VI LIKER å være glade og lykkelige, ikke sant? — Men det er mange som ikke er glade. Vet du hvorfor? — Det er fordi de ikke har lært hva som er hemmeligheten ved lykke, hva som egentlig gjør oss lykkelige. De tror at det som kan gjøre dem glade, er å få mange ting. Men når de så får disse tingene, er de glade bare en stund.

Nå skal du få høre hva som er den store hemmeligheten ved vår lykke. Den store Lærer sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Så hva er det som gjør oss lykkelige? — Ja, det er det at vi gir ting til andre og gjør noe for dem. Visste du det? —

Det er fint å tenke litt mer over dette. Sa Jesus at en som får en gave, ikke blir  glad? — Nei, han sa ikke det. Du liker å få gaver, ikke sant? — Alle liker det. Vi blir glade når vi får en fin gave.

Men Jesus sa at vi blir enda gladere når vi gir andre noe. Vet du hvem som har gitt mer enn noen annen? — Ja, det er Jehova Gud.

Bibelen sier at Gud ’gir alle liv og pust og alle ting’. Han gir oss regn og solskinn, slik at plantene kan vokse og vi kan få mat å spise. (Apostlenes gjerninger 14: 17; 17: 25) Det er ikke noe rart at Bibelen kaller Jehova ’den lykkelige Gud’! (1. Timoteus 1: 11) Noe av det som gjør at Gud er lykkelig, er at han gir til andre. Og når vi gir andre noe, kan vi også være glade og lykkelige.

Hva kan vi gi til andre? Vet du om noe? — Noen ganger koster det penger å gi noen en gave. En gave du finner i en butikk, må du betale for. Så hvis du vil gi en slik gave til noen, må du kanskje spare til du får nok penger til å kjøpe den.

Men det er ikke alle gaver som må kjøpes i butikken. Tenk for eksempel på hva som smaker veldig godt på en varm dag: et glass kaldt vann. Hvis du gir den gaven til en som er tørst, kan du erfare gleden ved å gi.

Kanskje du og moren din baker småkaker en dag. Det er gøy å bake. Hva kan du gjøre med noen av kakene, sånn at du blir enda gladere enn om du spiser alle selv? — Ja, du kan gi bort noen av dem til en av vennene dine. Har du lyst til å gjøre det en gang? —

Den store Lærer og apostlene hans visste at en blir glad når en  gir andre noe. Vet du hva de gav til andre? — De gav det aller beste som finnes! De visste hva som er sant og riktig om Gud, og de var glad for å fortelle disse fine tingene videre til andre. Det gjorde de uten å ta imot penger for det.

Apostelen Paulus og en god venn av ham, disippelen Lukas, traff en dag en kvinne som også ville erfare gleden ved å gi. De traff henne ved en elv. Paulus og Lukas hadde gått dit fordi de hadde hørt at det var et sted hvor man pleide å be. Og ganske riktig: Da de kom dit, fant de noen kvinner som var samlet der.

Paulus begynte å fortelle disse kvinnene om Jehova Gud og hans rike. En av kvinnene het Lydia, og hun fulgte godt med mens Paulus snakket. Etterpå ville hun gjøre noe for å vise at hun var veldig glad for alt det fine hun hadde fått høre. Så hun sa til Paulus og Lukas: «Hvis dere har ansett meg for å være trofast mot Jehova, så kom inn i mitt hus og bli der.» Og hun fikk overtalt dem til å komme hjem til henne. — Apostlenes gjerninger 16: 13—15.

Lydia var glad for at hun kunne ha disse tjenerne for Gud hjemme hos seg. Hun var glad i dem, for de hjalp henne til å lære om Jehova og Jesus og om hvordan en kan få evig liv. Hun var glad for å kunne gi Paulus og Lukas mat å spise og et sted å overnatte. Og det som gjorde at Lydia ble glad da hun gav dem dette, var at hun hadde lyst til å gi. Akkurat det er noe vi burde huske på. Det kan hende at noen sier til oss at vi må gi en gave. Men hvis vi egentlig ikke har lyst til å gjøre det, blir vi ikke glade fordi om vi gir.

Vi kan jo ta et eksempel. Tenk deg at du har noe godteri som du gleder deg til å spise. Hvis jeg sier til deg at du må gi noe av det til en annen, er du kanskje ikke så glad for å gjøre det. Men hva om du har noe godteri når du treffer en god venn av deg og helt av deg  selv kommer på at du skal gi noe av godteriet til vennen din? Da blir du glad, ikke sant? —

Noen ganger er vi så glad i en annen at vi gjerne vil gi ham alt og ikke beholde noe selv. Det er slik vi bør føle det overfor Jehova etter hvert som vi blir mer og mer glad i ham.

Den store Lærer visste om en fattig kvinne som følte det slik. Han så henne i templet i Jerusalem. Hun hadde bare to småmynter, det var alt hun hadde. Men hun la begge myntene i bidragsbøssen som en gave til templet. Det var ingen som hadde sagt at hun skulle gjøre det. De fleste av de andre som var der, visste ikke engang at hun hadde gjort det. Hun gjorde det fordi hun ville, og fordi hun virkelig elsket Jehova. Det at hun kunne gi, gjorde henne lykkelig. — Lukas 21: 1—4.

Det er mange måter vi kan gi på. Kan du komme på noen? — Hvis vi gir fordi vi har lyst til det, blir vi glade. Det er derfor den store Lærer sier til oss: «Gjør det til en vane å gi.» (Lukas 6: 38) Hvis vi gjør det, gjør vi andre glade. Og vi blir gladest av alle!