Peter og Johannes er i Jerusalem for å forberede påskemåltidet, slik Jesus har bedt dem om. Senere drar også Jesus og de ti andre apostlene dit. Det er ettermiddag, og solen er i ferd med å gå ned da Jesus og følget hans går ned fra Oljeberget. Dette er siste gangen Jesus ser byen i dagslys fra dette fjellet før sin oppstandelse.

Snart kommer Jesus og følget hans fram til byen, og de går til det huset hvor de skal spise påskemåltidet. De går opp trappen til det store rommet ovenpå. Der er alt gjort i stand til det private måltidet de skal spise sammen. Jesus har sett fram til denne anledningen. Han sier: «Jeg har virkelig lengtet etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.» – Lukas 22:15.

Mange år tidligere har man innført den skikken å sende rundt flere begre med vin blant dem som feirer påsken sammen. Etter at Jesus har tatt imot et av begrene, takker han Gud og sier: «Ta dette og send det videre fra den ene til den andre, for jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.» (Lukas 22:17, 18) Det er tydelig at han snart skal dø.

En gang i løpet av påskemåltidet skjer det noe uvanlig. Jesus reiser seg, legger kappen sin til side og tar et håndkle. Han heller vann i et fat som står i nærheten. Vanligvis ville verten sørge for at gjestenes føtter ble vasket, kanskje av en tjener. (Lukas 7:44) Men nå er det ingen vert til stede, så Jesus tar seg av denne personlige tjenesten. Hvem som helst av apostlene kunne ha benyttet anledningen til å gjøre dette, men ingen av dem gjør det. Er det fordi det fortsatt er en del rivalisering blant dem? Uansett hva grunnen er, synes de det er pinlig å la Jesus vaske føttene deres.

Da Jesus kommer til Peter, protesterer Peter: «Aldri i livet skal du vaske mine føtter.» Jesus svarer: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ikke noe fellesskap med meg.» Peter utbryter: «Herre, ikke vask bare føttene, men hendene og hodet også.» Han blir sikkert overrasket da Jesus svarer: «Den som har badet, trenger ikke å få vasket mer enn føttene, for han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.» – Johannes 13:8–10.

Jesus vasker føttene til alle tolv, også til Judas Iskariot. Etter at han har tatt på seg kappen sin og tatt plass ved bordet igjen, sier han: «Forstår  dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg ‘Lærer’ og ‘Herre’, og det er riktig at dere gjør det, for det er jeg. Derfor, når jeg som er Herre og Lærer, har vasket deres føtter, skal også dere vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et mønster. Akkurat som jeg har gjort for dere, skal dere også gjøre. Jeg sier dere i sannhet: En slave er ikke større enn sin herre, og en som er utsendt, er ikke større enn den som har sendt ham. Nå vet dere dette – lykkelige er dere hvis dere gjør det.» – Johannes 13:12–17.

For et godt eksempel på ydmykhet! Jesu disipler bør ikke strebe etter å være den viktigste og tro at de er betydningsfulle, og at andre bør tjene dem. De bør i stedet følge Jesu eksempel, ikke ved å gjøre fotvasking til et ritual, men ved å være villige til å tjene andre ydmykt og uten å gjøre forskjell på folk.