På østsiden av Galilea-sjøen sørget Jesus på en mirakuløs måte for at tusener fikk mat, men da folket så ville gjøre ham til konge, trakk han seg unna. Den natten gikk Jesus på vannet under en storm og reddet Peter, som også gikk på vannet, men som begynte å synke da han vaklet i troen. Dessuten fikk Jesus vinden til å legge seg, noe som kanskje reddet disiplene fra å forlise.

Nå er Jesus tilbake på vestsiden av sjøen, i nærheten av Kapernaum. De som han sørget for mat til, finner ham og spør: «Når kom du hit?» Jesus irettesetter dem og sier at de leter etter ham fordi de håper at han skal skaffe dem mat igjen. Han oppfordrer dem til å arbeide, «ikke for den mat som går til grunne, men for den mat som består og gir evig liv». De spør derfor: «Hva er det Gud vil vi skal gjøre?» – Johannes 6:25–28.

De tenker kanskje på det som Moseloven krever at de skal gjøre, men Jesus sikter til det som har størst verdi: «Dette er det Gud vil dere skal gjøre – at dere viser tro på den som han har utsendt.» Men de viser ikke en slik tro på Jesus, til tross for alt han har gjort. De krever at han skal gjøre et tegn, slik at de kan tro på ham. «Hvilken gjerning er det du gjør?» spør de. «Forfedrene våre spiste manna i ødemarken, slik det står skrevet: ‘Han ga dem brød fra himmelen som de kunne spise.’» – Johannes 6:29–31; Salme 78:24.

Som svar på spørsmålet om å få et tegn gjør Jesus det klart for dem hvem som er Kilden til de miraklene han gjør. Han sier: «Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.» De forstår ikke hva han mener, så de ber ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» (Johannes 6:32–34) Men hvilket «brød» er det Jesus snakker om?

Han forklarer: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal slett ikke bli sulten, og den som viser tro på meg, skal aldri bli tørst. Men som jeg sa til dere: Dere har til og med sett meg, og likevel tror dere ikke. ... jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men for å gjøre det han vil, han som har sendt meg. Og dette vil han som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av alle dem som han har gitt meg, men at jeg skal oppreise dem på den siste dag. For det er min Fars vilje at enhver som anerkjenner Sønnen og viser tro på ham, skal få evig liv.» – Johannes 6:35–40.

Folk blir sinte da de hører dette, og jødene begynner å mumle misfornøyd om ham. Hvordan kan han påstå at han er «det brød som har kommet ned fra himmelen»? (Johannes 6:41) For dem er han bare et vanlig menneske – sønn av en mann og en kvinne fra Nasaret i Galilea. Folk spør: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo faren og moren hans.» – Johannes 6:42.

«Slutt med å mumle misfornøyd», svarer Jesus. «Ingen kan komme til meg uten at min Far, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den siste dag. Det står skrevet i Profetene: ‘De skal alle være opplært av Jehova.’ Alle som har hørt på min Far og har lært av ham, kommer til meg. Det betyr ikke at noen har sett min Far, bortsett fra ham som er fra Gud – han har sett Ham. Jeg sier dere i sannhet: Den som tror, har evig liv.» – Johannes 6:43–47; Jesaja 54:13.

Da Jesus tidligere snakket med Nikodemus, kom han inn på det evige liv og knyttet det til det å ha tro på Menneskesønnen. Han sa at «enhver  som viser tro på [Guds enbårne Sønn], ikke skal bli tilintetgjort, men få evig liv». (Johannes 3:15, 16) Men nå snakker Jesus til en mye større forsamling, og han forteller dem at han spiller en rolle når det gjelder deres mulighet til å få evig liv, noe verken mannaen eller det brødet som er vanlig i Galilea, kan gi dem. Så hvordan kan man få evig liv? Jesus gjentar det han har sagt: «Jeg er livets brød.» – Johannes 6:48.

Diskusjonen om brødet fra himmelen fortsetter, og den når sitt klimaks da Jesus underviser i en synagoge i Kapernaum.