Jesus har hatt en lang og krevende dag. Da det går mot kveld, sier han til disiplene: «La oss dra over til den andre siden av sjøen», det vil si den motsatte siden av den som Kapernaum ligger på. – Markus 4:35.

På østsiden av Galilea-sjøen ligger gerasenernes område, som er en del av Dekapolis. Byene i Dekapolis er sentre for gresk kultur, men det bor også mange jøder der.

Det at Jesus drar fra Kapernaum, går ikke upåaktet hen. Det er flere båter som i hvert fall begynner på turen over Galilea-sjøen. (Markus 4:36) Det er ikke så langt over til den andre siden. Denne innsjøen er cirka 21 kilometer lang, og på det meste er den cirka 12 kilometer bred, og den er ganske dyp.

Selv om Jesus er fullkommen, er han forståelig nok sliten etter en lang dag med tjeneste. Så etter at de har satt seil, legger han seg bak i båten, tar en pute under hodet og sovner.

Flere av apostlene har vært mye i båt, men dette kommer ikke til å bli noen enkel tur. Rundt Galilea-sjøen er det fjell, og overflaten av sjøen er ofte ganske varm. Noen ganger strømmer kald luft ned fra fjellene og møter det varme overflatevannet, noe som kan skape plutselige og voldsomme stormer på sjøen. Det er muligens dette som skjer nå, for det blåser opp til storm, og det tar ikke lang tid før bølgene slår over båten. Den ‘begynner å bli fylt med vann, og de er i stor fare’. (Lukas 8:23) Men Jesus sover fortsatt!

De sjøvante fiskerne, som har manøvrert båter i storm før, jobber desperat med å holde båten på rett kjøl. Men denne stormen er verre enn dem de har vært ute i tidligere. I frykt for sitt liv vekker de Jesus og sier: «Herre, redd oss, vi holder på å dø!» (Matteus 8:25) Disiplene er redde for at de kommer til å drukne!

Da Jesus våkner, sier han til apostlene: «Hvorfor er dere så redde, dere med lite tro?» (Matteus 8:26) Så befaler han vinden og sjøen: «Stille! Vær rolig!» (Markus 4:39) Den voldsomme vinden stilner, og sjøen legger seg. (Da Markus og Lukas forteller om denne imponerende hendelsen, framhever de først at Jesus mirakuløst stiller stormen, og deretter nevner de at disiplene mangler tro.)

Forestill deg den virkningen dette har på disiplene! De har akkurat sett at det har gått fra å være full storm til å bli blikk stille på sjøen. De blir grepet av stor frykt og sier til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!» Etter dette kommer de trygt over til den andre siden av sjøen. (Markus 4:41 til 5:1) De andre båtene som la ut på turen, har kanskje klart å snu og seile tilbake til den vestlige bredden av sjøen.

Så godt det er å vite at Guds Sønn har makt over naturkreftene! Når Jesus som Konge i Guds rike retter sin fulle oppmerksomhet mot jorden, trenger ingen å være redd for å bli rammet av naturkatastrofer!