KAPITTEL 55
Noe Jesus sier, sjokkerer mange
-
SPISE HANS KROPP OG DRIKKE HANS BLOD
-
MANGE BLIR STØTT OG SLUTTER Å FØLGE JESUS
I en synagoge i Kapernaum lærer Jesus folk at han er det sanne brød fra himmelen. Det han sier her, er tydeligvis en fortsettelse av det han sa til dem som kom tilbake fra østsiden av Galilea-sjøen, de som spiste av fiskene og brødene han ga dem der.
Jesus sier nå: «Forfedrene deres spiste manna i ødemarken, og likevel døde de.» I kontrast til dette forklarer Jesus: «Jeg er det levende brød som har kommet ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og det brød som jeg skal gi, det er min kropp, som jeg gir for at verden kan få liv.» – Johannes 6:48–51.
En gang om våren i år 30 sa Jesus til Nikodemus at Gud elsket verden så høyt at han sendte sin Sønn som Frelser. Jesus understreker nå hvor viktig det er at mennesker spiser av hans kropp i den forstand at de viser tro på det offeret han skal frambære. Det er på den måten man kan få evig liv.
Men folk tar anstøt av det Jesus sier. «Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise?» spør de. (Johannes 6:52) Jesus vil at de skal forstå at han mener dette i billedlig forstand. Det han videre sier, underbygger dette.
«Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv ... For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, fortsetter å være forent med meg, og jeg fortsetter å være forent med ham.» – Johannes 6:53–56.
Forestill deg hvor støtende disse ordene kanskje virker på jødiske tilhørere! De tror kanskje at Jesus oppfordrer til kannibalisme og til å bryte Guds lov mot å spise eller drikke blod. (1. Mosebok 9:4; 3. Mosebok 17:10, 11) Men Jesus mener ikke at folk skal spise hans kropp eller drikke hans blod i bokstavelig forstand. Han viser at alle som ønsker å få evig liv, må vise tro på det offeret han skal frambære når han ofrer sin fullkomne menneskekropp og utøser sitt livsblod. Men selv mange av disiplene hans forstår ikke dette. Noen reagerer ved å si: «Det han sier, er sjokkerende! Hvem kan høre på noe slikt?» – Johannes 6:60.
Jesus er klar over at noen av disiplene mumler misfornøyd, så han spør: «Får dette dere til å snuble? Hva da om dere fikk se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? ... Det jeg har sagt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» Det han sier, fører til at mange disipler forlater ham og slutter å følge ham. – Johannes 6:61–64.
Jesus spør nå de tolv apostlene: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Peter svarer: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord. Vi tror og vet at du er Guds Hellige.» (Johannes 6:67–69) For et fint uttrykk for lojalitet! Peter sier dette selv om han og de andre apostlene på dette tidspunktet ikke fullt ut forstår det Jesus har sagt i denne forbindelse.
Jesus er glad for å høre Peters svar, men sier: «Er det ikke jeg som har utvalgt dere tolv? Likevel er en av dere en baktaler.» (Johannes 6:70) Den Jesus snakker om, er Judas Iskariot. Det er mulig at Jesus på dette tidspunktet oppdager at Judas begynner å følge en kurs som fører galt av sted.
Men Jesus er helt sikkert glad for å vite at Peter og de andre apostlene ikke vil slutte å følge ham eller slutte å delta i det livreddende arbeidet han holder på med.