Neste dag, søndag den 9. nisan, drar Jesus og disiplene fra Betania mot Jerusalem. Da de nærmer seg Betfage, som ligger på Oljeberget, sier Jesus til to av disiplene:

«Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer dit, vil dere finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem med dere.» – Matteus 21:2, 3.

Disiplene skjønner ikke at det Jesus gir dem beskjed om, har å gjøre med en profeti i Skriftene. Men senere forstår de at Sakarjas profeti har blitt oppfylt. Sakarja forutsa at Guds lovte Konge ville være ydmyk og skulle ri inn i Jerusalem på en eselfole. – Sakarja 9:9.

Da disiplene kommer til Betfage og henter eselhoppen og folen, spør noen som står i nærheten: «Hva er det dere gjør – løser dere folen?» (Markus 11:5) Men da de får høre at det er Herren som skal ha dyrene, lar de disiplene ta dem med til Jesus. Disiplene legger kappene sine både på eselet og på folen, men Jesus setter seg opp på folen.

Mens Jesus rir mot Jerusalem, strømmer stadig flere mennesker til. Mange brer ut kappene sine på veien. Andre skjærer «grønne grener av trærne i området» og legger dem utover veien. Folk roper: «Frels ham! Velsignet er han som kommer i Jehovas navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer!» (Markus 11:8–10) Noen fariseere i folkemengden blir opprørt over at folk roper dette. De sier til Jesus: «Lærer, irettesett disiplene dine.» Jesus svarer: «Jeg sier dere: Hvis disse tidde, ville steinene rope.» – Lukas 19:39, 40.

Da Jesus ser ut over Jerusalem, begynner han å gråte og sier: «Om du i dag bare hadde forstått hva som fører til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» Jerusalem vil måtte betale prisen for at innbyggerne med overlegg har vært ulydige mot Gud. Jesus forutsier: «Fiendene dine skal bygge en forskansning med spisse pæler rundt deg, omringe deg og beleire deg fra alle kanter. De skal jevne deg med jorden og utslette barna dine, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg.» (Lukas 19:42–44) Som Jesus her forutsier, blir Jerusalem ødelagt, i år 70.

Da Jesus drar inn i Jerusalem, ‘blir det uro i hele byen, og folk spør: «Hvem er dette?»’ Folkemengden som følger ham, svarer gang på gang: «Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea!» (Matteus 21:10, 11) De som har sett Jesus oppreise Lasarus, forteller andre om dette miraklet. Fariseerne beklager seg til hverandre og sier: «Dere ser at dere ikke kommer noen vei. Se, hele verden har fulgt etter ham.» – Johannes 12:18, 19.

Jesus går til templet for å undervise, slik han pleier å gjøre når han er i Jerusalem. Der helbreder han blinde og uføre. Da overprestene og de skriftlærde ser hva han gjør, og hører guttene i templet rope: «Frels Davids Sønn!», blir de sinte. De religiøse lederne spør Jesus: «Hører du hva de sier?» Han svarer: «Har dere aldri lest dette: ‘Du har fått barn og småbarn til å lovprise deg med sin munn’?» – Matteus 21:15, 16.

Jesus ser på alt som er i templet. Men nå har det blitt sent, så han og apostlene drar. Før den 10. nisan begynner, drar han tilbake til Betania, hvor han blir natten over.