HVIS vi dør, tror du da at Gud har lyst til å gi oss livet tilbake, gi oss en oppstandelse? — En som het Job, og som var et godt menneske, var sikker på at Gud har lyst til det. Så da han trodde at han skulle dø, sa han til Gud: «Du skal rope, og jeg skal svare deg.» Job sa at Jehova Gud kom til å lengte etter å oppreise ham, at han kom til å ha veldig lyst til å gi ham livet tilbake. — Job 14: 14, 15.

Jesus er akkurat som Jehova Gud, sin Far. Jesus vil hjelpe oss, han ønsker å gjøre det. Da en mann som var spedalsk, sa til ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren», sa Jesus: «Jeg vil.» Og han helbredet mannen, så han ikke var spedalsk mer. — Markus 1: 40—42.

Jesus var glad i barn, og det var hans Far som hadde lært ham å være det. To ganger for lenge siden brukte Jehova noen av sine tjenere til å oppreise noen barn fra de døde. I det første tilfellet bønnfalt Elia Jehova om å oppreise sønnen til en kvinne som hadde vært  snill mot ham. Og Jehova gjorde som Elia bad om. I det andre tilfellet brukte Jehova sin tjener Elisja til å gjøre en liten gutt levende igjen. — 1. Kongebok 17: 17—24; 2. Kongebok 4: 32—37.

Er det ikke godt å vite at Jehova er så glad i oss? — Det er ikke bare mens vi lever, at han tenker på oss. Han husker oss også hvis vi dør. Jesus sa til og med at hans Far betrakter døde mennesker som han er glad i, som levende mennesker! (Lukas 20: 38) Bibelen sier at ’verken død eller liv eller ting som nå er, eller ting som skal komme, kan skille oss fra Guds kjærlighet’. — Romerne 8: 38, 39.

Da Jesus var på jorden, viste han at Jehova bryr seg om barn. Du husker sikkert at Jesus tok seg tid til å snakke med barn om Gud. Men visste du at Gud gav Jesus makt til å gjøre barn som var døde, levende igjen? — Nå skal du få høre om den gangen Jesus oppreiste en jente som var tolv år. Hun var datteren til en mann som het Jairus.

Jairus og kona hans og datteren deres, som er deres eneste barn, bor i nærheten av Galilea-sjøen. En dag blir datteren veldig syk, og Jairus skjønner at hun kommer til å dø. Han begynner å tenke på Jesus, for han har hørt at Jesus har gjort mye fantastisk og kan helbrede syke. Så han går for å lete etter ham. Han finner Jesus ved Galilea-sjøen, hvor han holder på å undervise mange mennesker.

Jairus baner seg vei gjennom folkemengden og bøyer seg ned foran føttene til Jesus. Han sier til Jesus: ’Den lille datteren min er veldig syk. Vil du være så snill å komme og hjelpe henne?’ Jesus blir med Jairus med én gang. Alle de som har kommet for å treffe den store Lærer, blir også med. Men etter at de har gått et stykke, kommer det noen menn fra huset til Jairus. De sier til ham: «Din datter er død! Hvorfor bry læreren mer?»

Jesus hører at mennene sier dette til Jairus. Han skjønner hvor lei seg Jairus blir når han får vite at han har mistet  sitt eneste barn. Så han sier til Jairus: ’Ikke vær redd. Bare tro på Gud, så skal hun bli bra igjen.’ De fortsetter å gå, til de kommer til huset til Jairus. Det har kommet mange venner av familien dit, og de gråter. De er så lei seg fordi deres lille venninne er død. Men Jesus sier til dem: ’Ikke gråt mer. Hun er ikke død, hun sover.’

Da Jesus sier dette, begynner de andre å le, for de vet at hun er død. Hvorfor tror du Jesus sier at hun sover? — Hva tror du han vil lære dem? — Han vil at de skal vite at døden kan sammenlignes med en dyp søvn. Og han vil lære dem at han kan bruke kraft fra Gud til å gjøre en som er død, levende igjen, like lett som vi kan vekke en som ligger og sover.

Jesus sender alle sammen ut av huset bortsett fra apostlene Peter, Jakob og Johannes og moren og faren til jenta. Så går han inn i det rommet hvor hun ligger. Han tar henne i hånden og sier: ’Lille pike, stå opp!’ Og hun står opp med én gang og begynner å gå omkring! Faren og moren hennes er overlykkelige. — Markus 5: 21—24, 35—43; Lukas 8: 40—42, 49—56.

Tenk på hva vi kan lære av dette. Jesus kunne gi denne jenta  livet tilbake. Da kan han også gjøre det for andre, ikke sant? — Tror du at han kommer til å gjøre det? — Ja, det gjør han. Han sa selv: ’Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre min røst og komme ut.’ — Johannes 5: 28, 29.

Tror du at Jesus har lyst til å oppvekke mennesker fra de døde? — Et annet eksempel i Bibelen hjelper oss til å svare på det spørsmålet. Noe som skjedde en dag i nærheten av en by som het Nain, viser at Jesus synes synd på dem som sørger i en begravelse.

En stor folkemengde, et begravelsesfølge, er på vei ut av Nain sammen med en kvinne som nettopp har mistet sønnen sin. Tidligere har mannen hennes dødd, og nå har hun også mistet sønnen sin, det eneste barnet hun har. Hun er veldig, veldig lei seg. Noen bærer sønnen hennes utenfor byen for at han skal begraves, og mange av dem som bor i byen, er med. Moren til ham som er død, gråter, og de andre kan ikke gjøre noe for å trøste henne.

Denne dagen er Jesus og disiplene tilfeldigvis på vei til Nain. I nærheten av byporten møter de begravelsesfølget. Da Jesus får øye på henne som har mistet sønnen sin, og ser at hun gråter, synes han synd på henne. Han føler med henne, som er så lei seg. Han får lyst til å hjelpe henne.

Så han sier til henne: «Gråt ikke mer.» Han høres både snill og bestemt ut, så hun hører på ham. Den måten Jesus oppfører seg på, får alle til å følge spent med. Han går bort til den døde, og alle lurer sikkert på hva han har tenkt å gjøre. Jesus sier: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Og han står opp, med én gang! Han begynner også å snakke. — Lukas 7: 11—17.

Tenk så glad moren hans må ha blitt! Hvordan ville du føle det hvis en som du var glad i, var død, men så ble levende igjen? — Synes du ikke at det som Jesus gjorde, viser at han er veldig glad i  andre og vil hjelpe dem? — Tenk så fantastisk det blir i Guds nye verden, når vi kan ønske mange velkommen tilbake til livet! — 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Noen av dem som kommer til å bli oppreist fra de døde i den nye verden, er noen vi har kjent fra før av. Og noen av dem er barn. Vi kommer til å vite hvem de er, akkurat som Jairus kjente igjen datteren sin da Jesus oppreiste henne. Andre kommer til å være mennesker som døde for flere hundre eller flere tusen år siden. Men Gud har ikke glemt dem, selv om det er lenge siden de levde.

Er det ikke godt å vite at Jehova Gud og hans Sønn, Jesus, er så glad i oss? — De vil at vi skal leve, ikke bare i noen få år, men i all evighet!