til Consolation (Ny Verden). Fra 1946 ble det kjent som Awake! (Våkn opp!).

¹² Opp gjennom årene har Vakttårnet og Våkn opp! forandret seg når det gjelder stil og format, men formålet har hele tiden vært det samme – å forkynne om Guds rike og bygge opp troen på Bibelen. I dag utgis det både en studieutgave og en offentlig utgave av Vakttårnet. Målgruppen for studieutgaven er ‘tjenestefolkene’ – det vil si både den «lille hjord» og de «andre sauer». c (Matt 24:45; Joh 10:16) Den offentlige utgaven blir laget spesielt for dem som ennå ikke kjenner sannheten, men som har respekt for Bibelen og for Gud. (Apg 13:16) Våkn opp! er først og fremst beregnet på dem som vet lite om Bibelen og den sanne Gud, Jehova. – Apg 17:22, 23.

13. Hva synes du er imponerende når det gjelder bladene våre? (Drøft oversikten « Verdens mest utbredte publikasjoner».)

 ¹³ I begynnelsen av 2014 ble det hver måned trykt over 44 millioner eksemplarer av Våkn opp! og omkring 46 millioner eksemplarer av Vakttårnet. Våkn opp! ble oversatt til omkring 100 språk og Vakttårnet til over 200. De er dermed de bladene som er oversatt til flest språk, og som har størst utbredelse i hele verden! Dette er virkelig imponerende, men det bør ikke overraske oss. Disse bladene inneholder det budskapet Jesus sa skulle bli forkynt på hele den bebodde jord. – Matt 24:14.

14. Hva har vi med stor iver gått inn for, og hvorfor?

¹⁴ Bibelen. I 1896 tok bror Russell og hans medarbeidere med ordet «bibel» i navnet på det selskapet de brukte for å utgi litteratur. Det ble kjent som Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). Denne forandringen var på sin plass, for Bibelen har alltid vært det viktigste hjelpemidlet i arbeidet med å utbre det gode budskap om Riket. (Luk 24:27) I samsvar med navnet på dette juridiske selskapet har Guds tjenere med stor iver gått inn for å utbre Bibelen og oppmuntre folk til å lese den. I 1926, for eksempel, trykte vi på våre egne presser The Emphatic Diaglott, en oversettelse av De kristne greske skrifter utgitt av Benjamin Wilson. Fra 1942 av trykte og distribuerte vi omkring 700 000 eksemplarer av hele King James Version. Bare to år senere begynte vi å trykke American Standard Version, som bruker Jehovas navn 6823 ganger. Fram til 1950 hadde vi distribuert over 250 000 eksemplarer av den.

15, 16. (a) Hva setter du pris på ved Ny verden-oversettelsen? (Drøft rammen « Det settes fart i bibeloversettingen».) (b) Hvordan kan du la Jehova røre ved hjertet ditt?

¹⁵ I 1950 utgav vi en helt ny oversettelse av De kristne greske skrifter – New World Translation of the Christian Greek Scriptures. En oversettelse av hele Bibelen, New World Translation of the Holy Scriptures, ble utgitt i ett bind i 1961. (Den norske oversettelsen av De kristne greske skrifter kom i 1991, mens hele Ny verden-oversettelsen forelå på norsk i 1996.) Denne oversettelsen ærer Jehova ved å gjeninnføre hans navn på de stedene hvor det står i den hebraiske grunnteksten. Guds navn er også brukt 237 ganger i hovedteksten i De kristne greske skrifter. For å gjøre oversettelsen så nøyaktig og forståelig som mulig er den blitt revidert flere ganger, sist i 2013. Ifølge tall fra 2013 er hele Ny verden-oversettelsen eller deler av den utgitt på 121 språk i et opplag på 201 millioner eksemplarer.

¹⁶ Hvordan har noen reagert når de har lest Ny verden-oversettelsen på sitt eget språk? En mann fra Nepal sa: «Mange syntes at den gamle nepali-oversettelsen som vi brukte før, var vanskelig å forstå fordi den brukte et gammelmodig språk. Men nå forstår vi Bibelen mye bedre fordi den er oversatt til det språket vi bruker til daglig.» Da en kvinne i Den sentralafrikanske republikk begynte å lese  sango-oversettelsen, begynte hun å gråte og sa: «Dette språket rører ved hjertet mitt.» Ved å lese i Guds Ord hver dag kan hver enkelt av oss, i likhet med denne kvinnen, la Jehova røre ved hjertet vårt. – Sal 1:2; Matt 22:36, 37.

17. Hvordan kan du vise at du setter pris på de hjelpemidlene og den opplæringen du får, og hva vil bli resultatet hvis du gjør det?

¹⁷ Setter du pris på de hjelpemidlene og den gradvise opplæringen som Kongen Jesus Kristus har gitt oss? Tar du deg tid til å lese den litteraturen som Guds organisasjon utgir, og bruker du den til å hjelpe andre? Hvis du gjør det, vil du kjenne deg igjen i det søster Opal Betler, som ble døpt den 4. oktober 1914, sa: «Opp gjennom årene har min mann [Edward] og jeg brukt grammofonen og vitnesbyrdskortene. Vi har forkynt fra hus til hus med bøker, brosjyrer og blad. Vi var med på kampanjer og informasjonsmarsjer og delte ut trykte kunngjøringer. Senere ble vi opplært til å foreta gjenbesøk og lede bibelstudier hjemme hos interesserte. Det har vært et travelt og lykkelig liv.» Jesus lovte at hans undersåtter skulle være travelt opptatt med å så og høste, og at de skulle glede seg sammen. Millioner av forkynnere som Opal kan bekrefte at dette løftet har gått i oppfyllelse. – Les Johannes 4:35, 36.

18. Hvilket privilegium har vi?

¹⁸ Mange som ennå ikke tjener Kongen, ser kanskje på Guds folk som «ulærde og alminnelige». (Apg 4:13) Men tenk over dette: Kongen har satt sine alminnelige tjenere i stand til å utgi noen av de mest oversatte og mest utbredte publikasjonene i historien! Og enda viktigere: Han har lært oss opp til og motivert oss til å bruke disse hjelpemidlene for å utbre det gode budskap til mennesker av alle nasjoner. Vi har virkelig et stort privilegium – vi samarbeider med Kristus ved å være med på å så sannhetens såkorn og høste inn disipler!