Det er godt over midnatt. Prestene har gått med på å betale Judas 30 sølvmynter for å forråde Jesus. Så Judas går i spissen for en stor flokk med overprester og fariseere for å prøve å finne Jesus. De har med seg en gruppe romerske soldater og en offiser.

Da Jesus sendte Judas bort fra påskemåltidet, gikk Judas tydeligvis rett til overprestene. (Johannes 13:27) De samlet sine egne betjenter og også en gruppe soldater. Det kan være at Judas først tok dem med til det rommet hvor Jesus og apostlene hadde feiret påsken. Men nå har Judas og følget hans krysset Kedron-dalen og er på vei mot Getsemane. I tillegg til våpen har de med seg lamper og fakler. De er fast bestemt på å finne Jesus.

Judas leder følget oppover Oljeberget. Han er sikker på at han vet hvor de kan finne Jesus. I løpet av den siste uken, da Jesus og apostlene har dratt fram og tilbake mellom Betania og Jerusalem, har de ofte stoppet i Getsemane hage. Men nå er det natt og mørkt, og det er kanskje vanskelig å se Jesus mellom de skyggefulle oliventrærne. Så hvordan skal soldatene, som kanskje aldri har sett Jesus før, kunne vite hvem han er? For å hjelpe dem vil Judas gi dem et tegn. Han sier: «Den jeg kysser, han er det. Arrester ham, før ham bort og pass på at han ikke slipper unna.» – Markus 14:44.

Judas leder flokken inn i hagen. Da han får øye på Jesus sammen med apostlene, går han rett bort til ham. «Vær hilset, rabbi!» sier Judas og gir Jesus et ømt kyss. «Min venn, hvorfor er du her?» spør Jesus. (Matteus 26:49, 50) Jesus svarer selv på det spørsmålet ved å si: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» (Lukas 22:48) Etter dette er ikke Jesus lenger opptatt av denne forræderen.

Jesus går nå fram i lyset fra de brennende faklene og lampene og spør: «Hvem leter dere etter?» Mennene som har kommet for å arrestere ham, svarer: «Jesus, nasareeren.» Jesus sier modig: «Det er meg.» (Johannes 18:4, 5) Usikre på hva de kan vente seg, trekker mennene seg tilbake og faller over ende.

I stedet for å benytte muligheten til å flykte i ly av nattemørket spør Jesus på nytt hvem de leter etter. Da de igjen svarer: «Jesus, nasareeren», sier Jesus rolig: «Jeg har sagt at det er meg. Hvis det er meg dere leter etter, så la disse mennene gå.» Selv i dette avgjørende øyeblikket husker Jesus det han har sagt tidligere om at han ikke skal miste en eneste. (Johannes 6:39; 17:12) Jesus har tatt vare på sine trofaste apostler og ikke én av dem har gått tapt, «bortsett fra tilintetgjørelsens sønn» – Judas. (Johannes 18:7–9) Han ber derfor om at hans lojale disipler må få gå.

Da soldatene reiser seg og går mot Jesus, skjønner apostlene hva som er i ferd med å skje. «Herre, skal vi bruke sverdet?» spør de. (Lukas 22:49) Før Jesus rekker å svare, trekker Peter et av de to sverdene apostlene har med seg. Han slår til Malkus, en av øversteprestens slaver, og kutter av ham det høyre øret.

Jesus rører ved øret til Malkus og helbreder ham. Så lærer han disiplene noe viktig da han sier til Peter: «Stikk sverdet på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal bli drept med sverd.» Jesus er villig til å bli arrestert, og forklarer: «Skriftene ... sier jo at det må skje på denne måten.» (Matteus 26:52, 54) Han legger til: «Skulle jeg ikke drikke det begeret som min Far har gitt meg?» (Johannes 18:11) Jesus er enig i det som er Guds vilje med ham, og er til og med villig til å dø.

 Jesus spør nå: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere meg, som om jeg var en forbryter? Dag etter dag satt jeg i templet og underviste, og likevel arresterte dere meg ikke. Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.» – Matteus 26:55, 56.

Soldatene, offiseren og jødenes betjenter arresterer Jesus og binder ham. Da apostlene ser dette, flykter de. Men «en ung mann» – kanskje disippelen Markus – blir igjen i folkemengden for å følge etter Jesus. (Markus 14:51) Den unge mannen blir gjenkjent, og folkemengden prøver å arrestere ham, men han vrir seg ut av linplagget sitt og kommer seg unna.