Da Jesus får vite at fariseerne og tilhengerne av Herodes’ parti legger planer om å drepe ham, drar han og disiplene ned til Galilea-sjøen. Store folkemengder kommer til ham fra alle kanter – fra Galilea, kystbyene Tyrus og Sidon, østsiden av Jordan-elven, Jerusalem og Idumea, som ligger lenger sør. Jesus helbreder mange. Det fører til at de som er alvorlig syke, presser seg fram. De venter ikke på at han skal røre ved dem, men strekker seg ivrig fram for å ta på ham. – Markus 3:9, 10.

Det er så mange mennesker at Jesus ber disiplene om å gjøre klar en liten båt til ham, slik at han kan komme litt ut fra land og unngå at folkemengdene presser seg inn på ham. Dessuten kan han undervise dem fra båten, eller han kan reise til et annet sted langs bredden av sjøen og hjelpe folk der.

Disippelen Matteus skriver at det Jesus gjør, er en oppfyllelse av «det som ble sagt gjennom profeten Jesaja». (Matteus 12:17) Hvilken profeti er det Jesus oppfyller her?

«Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som jeg elsker, og som jeg har godkjent! Jeg vil la min ånd komme over ham, og han skal vise nasjonene hva rettferdighet er. Han skal ikke krangle med noen eller rope høyt, og ingen skal høre stemmen hans i hovedgatene. Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en ulmende veke, og han skal innføre rettferdighet. Ja, nasjonene skal sette sitt håp til hans navn.» – Matteus 12:18–21; Jesaja 42:1–4.

Den tjeneren som Gud elsker og godkjenner, er naturligvis Jesus. Jesus viser hva som virkelig er rettferdig, noe som har blitt uklart på grunn av falske religiøse tradisjoner. Fordi fariseerne med urette bruker Guds lov slik det passer dem selv, vil de ikke engang hjelpe syke på sabbaten. Ved at Jesus viser hva som er rettferdig i Guds øyne, og ved at han viser at han har Guds ånd, befrir han folk fra disse urette tradisjonene, som har blitt en byrde for dem. Det er grunnen til at de religiøse lederne vil drepe ham. Noe så trist!

Hva betyr det at han ikke skal «krangle med noen eller rope høyt», og at «ingen skal høre stemmen hans i hovedgatene»? Når Jesus helbreder mennesker, lar han ikke dem – eller demonene – ‘gjøre kjent hvem han er’. (Markus 3:12) Han vil ikke at folk skal høre om ham gjennom  høylytte rop i gatene eller gjennom livlige historier som blir forandret hver gang de fortelles videre.

Jesus kommer også med et trøstende budskap til dem som billedlig talt er som et knekket siv – undertrykt og tråkket på. De er som en ulmende veke, de har nesten mistet livsgnisten. Jesus knuser ikke et knekket siv og slokker ikke en ulmende, rykende veke. Nei, med mildhet og kjærlighet løfter han i stedet opp de ydmyke. Ja, Jesus er virkelig den som nasjonene kan sette sitt håp til!