1, 2. (a) Hvilke vanskeligheter opplevde de kristne i Judea? (b) Hvordan ble de kristne i Judea vist kjærlig omsorg?

 DET er omkring år 46 evt., og hungersnøden herjer i Judea. De jødiske disiplene av Kristus som bor der, har ikke råd til å betale de skyhøye prisene som forlanges for det lille som er igjen av korn. De er sultne, og mangelen på mat kan komme til å koste dem livet. Men de kommer snart til å føle Jehovas beskyttende hånd på en måte som ingen andre disipler av Kristus har opplevd før dem. Hva kommer til å skje?

² Grepet av medfølelse med de jødekristne i Jerusalem og Judea samler jødekristne og hedningkristne i Antiokia i Syria inn midler til sine trosfeller. Så velger de ut to ansvarlige brødre, Barnabas og Saulus, som skal bringe nødhjelpsmidlene til de eldste i menigheten i Jerusalem. (Les Apostlenes gjerninger 11:27–30; 12:25.) Tenk deg hvor rørt de nødstilte brødrene i Judea må ha blitt over å bli vist slik kjærlig omsorg av sine brødre i Antiokia!

3. (a) Hvordan følger de kristne i vår tid eksemplet til de første kristne i Antiokia? Nevn et eksempel. (Se også rammen « Vår første store nødhjelpsinnsats i nyere tid».) (b) Hvilke spørsmål skal vi se på i dette kapitlet?

³ Denne hendelsen i det første århundre er det første dokumenterte tilfellet da kristne i én del av verden har gitt nødhjelp til kristne i en annen del av verden. I dag følger vi eksemplet til våre brødre i Antiokia. Når vi får vite at trosfeller i et annet område er blitt rammet av en katastrofe eller møter prøvelser, hjelper vi dem. a For at vi skal forstå sammenhengen mellom vårt hjelpearbeid og andre former for tjeneste som vi utfører, skal vi se på tre spørsmål: Hvorfor ser vi på hjelpearbeid som en del av vår tjeneste? Hva er formålene med vårt hjelpearbeid? Hvilket gagn har vi av dette hjelpearbeidet?

4. Hva sa Paulus til korinterne om den kristne tjeneste?

⁴ I sitt andre brev til korinterne forklarte Paulus at den kristne tjeneste er tosidig. Paulus’ brev var stilet til salvede kristne, men i vår tid gjelder hans ord også Kristi «andre sauer». (Joh 10:16) Én del av vår tjeneste er «forlikelsens  tjeneste», det vil si vårt forkynnelses- og undervisningsarbeid. (2. Kor 5:18–20; 1. Tim 2:3–6) Den andre delen dreier seg om en tjeneste som vi utfører til gagn for våre trosfeller. Paulus omtalte en slik tjeneste som «tjenesten med tanke på de hellige», eller «hjelpen til de hellige». (2. Kor 8:4; fotn.) Når det gjelder uttrykkene «forlikelsens tjeneste» og «tjenesten med tanke på de hellige», er ordet «tjeneste» i begge tilfeller en oversettelse av en form av det greske ordet diakonịa. Hvorfor har det betydning?

5. Hvorfor har det betydning at Paulus omtalte hjelpearbeid som en form for tjeneste?

⁵ Ved å bruke det samme greske ordet om begge typer virksomhet sidestilte Paulus hjelpearbeid med andre former for tjeneste som ble utført i den kristne menighet. Han hadde tidligere sagt: «Det er forskjellige tjenester, og likevel er det den samme Herre; og det er forskjellige virksomheter . . . Men alle disse virksomhetene er det den ene og samme ånd som forårsaker.» (1. Kor 12:4–6, 11) Paulus knyttet i virkeligheten de forskjellige tjenestene i menigheten til «hellig tjeneste». b (Rom 12:1, 6–8) Det er derfor ikke overraskende at han mente det var riktig av ham å bruke en del av sin tid på «å tjene de hellige». – Rom 15:25, 26.

6. (a) Hvorfor hører hjelpearbeid med til vår tilbedelse, slik Paulus forklarte? (b) Beskriv hvordan vårt hjelpearbeid blir utført verden over. (Se rammen « Når katastrofen inntreffer!»)

⁶ Paulus hjalp korinterne til å forstå hvorfor hjelpearbeid hørte med til deres tjeneste og deres tilbedelse av Jehova. Legg merke til hans resonnement: Kristne som gir andre hjelp, gjør det fordi de «underordner [seg] under det gode budskap om Kristus». (2. Kor 9:13) De prøver virkelig å leve etter Kristi lære, og derfor ønsker de å hjelpe sine trosfeller. Paulus sa at de vennlige handlingene de kristne utfører til gagn for sine brødre og søstre, i virkeligheten er uttrykk for «Guds overveldende ufortjente godhet». (2. Kor 9:14; 1. Pet 4:10) Vakttårnet for 15. mai 1976 kommenterte den tjenesten vi utfører for våre nødstilte brødre, deriblant hjelpearbeid, og sa med rette: «Vi må aldri tvile på at Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, tillegger denne slags tjeneste stor betydning.» Ja, hjelpearbeid er en verdifull form for hellig tjeneste. – Rom 12:1, 7; 2. Kor 8:7; Hebr 13:16.

7, 8. Hva er det første formålet med vårt hjelpearbeid? Forklar.

⁷ Hva er formålene med vårt hjelpearbeid? Paulus kom inn på det spørsmålet i sitt andre brev til korinterne. (Les 2. Korinter 9:11–15.) I disse versene trekker Paulus fram tre hovedformål som vi oppnår ved å være med på «den tjenesteytelse som hører til denne offentlige tjeneste», det vil si hjelpearbeid. La oss ta dem for oss i tur og orden.

⁸ For det første bringer vårt hjelpearbeid ære til Jehova. Legg merke til hvor ofte Paulus henleder oppmerksomheten  på Jehova Gud i de fem versene det er henvist til ovenfor. Han minner sine brødre om at det blir frambåret «takksigelse til Gud» og «mange takksigelser til Gud». (Versene 11, 12) Han nevner hvordan hjelpearbeid får kristne til å ‘ære Gud’ og til å prise «Guds overveldende ufortjente godhet». (Versene 13, 14) Og Paulus avslutter sin omtale av hjelpearbeidet med å si: «Gud være takk.» – Vers 15; 1. Pet 4:11.

9. Hvordan kan hjelpearbeid føre til at folk endrer oppfatning? Nevn et eksempel.

⁹ I likhet med Paulus betrakter Guds tjenere i vår tid det å gi nødhjelp som en mulighet til å bringe ære til Jehova og være en pryd for hans lære. (1. Kor 10:31; Tit 2:10) Ja, hjelpearbeid spiller ofte en viktig rolle med hensyn til å fjerne negative oppfatninger som noen mennesker har om Jehova og hans vitner. Tenk for eksempel på en kvinne som bodde i et område som ble rammet av en orkan. Hun hadde et skilt på døren sin der det stod «Jehovas vitner uønsket». En dag fikk hun se noen hjelpearbeidere som satte i stand et ødelagt hus på den andre siden av gaten. I flere dager iakttok hun de hjelpsomme arbeiderne, og så gikk hun bort til dem for å finne ut hvem de var. Da hun fikk vite at de var Jehovas vitner, gjorde det inntrykk på henne, og hun sa: «Jeg har tatt feil av dere.» Hva førte dette til? Hun fjernet skiltet på døren.

10, 11. (a) Hvilke eksempler viser at vi oppnår det andre formålet med vårt hjelpearbeid? (b) Hvilken publikasjon er til nytte for hjelpearbeidere? (Se rammen « Et nytt redskap for hjelpearbeidere».)

¹⁰ For det andre ‘avhjelper vi rikelig’ våre trosfellers mangler. (2. Kor 9:12a) Vi er ivrige etter å dekke våre brødres og søstres umiddelbare behov og bidra til å lindre deres lidelse. Hvorfor? Fordi alle i den kristne menighet er som lemmer på «ett legeme», og «hvis ett lem lider, lider alle de andre lemmene sammen med det». (1. Kor 12:20, 26) Broderlig hengivenhet og medfølelse får derfor mange brødre og søstre i vår tid til å slippe det de har i hendene, samle sammen verktøyet sitt og reise til katastroferammede områder for å hjelpe sine trosfeller. (Jak 2:15, 16) Da en tsunami rammet Japan i 2011, sendte det amerikanske avdelingskontoret et brev til regionale byggeutvalg i USA og spurte om det fantes «noen kvalifiserte brødre» som kunne hjelpe til med å bygge opp igjen Rikets saler i Japan. Hvordan var responsen? I løpet av noen uker søkte nesten 600 frivillige om å få være med på dette – og de sa seg villig til å betale flyreisen til Japan selv! «Vi ble overveldet over responsen», skrev det amerikanske avdelingskontoret. Da en bror i Japan spurte en hjelpearbeider fra utlandet om hvorfor han hadde kommet for å hjelpe til, fikk han svaret: «Våre brødre i Japan er en del av ‘vårt legeme’. Vi føler deres smerte og lidelse.» Motivert av selvoppofrende kjærlighet har hjelpearbeidere  noen ganger risikert livet for å hjelpe trosfeller. c – 1. Joh 3:16.

¹¹ Personer som ikke er Jehovas vitner, blir også imponert over vårt hjelpearbeid. Etter at en katastrofe hadde rammet staten Arkansas i USA i 2013, skrev en avis om vitnenes raske reaksjon: «Jehovas vitner har organisert sine frivillige arbeidere så godt at de har gjort katastrofehjelp til en kunstform.» Ja, som Paulus sa, ‘avhjelper vi rikelig’ våre nødstilte trosfellers mangler.

12–14. (a) Hvorfor er det så viktig at vi oppnår det tredje formålet med vårt hjelpearbeid? (b) Hvilke kommentarer viser at det er viktig å fortsette med åndelig virksomhet?

¹² For det tredje hjelper vi de kriserammede til å gjenoppta sine åndelige rutiner. Hvorfor er det viktig? Paulus sier at de som mottar nødhjelp, vil bli motivert til å komme med «mange takksigelser til Gud». (2. Kor 9:12b) Er ikke det å gjenoppta de åndelige rutinene så raskt som mulig den beste måten de kriserammede kan gi uttrykk for sin takknemlighet mot Jehova på? (Fil 1:10) The Watchtower sa i 1945: «Paulus godkjente . . . innsamlingen av bidrag fordi den førte til at . . . nødstilte kristne brødre fikk en viss materiell hjelp og dermed kunne delta mer fritt og energisk i Jehovas vitnearbeid.» Vi har det samme målet i dag. Når våre brødre gjenopptar forkynnelsesarbeidet, styrker de ikke bare andre som er i en vanskelig situasjon, men også seg selv. – Les 2. Korinter 1:3, 4.

¹³ Legg merke til noen kommentarer fra slike som har mottatt sårt tiltrengt nødhjelp, og som har kommet seg ut i tjenesten igjen og er blitt styrket ved å gjøre det. «Det var en velsignelse for familien vår å gå på feltet», sa en bror. «Vi fikk et lite pusterom fra bekymringen over vår egen situasjon når vi prøvde å trøste andre.» En søster sa: «Ved å fokusere på åndelig virksomhet fikk jeg tankene vekk fra ødeleggelsene rundt meg. Det gav meg en følelse av trygghet.» En annen søster fortalte: «Det var mange ting som lå utenfor vår kontroll, men tjenesten hjalp familien min til å se framover. Når vi snakket med andre om vårt håp om en ny verden, styrket vi vår overbevisning om at alle ting skal bli gjort nye.»

¹⁴ Å gå på møter er en annen åndelig virksomhet som våre nødstilte trosfeller trenger å gjenoppta så raskt som mulig. Tenk på det som skjedde med Kiyoko, en søster som var i slutten av 50-årene. Etter at hun hadde mistet alt i en tsunami, unntatt de klærne og sandalene hun hadde på seg, visste hun ikke hvordan hun skulle klare å overleve. Så sa en eldste til henne at de skulle ha sitt vanlige kristne møte i bilen hans. Kiyoko forteller: «En eldste og kona hans og en annen søster og jeg satt i bilen. Møtet var enkelt, men som  ved et mirakel forsvant faktisk minnene om tsunamien. Jeg fikk fred i sinnet. Det møtet viste meg hvor stor kraft kristent samvær har.» En annen søster sa om de møtene hun var på etter at det hadde inntruffet en katastrofe: «De var livlinen min!» – Rom 1:11, 12; 12:12.

15, 16. (a) Hvilke goder fikk de kristne i Korint og andre steder del i ved å støtte hjelpearbeid? (b) Hvordan har vi på samme måte gagn av hjelpearbeid i dag?

¹⁵ Da Paulus drøftet det hjelpearbeidet korinterne og andre kristne var med på, forklarte han også hvilke goder de dermed fikk del i. Han sa om de jødekristne i Jerusalem som fikk hjelp: «Med påkallelse for dere lengter de etter dere på grunn av Guds overveldende ufortjente godhet overfor dere.» (2. Kor 9:14) Ja, korinternes gavmildhet ville få de jødekristne til å be for sine brødre i Korint, også ikke-jøder. De jødekristne ville også få større hengivenhet for dem og lengte etter dem.

¹⁶ I The Watchtower for 1. desember 1945 ble Paulus’ ord om godene ved hjelpearbeid anvendt på vår tid. Bladet sa i den forbindelse: «Tenk på den forenende virkningen det har at én del av Guds innviede folk bidrar til å dekke behovene til en annen del!» Det er nettopp det hjelpearbeidere i dag erfarer. «Hjelpearbeidet fikk meg til å føle meg nærere knyttet til mine brødre enn noen gang før», sier en eldste som hjalp til etter en flomkatastrofe. En takknemlig søster som fikk nødhjelp, uttrykte seg slik: «Vårt brorskap er det nærmeste  vi kommer paradis på jorden.» – Les Ordspråkene 17:17.

17. (a) Hvordan kan ordene i Jesaja 41:13 anvendes på hjelpearbeid? (b) Nevn noen eksempler på hvordan hjelpearbeid bringer ære til Jehova og styrker enheten blant oss. (Se også rammen « Frivillige fra hele verden utfører hjelpearbeid».)

¹⁷ Når hjelpearbeidere kommer fram til et katastrofeområde, erfarer våre nødstilte brødre på en spesiell måte sannheten i Guds løfte: «Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: ‘Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.’» (Jes 41:13) En søster som overlevde en katastrofe, sa: «Jeg følte håpløshet da jeg så skadene, men Jehova rakte ut hånden. Den hjelpen jeg fikk av brødrene, kan ikke beskrives.» Etter å ha opplevd en katastrofe i sitt nærområde skrev to eldste på vegne av de menighetene de tjener i: «Jordskjelvet førte med seg mye smerte, men vi erfarte hvordan Jehova hjelper oss gjennom våre brødre. Vi hadde lest om hjelpearbeid, men nå så vi det bli utført rett foran øynene våre.»

18. Hva kan du gjøre hvis du har lyst til å være med på hjelpearbeid? (Se også rammen « Det formet livet hans».)

¹⁸ Har du lyst til å oppleve gleden ved å være med på hjelpearbeid? Husk i så fall at hjelpearbeidere ofte blir plukket ut blant dem som arbeider på Rikets sal-prosjekter. Så nevn for de eldste i menigheten din at du gjerne vil fylle ut et søknadsskjema. En eldste som har stor erfaring med hjelpearbeid, kommer med denne påminnelsen: «Ikke reis til et katastrofeområde før du har fått en offisiell invitasjon fra et nødhjelpsutvalg.» Dette gjør at vårt hjelpearbeid kan foregå på en ordnet måte.

19. Hvordan er hjelpearbeidere virkelig med på å vise at vi er Kristi sanne disipler?

¹⁹ Hjelpearbeid byr virkelig på en enestående mulighet til å vise at vi adlyder Kristi bud om å «elske hverandre». Når vi viser slik kjærlighet, kan alle se at vi er Kristi sanne disipler. (Joh 13:34, 35) For en velsignelse det er for oss i dag å ha så mange villige arbeidere som bringer ære til Jehova ved å gi nødvendig hjelp til dem som lojalt støtter Guds rike!