Jesu religiøse motstandere er sinte. Jesus har nettopp fortalt illustrasjoner som avslører hvor onde de er. Fariseerne bestemmer seg for å legge en felle for ham. De prøver å få ham til å si noe som gjør at de kan overgi ham til den romerske stattholderen, og de betaler noen av disiplene sine for at de skal prøve å lure ham. – Lukas 6:7.

Disse sier: «Lærer, vi vet at du underviser rett og riktig, og at du ikke gjør forskjell på folk, men lærer andre Guds vei i samsvar med sannheten. Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?» (Lukas 20:21, 22) Jesus lar seg ikke lure av smiskingen deres, for han vet at de er hyklerske og utspekulerte. Hvis han sier: «Nei, det er ikke tillatt å betale denne skatten», kan han bli anklaget for å gjøre opprør mot Roma. Men hvis han sier: «Ja, betal denne skatten», kan folket, som avskyr å være underlagt Roma, misforstå det og vende seg mot ham. Så hva svarer han?

Jesus sier: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med.» Da de gir ham en denar, spør han: «Hvem er det bilde av her, og hvem gjelder innskriften?» «Keiseren», svarer de. Jesus besvarer så spørsmålet deres på en mesterlig måte da han kommer med denne veiledningen: «Gi da keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.» – Matteus 22:18–21.

 Mennene blir imponert over Jesu kloke svar, og det er ingenting de kan si til dette, så de går. Men dagen er ikke over, og det er fortsatt noen som vil prøve å fange Jesus i ord. Etter fariseernes mislykkede forsøk kommer noen ledere for en annen religiøs gruppe bort til Jesus.

Saddukeerne, som ikke tror på oppstandelsen, tar opp et spørsmål som dreier seg om oppstandelsen og svogerekteskap. De spør: «Lærer, Moses har sagt: ‘Hvis en mann dør uten å ha fått barn, skal hans bror gifte seg med enken og sørge for at broren får etterkommere.’ Nå var det sju brødre blant oss. Den første giftet seg og døde, og fordi han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. Det samme skjedde med den andre og den tredje, ja med alle sju. Sist av alle døde kvinnen. Hvem av de sju skal ha henne som kone i oppstandelsen? De har jo alle vært gift med henne.» – Matteus 22:24–28.

Jesus svarer ved å vise til Moses’ skrifter, som saddukeerne godtar. Han sier: «Dere tar feil, for dere kjenner verken Skriftene eller Guds kraft. For når de døde står opp, gifter ikke menn seg, og kvinner blir ikke giftet bort, men de er som engler i himmelen. Men når det gjelder det at de døde blir oppreist – har dere ikke da lest i Moseboken, i beretningen om tornebusken, at Gud sa til Moses: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’? Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Dere tar fullstendig feil.» (Markus 12:24–27; 2. Mosebok 3:1–6) Folkemengden blir slått av forundring over dette svaret.

Jesus har stoppet munnen på både fariseerne og saddukeerne, så nå kommer disse religiøse motstanderne til ham i samlet flokk for å sette ham på prøve enda en gang. En skriftlærd spør: «Lærer, hvilket bud er det viktigste i Loven?» – Matteus 22:36.

Jesus svarer: «Det viktigste er: ‘Hør, Israel, Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ Så kommer dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Det finnes ikke noe annet bud som er viktigere enn disse.» – Markus 12:29–31.

Da den skriftlærde hører dette, svarer han: «Du svarte godt, Lærer. Det du sa, er sant: ‘Han er én, og det finnes ingen annen Gud enn ham.’ Og det å elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin forstand og av hele sin styrke og det å elske sin neste som seg selv, det er mye mer verdt enn alle brennofre og slaktofre.» Da Jesus hører mannens kloke svar, sier han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» – Markus 12:32–34.

I tre dager (den 9., 10. og 11. nisan) har Jesus undervist i templet. Noen, deriblant denne skriftlærde, har gledet seg over å lytte til ham. Men det har ikke de fleste av de religiøse lederne, som nå ‘ikke tør å spørre ham mer’.