Jesus blir ført til det stedet der han og to ransmenn skal henrettes. Dette stedet, som kalles Golgata, eller Hodeskallestedet, ligger nær byen og kan ses «på avstand». – Markus 15:40.

De tre mennene som er dømt til døden, blir fratatt kappene sine. Deretter blir de tilbudt vin som er blandet med myrra og noe bittert, og som skal virke bedøvende. Det ser ut til at noen kvinner i Jerusalem har laget blandingen, og romerne nekter ikke dem som skal henrettes, denne smertedempende drikken. Men da Jesus smaker på den, vil han ikke ha noe. Hvorfor ikke? Han ønsker å ha full kontroll over alle sansene sine under denne avgjørende prøven – han vil være ved bevissthet og være trofast helt til døden.

Jesus blir lagt utstrakt på pælen. Soldatene hamrer nagler inn i Jesu hender og føtter – gjennom kjøtt og leddbånd – noe som må føre til intense smerter. (Markus 15:25) Da pælen reises opp, blir smertene enda mer uutholdelige, for vekten av Jesu kropp gjør at det river i sårene ved naglene. Men Jesus sier ikke et eneste vondt ord til soldatene. I stedet ber han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» – Lukas 23:34.

Romerne lager vanligvis et skilt som forteller hvilken forbrytelse den dødsdømte har begått. Denne gangen har Pilatus satt opp et skilt hvor det står: «Jesus, nasareeren, jødenes konge.» Teksten er skrevet på hebraisk, latin og gresk, slik at de fleste kan lese den. Dette skiltet gjenspeiler Pilatus’ forakt for de jødene som krevde at Jesus måtte dø. Overprestene blir forferdet og protesterer: «Ikke skriv: ‘Jødenes konge’, men at han sa: ‘Jeg er jødenes konge.’» Men Pilatus, som ikke vil la seg utnytte en gang til, svarer: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.» – Johannes 19:19–22.

De rasende prestene gjentar de falske anklagene som ble nevnt i Sanhedrinet. Det er ikke overraskende at folk som går forbi, rister på hodet og hånlig sier: «Ha! Du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager, frels deg selv og kom ned fra torturpælen.» Overprestene og de skriftlærde sier noe lignende til hverandre: «La nå Kristus, Israels konge, komme ned fra torturpælen. Hvis vi får se det, da skal vi tro.» (Markus 15:29–32) Selv de dødsdømte ransmennene til høyre og til venstre for Jesus håner ham, enda han er den eneste som virkelig er uskyldig.

Også de fire romerske soldatene gjør narr av Jesus. De har kanskje drukket sur vin, og for å håne Jesus later de som om de vil gi ham noe av vinen, men han kan jo ikke ta imot. Soldatene viser spottende til skiltet over Jesu hode og sier: «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv.» (Lukas 23:36, 37) Tenk på det! Den mannen som har vist at han er veien, sannheten og livet, blir nå utsatt for en mishandling og latterliggjøring  som han på ingen måte har fortjent. Likevel utholder han alt sammen, og det uten å klandre de jødene som ser på, de romerske soldatene som håner ham, eller de to forbryterne som henger på pæler ved siden av ham.

De fire soldatene har tatt Jesu kappe og delt den i fire. De kaster lodd om hvem som skal få de forskjellige delene. Men Jesu kjortel vil de ikke dele opp, for den er av beste kvalitet – «uten sømmer, vevd i ett stykke». Soldatene sier: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal få den.» De oppfyller dermed det skriftstedet som sier: «De delte klærne mine mellom seg, og de kastet lodd om dem.» – Johannes 19:23, 24; Salme 22:18.

Etter hvert skjønner en av forbryterne at Jesus virkelig må være en konge. Han sier strengt til den andre forbryteren: «Har du ingen frykt for Gud, du som har fått samme dom som denne mannen? Vi har fått en rettferdig dom – vi får som fortjent for det vi har gjort. Men denne mannen har ikke gjort noe galt.» Så ber han inntrengende: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» – Lukas 23:40–42.

Jesus svarer: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg», ikke i Riket, men «i paradiset.» (Lukas 23:43) Dette løftet er annerledes enn det løftet han ga apostlene, nemlig at de skulle sitte på troner sammen med ham i Riket. (Matteus 19:28; Lukas 22:29, 30) Men den jødiske forbryteren har kanskje hørt om det jordiske paradiset som Jehova Gud skapte som et hjem for Adam og Eva og etterkommerne deres. Nå kan han dø med et sikkert håp om å få leve i et paradis på jorden.