Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 24

Du må aldri bli en tyv!

Du må aldri bli en tyv!

HAR noen stjålet noe fra deg noen gang? — Hva syntes du om det? — Den som stjal fra deg, var en tyv, og det er ingen som liker tyver. Hva er det som gjør at noen begynner å stjele, tror du? Er de født som tyver? —

I forrige kapittel lærte vi at alle mennesker er født med synd. Så vi er ufullkomne, alle sammen. Men det er ingen som er født som en tyv. Det kan godt være at en tyv kommer fra en bra familie. Det kan være at foreldrene hans og søsknene hans er ærlige mennesker. Men en kan bli en tyv hvis en har veldig lyst på slike ting som penger og det som en kan kjøpe for penger.

Hvem tror du var den aller første som ble en tyv? — Prøv å tenke etter. Det var en som den store Lærer kjente da han var i himmelen, før han kom til jorden. Det var en av englene. Men Gud hadde jo skapt alle englene slik at de var fullkomne. Så hvordan ble denne engelen en tyv? — Jo, som vi lærte i kapittel 8 i denne boken, ville han ha noe som ikke var hans. Husker du hva det var? —

Etter at Gud hadde skapt den første mannen og den første kvinnen, ville denne engelen at de skulle tilbe ham istedenfor Gud. Han hadde ikke noen rett til å bli tilbedt. Det var bare Gud som skulle tilbes. Men han stjal den tilbedelse som Gud hadde krav på! Denne engelen ble en tyv ved å få Adam og Eva til å tilbe ham. Han ble Satan Djevelen.

Hva er det som får en person til å bli en tyv? — Det at han ønsker seg noe som tilhører en annen. Dette ønsket kan bli så sterkt at det kan få til og med gode mennesker til å gjøre noe som er galt. Noen som blir tyver, forandrer seg ikke og begynner ikke å gjøre det som er godt, igjen. En som var slik, var en av Jesu apostler. Han het Judas Iskariot.

Judas visste at det var galt å stjele, for han var blitt undervist i Guds lov helt siden han var liten. Han visste at Gud en gang hadde talt fra himmelen og sagt til sitt folk: «Du skal ikke stjele.» (2. Mosebok 20: 15) Da Judas var blitt voksen, traff han den store Lærer og ble en av hans disipler. Senere utvalgte Jesus ham til og med til å være en av de tolv apostlene.

Jesus og apostlene reiste mye sammen, og de spiste sammen. Alle de pengene de hadde sammen, oppbevarte de i en felles kasse. Jesus gav kassen til Judas for at han skulle passe på den. Det var ikke Judas som eide pengene. Men vet du hva Judas gjorde etter en stund? —

Hvorfor stjal Judas?

Judas begynte å ta penger fra kassen uten å ha fått lov til det. Han tok penger når de andre ikke så det, og han prøvde å finne ut hvordan han kunne få mer penger i kassen. Han begynte å tenke på penger hele tiden. Dette gale ønsket førte til noe veldig alvorlig noen få dager før den store Lærer ble drept. Vil du høre om det? —

Jesus hadde en venn som het Lasarus, og en av søstrene til Lasarus het Maria. Hun hadde noe veldig fin olje som luktet godt, og som hun helte på føttene til Jesus. Men Judas likte ikke at hun gjorde det. Vet du hvorfor? — Han sa at de heller burde ha solgt oljen, slik at de hadde fått penger som de kunne gi til de fattige. Men i virkeligheten ville han bare ha mer penger i kassen, så han kunne stjele dem. — Johannes 12: 1—6.

Jesus sa til Judas at han ikke måtte gjøre det vanskelig for Maria, som hadde vært så snill. Judas likte ikke at Jesus sa det til ham, så han gikk til overprestene, som var fiender av Jesus. De ville arrestere Jesus, men de ville gjøre det om natten for at ingen skulle se dem.

Judas sa til prestene: ’Jeg skal fortelle dere hvordan dere kan få tak i Jesus, hvis dere gir meg penger for det. Hvor mye gir dere meg?’

’Vi skal gi deg tretti sølvstykker,’ svarte prestene. — Matteus 26: 14—16.

Judas tok imot pengene. Det var akkurat som om han solgte den store Lærer til de mennene! Tenk at noen kunne gjøre det! Sånt kan skje når noen vil ha mer penger og blir en tyv. Han er mer glad i penger enn i andre mennesker og Gud.

Kanskje du sier at du aldri kommer til å bli mer glad i noe som helst enn du er i Jehova. Det er bra du føler det på den måten. Da Jesus valgte ut Judas som en apostel, var det sikkert sånn Judas følte det. Andre som er blitt tyver, har kanskje også følt det på den måten. Vil du høre om noen av dem?

Hva er det Akan og David tenker på?

Én var en tjener for Gud som het Akan, og som levde lenge før den store Lærer ble født. Akan fikk se en veldig fin kappe, en gullbarre og noen sølvstykker. Ikke noe av dette tilhørte ham. Bibelen sier at det tilhørte Jehova, for det var blitt tatt fra noen som var fiender av hans folk. Men Akan hadde så lyst på det at han stjal det. — Josva 6: 19; 7: 11, 20—22.

Her er et eksempel til. For lenge siden bestemte Jehova at David skulle være konge over Israel. En dag begynte David å se på en vakker kvinne som het Batseba. Han fortsatte å se på henne og tenke på at han ville at hun skulle komme og være hos ham. Men hun var gift med Uria. Hva hadde det vært riktig av David å gjøre? —

Det som David skulle ha gjort, var å slutte å tenke på Batseba. Men han sluttet ikke å tenke på henne. Han fikk henne hjem til seg. Og så sørget han for at Uria ble drept. Hvorfor gjorde David dette som var så galt? — Fordi han fortsatte å ønske seg en kvinne som tilhørte en annen. — 2. Samuelsbok 11: 2—27.

På hvilken måte var Absalom en tyv?

David angret det han hadde gjort, og derfor lot Jehova ham få leve. Men fra da av fikk David mange problemer. Hans sønn Absalom ville ta Davids plass som konge. Så når folk kom for å treffe David, pleide Absalom å legge armene rundt dem og kysse dem. Bibelen sier: «Absalom fortsatte å stjele Israels menns hjerter.» Han fikk disse menneskene til å ønske seg ham som konge istedenfor David. — 2. Samuelsbok 15: 1—12.

Har du også noen gang hatt veldig lyst på noe, akkurat som Akan, David og Absalom? — Hvis du tar noe som tilhører andre, uten å ha fått lov til det, stjeler du. Husker du hva den aller første tyven, Satan, ønsket seg? — Han ville at menneskene skulle tilbe ham istedenfor Gud. Så Satan stjal da han fikk Adam og Eva til å høre på ham istedenfor på Gud.

Den som eier noe, har rett til å bestemme hvem som kan bruke det. Tenk deg at du leker med noen av vennene dine hjemme hos dem. Ville det være riktig av deg å ta noe fra huset deres og ta det med hjem? — Hvis ikke moren eller faren har sagt at du får lov til det, kan du ikke gjøre det. Hvis du tar med deg noe hjem uten å spørre dem, stjeler du.

Hvordan kan du bli fristet til å stjele? — Ved at du får lyst på noe som en annen eier. Det er ikke sikkert at noen andre mennesker ser at du tar det, men hvem er det som ser det? — Jehova Gud. Og vi må huske at Gud hater tyveri. Så hvis du er glad i Gud og i din neste, vil det hjelpe deg til aldri å bli en tyv.

Bibelen viser tydelig at det er galt å stjele. Les Markus 10: 17—19; Romerne 13: 9; Efeserne 4: 28.