1–3. (a) Hva er en av de gode gavene Jehova har gitt oss? Hvordan kan vi komme til å misbruke den? (b) Hvordan bør vi bruke denne gaven?

 EN FAR gir tenåringssønnen sin en sykkel. Han er glad for å kunne gi sønnen en slik fin gave. Men hva om sønnen er uforsiktig når han sykler, og skader et annet menneske? Hvordan ville faren føle det?

² «Hver god og fullkommen gave» kommer fra Jehova. (Jakob 1:17) En av de gode gavene han har gitt oss, er evnen til å snakke. Denne gaven gjør det mulig for oss å fortelle hva vi tenker og føler. Vi kan si ting som er til hjelp for andre og får dem til å føle seg vel. Men det vi sier, kan også såre eller skade dem.

³ Det vi sier, kan ha stor kraft, og Jehova lærer oss hvordan vi kan bruke den gaven som taleevnen er, på en god måte. Han sier: «La ikke noe råttent ord komme ut av munnen, men si bare det som er oppbyggende, alt etter hva det er behov for, så det kan bli til nytte for dem som hører på.» (Efeserne 4:29)  Vi skal nå se på hvordan vi kan bruke denne gaven fra Gud på en måte som vil glede ham og være til oppmuntring for andre.

4, 5. Hva lærer bibelske ordspråk oss om den kraft ord kan ha?

⁴ Siden ord kan ha stor kraft, må vi være forsiktige med hva vi sier, og hvordan vi sier det. I Ordspråkene 15:4 står det: «En rolig tunge er et livets tre, men falsk tale fører til fortvilelse.» Akkurat som det å være i nærheten av et vakkert tre er noe som gjør godt, har vennlige ord en styrkende virkning på den som hører dem. Krasse ord, derimot, sårer andre og gjør at de blir lei seg. – Ordspråkene 18:21.

⁵ «Tankeløse ord er som sverdstikk», står det i Ordspråkene 12:18. Uvennlige ord kan føre til følelsesmessig smerte og ødelegge vennskap. Du husker kanskje et tilfelle da noen snakket på en uvennlig måte til deg og såret deg dypt. Ordspråkene 12:18 sier videre: «De vises tunge virker helbredende.» Omtenksomme ord kan lege et såret hjerte og reparere vennskap som har blitt skadet på grunn av misforståelser. (Les Ordspråkene 16:24.) Hvis vi har i tankene at ordene våre påvirker andre, vil vi være forsiktige med hva vi sier.

6. Hvorfor er det en kamp å ha kontroll over det man sier?

⁶ En annen grunn til at vi må være forsiktige med hva vi sier, er at ingen av oss er perfekte. «Tilbøyelighetene i menneskehjertet er onde», og det vi sier, avslører ofte hva som bor i hjertet vårt. (1. Mosebok 8:21; Lukas 6:45) Det kan være en hard kamp å ha  kontroll over hva man sier. (Les Jakob 3:2–4.) Men vi må ikke gi opp. Nei, vi må hele tiden prøve å forbedre måten vi snakker til andre på.

7, 8. Hvordan kan det vi sier, påvirke vårt forhold til Jehova?

⁷ Enda en grunn til at vi må være forsiktige med hva vi sier, og måten vi sier det på, er at vi skal stå til regnskap overfor Jehova. I Jakob 1:26 står det: «Hvis noen mener at han tilber Gud, men ikke har kontroll over tungen, da bedrar han sitt eget hjerte, og hans tilbedelse er verdiløs.» Så hvis vi er uforsiktige med hva vi sier, kan vi skade og til og med ødelegge vårt forhold til Jehova. – Jakob 3:8–10.

⁸ Det er tydelig at vi har gode grunner til å være forsiktige med hva vi sier, og måten vi sier det på. For å kunne bruke taleevnen på den måten Jehova ønsker, trenger vi å vite hva slags tale vi må unngå.

9, 10. (a) Hvordan er det vanlig å snakke i dag? (b) Hvorfor lar vi være å bruke et grovt språk?

⁹ I dag er det veldig vanlig å ha et grovt eller skittent språk. Mange tror at de må banne og bruke vulgære ord for å få fram det de mener. Komikere bruker ofte grove vitser og et skittent språk for å få folk til å le. Men apostelen Paulus sa: «Nå må dere legge av alt dette: sinne, raseri, ondskap, sårende tale og grovt snakk.» (Kolosserne 3:8) Han sa også at «grove vitser» «ikke engang [må] nevnes» blant sanne kristne. – Efeserne 5:3, 4.

¹⁰ Et grovt språk er noe Jehova og de som elsker ham, misliker sterkt. Det er urent. I Bibelen blir «urenhet» nevnt som en av de «gjerninger som kommer fra den fysiske menneskenaturen». (Galaterne 5:19–21) «Urenhet» kan omfatte mange slags synder, og én uren vane kan lede til en annen. Hvis en person får for vane å bruke et ekstremt grovt og skittent språk og nekter å slutte med det, kan det føre til at han ikke lenger får være en del av menigheten. – 2. Korinter 12:21; Efeserne 4:19; se sluttnote 23.

11, 12. (a) Hva er skadelig sladder? (b) Hvorfor bør vi la være å baktale noen?

¹¹ Noe annet vi må unngå, er skadelig sladder. Det er naturlig at vi er interessert i andre og deler siste nytt om venner og familie. Også de første kristne ønsket å vite hvordan deres brødre og søstre hadde det, og hva de kunne gjøre for å hjelpe dem.  (Efeserne 6:21, 22; Kolosserne 4:8, 9) Men samtaler som handler om andre, kan lett gå over i skadelig sladder. Hvis vi sprer et rykte vi har hørt, kan det være at vi sier noe som ikke er sant, eller at vi snakker om noe som er privat. Hvis vi ikke er forsiktige, kan slikt negativt snakk gå over til å bli falske anklager, eller baktalelse. Fariseerne baktalte Jesus når de anklaget ham for ting han ikke hadde gjort. (Matteus 9:32–34; 12:22–24) Baktalelse skader en annens rykte, fører til krangel og sårede følelser og ødelegger vennskap. – Ordspråkene 26:20.

¹² Jehova vil at vi skal bruke taleevnen til å hjelpe og oppmuntre andre, ikke til å gjøre venner til fiender. Han hater dem «som skaper konflikter blant brødre». (Ordspråkene 6:16–19) Den første baktaleren var Satan Djevelen, som baktalte Gud. (Åpenbaringen 12:9, 10) I dagens verden er det vanlig at folk lyver om hverandre. Men det bør ikke skje i den kristne menighet. (Galaterne 5:19–21) Vi bør derfor være forsiktige med hva vi sier, og alltid tenke før vi snakker. Før du forteller videre noe om en annen, så spør deg selv: Er det jeg har tenkt å si, sant? Er det vennlig? Vil det føre til noe positivt? Ville jeg likt at den jeg snakker om, hørte hva jeg sa? Hvordan ville jeg føle det hvis noen sa dette om meg? – Les 1. Tessaloniker 4:11.

13, 14. (a) Hvordan kan sårende ord virke på andre? (b) Hva vil det si å håne noen? Hvorfor bør kristne la være å håne andre?

¹³ Alle sier vi av og til noe vi senere angrer på. Men vi ønsker ikke å få for vane å kritisere andre  eller si uvennlige eller stygge ting. Sårende ord har ingen plass i livet vårt. Paulus sa: «Legg av dere all slags ondsinnet bitterhet, sinne, raseri, skriking og sårende tale.» (Efeserne 4:31) I noen bibler er «sårende tale» oversatt med «ondt snakk», «støtende språk» og «fornærmende tale». Sårende ord tar fra folk verdigheten og får dem til å føle seg lite verdt. Spesielt barn kan veldig lett bli såret, så vi ønsker å være ekstra forsiktige overfor dem, slik at de ikke blir knust av noe vi sier. – Kolosserne 3:21.

¹⁴ Bibelen advarer oss om en veldig sterk form for sårende tale – det å håne andre. Å håne noen vil si å bevisst fornærme dem med ord, vise forakt for dem eller mishandle dem verbalt. Så trist det ville være hvis noen behandlet ektefellen sin eller barna sine på en slik måte! En som nekter å slutte å håne andre, vil faktisk ikke lenger være kvalifisert til å være en del av menigheten. (1. Korinter 5:11–13; 6:9, 10) Som vi har sett, skader vi vårt forhold til Jehova og andre hvis vi sier ting som er grove, usanne eller uvennlige.

15. Hva slags måte å snakke på bygger opp andre?

¹⁵ Hvordan kan vi bruke taleevnen på den måten Jehova ønsker? Bibelen forteller ikke nøyaktig hva vi skal si eller ikke si, men den gir oss denne oppfordringen: «Si bare det som er oppbyggende.» (Efeserne 4:29) Når det vi sier, er rent, vennlig og sant, vil det være oppbyggende. Jehova vil at vi skal  snakke på en måte som er til oppmuntring og hjelp for andre. Dette kan være en utfordring. Det krever mer av oss å si noe positivt enn å si noe negativt eller tankeløst. (Titus 2:8) Vi skal nå se nærmere på hvordan vi kan bygge opp andre ved det vi sier.

16, 17. (a) Hvorfor bør vi rose andre? (b) Hvem kan vi rose?

¹⁶ Både Jehova og Jesus er opptatt av å gi ros. Vi ønsker å etterligne dem. (Matteus 3:17; 25:19–23; Johannes 1:47) For å kunne gi ros som er oppmuntrende, må vi tenke oss godt om og vise personlig interesse. «Et ord sagt i rette tid gjør virkelig godt!» står det i Ordspråkene 15:23. Vi blir oppmuntret når noen gir oss oppriktig ros for innsatsen vår eller forteller at de setter pris på noe vi har gjort. – Les Matteus 7:12; se sluttnote 27.

¹⁷ Hvis du gjør det til en vane å se etter det gode hos andre, vil det være lettere å gi oppriktig ros. Kanskje du for eksempel legger merke til at noen er godt forberedt til de talene de holder, eller at noen anstrenger seg for å svare på møtene. Kanskje du får vite at en ungdom tar et modig standpunkt for sannheten på skolen, eller du ser at en eldre bror eller søster deltar regelmessig i felttjenesten. Det at du roser dem, kan være akkurat det de trenger. Det er også veldig viktig at en mann forteller sin kone at han elsker og verdsetter henne. (Ordspråkene 31:10, 28) Akkurat som planter trenger lys og vann, trenger vi mennesker å føle at noen setter pris på oss. Dette gjelder særlig barn. Se etter muligheter til å rose dem for de gode egenskapene de har, og for ting de  gjør. Ros kan gi dem større selvtillit og kan gi dem lyst til å gå enda mer inn for å gjøre det som er rett.

18, 19. Hvorfor bør vi gjøre vårt beste for å oppmuntre og trøste andre? Hvordan kan vi gjøre det?

¹⁸ Når vi oppmuntrer og trøster andre, følger vi Jehovas eksempel. Jehova bryr seg virkelig om de ydmyke og «dem som er knust». (Jesaja 57:15) Han vil at vi skal ‘fortsette å oppmuntre hverandre’ og «snakke trøstende til de nedtrykte». (1. Tessaloniker 5:11, 14) Når vi prøver å gjøre dette, legger han merke til anstrengelsene våre og setter pris på dem.

 ¹⁹ Du legger kanskje merke til at en i menigheten er motløs eller deprimert. Hva kan du si som vil være til hjelp? Det er ikke sikkert at du er i stand til å løse problemet, men du kan vise at du bryr deg. Du kan for eksempel avtale å være litt sammen med ham eller henne. Du kan lese et oppmuntrende skriftsted og kanskje tilby deg å be en bønn. (Salme 34:18; Matteus 10:29–31) Gi dem som har det vanskelig, en forsikring om at brødrene og søstrene i menigheten er glad i dem. (1. Korinter 12:12–26; Jakob 5:14, 15) Og snakk på en måte som viser at du virkelig mener det du sier. – Les Ordspråkene 12:25.

20, 21. Hva kan gjøre det lettere å ta imot råd?

 ²⁰ Vi bygger også opp andre når vi gir gode råd. Som ufullkomne mennesker har vi alle behov for råd fra tid til annen. Ordspråkene 19:20 sier: «Hør på råd og ta imot rettledning, så du i framtiden kan bli vis.» Det er ikke bare de eldste som kan gi råd eller veiledning. Foreldre må veilede barna sine. (Efeserne 6:4) Og søstre kan gi gode råd til hverandre. (Titus 2:3–5) Fordi vi elsker våre brødre og søstre, ønsker vi å forsikre oss om at vi gir råd på en måte som ikke sårer andre. Hva kan hjelpe oss?

²¹ Kanskje du husker en gang noen ga deg et godt råd på en måte som gjorde at det var lett å ta imot. Hvorfor var det lett å ta imot rådet? Du merket antagelig at personen virkelig brydde seg om deg. Eller kanskje han eller hun snakket på en vennlig og kjærlig måte. (Kolosserne 4:6) Sannsynligvis var rådet basert på Bibelen. (2. Timoteus 3:16) Enten vi siterer direkte fra Bibelen eller ikke, bør det være et bibelsk grunnlag for alle råd vi gir. Ingen bør tvinge sine meninger på andre eller bruke skriftsteder på en feil måte for å underbygge sine egne oppfatninger. Det at du husker hvordan noen har gitt deg råd, kan være til hjelp når du skal gi råd til andre.

22. Hvordan ønsker du å bruke den gaven som taleevnen er?

²² Evnen til å snakke er en gave fra Gud. Vår kjærlighet til ham bør få oss til å bruke den på beste måte. Husk at ord har kraft til å bryte ned eller til å bygge opp. La oss derfor gjøre alt vi kan for at det vi sier, skal kunne styrke og oppmuntre andre.