Jesus har kommet til Jerusalem for å feire innvielseshøytiden (hanukka). Denne høytiden blir feiret til minne om gjeninnvielsen av templet. Over hundre år tidligere ble Jerusalem erobret av den syriske kongen Antiokos IV Epifanes, som bygde et alter over det store alteret i Guds tempel. Senere ble byen gjenerobret av sønnene til en jødisk prest, og de gjeninnviet templet til Jehova. Siden da har det hvert år blitt holdt en feiring den 25. kislev, den jødiske måneden som svarer til siste del av november og første del av desember.

Det er altså vinter. Jesus går omkring i templet, i Salomos søylegang. Her stiller noen jøder seg rundt ham og sier: «Hvor lenge skal du holde oss i spenning? Hvis du er Kristus, så si oss det rett ut.» Hvordan vil Jesus reagere? Han svarer: «Jeg har sagt det til dere, og likevel tror dere ikke.» (Johannes 10:22–25) Jesus har ikke sagt rett ut til dem at han er Kristus, slik han gjorde til den samaritanske kvinnen ved brønnen. (Johannes 4:25, 26) Men han gjorde kjent hvem han er, da han sa: «Fra før Abraham ble til, har jeg vært til.» – Johannes 8:58.

Jesus vil at folk selv skal trekke den slutning at han er Kristus, ved å sammenligne de gjerningene han gjør, med det som det er forutsagt at Kristus (Messias) skal gjøre. Dette er grunnen til at han andre ganger har bedt disiplene om ikke å fortelle noen at han er Messias. Men nå sier han rett ut til disse fiendtlig innstilte jødene: «De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg. Men dere tror ikke.» – Johannes 10:25, 26.

Hvorfor tror de ikke at Jesus er Kristus? Han sier: «Dere tror ikke, for dere er ikke mine sauer. Mine sauer hører min stemme, og jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri bli tilintetgjort, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet.» Jesus viser dem så hvor nært forhold han har til sin Far, ved å si: «Jeg og min Far er ett.» (Johannes 10:26–30) Jesus er her på jorden, og hans Far er i himmelen, så han kan ikke mene at de to er ett i bokstavelig forstand. De er derimot ett når det gjelder hensikt – de er fullstendig enige.

Jødene blir så sinte på grunn av det Jesus sier, at de igjen tar opp steiner for å drepe ham. Men dette skremmer ikke Jesus. Han sier: «Jeg har gjort mange gode gjerninger som min Far har bedt meg om å gjøre. Hvilken av disse gjerningene er det dere steiner meg for?» De svarer: «Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for blasfemi. For enda du er et menneske, gjør du deg selv til en gud.» (Johannes 10:31–33) Jesus har aldri hevdet at han er en gud, så hvorfor kommer de med denne beskyldningen?

Jesus sier at han har makt og myndighet som jødene mener at bare Gud kan ha. Om «sauene» sa han for eksempel: «Jeg gir dem evig liv», noe mennesker ikke kan gjøre. (Johannes 10:28) Men jødene overser at Jesus åpent har fortalt at han har fått myndighet av sin Far.

Jesus tilbakeviser den falske beskyldningen ved å spørre: «Står det ikke skrevet i deres lov [i Salme 82:6]: ‘Jeg har sagt: «Dere er guder»’? Gud har altså kalt dem som hans ord fordømte, for ‘guder’. ... Hvorfor sier dere da til meg, som min Far har helliget og sendt til verden: ‘Du snakker blasfemisk’, fordi jeg sa: ‘Jeg er Guds Sønn’?» – Johannes 10:34–36.

Ja, i Skriftene blir til og med urettferdige menneskelige dommere kalt for «guder». Så hvordan kan disse jødene da kritisere Jesus fordi han sier: «Jeg er Guds Sønn»? Han peker på noe som burde overbevise dem: «Hvis jeg ikke gjør min  Fars gjerninger, så ikke tro på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro på gjerningene, selv om dere ikke tror på meg, for at dere kan forstå og være klar over at min Far er forent med meg og jeg er forent med min Far.» – Johannes 10:37, 38.

Da Jesus sier dette, prøver jødene på nytt å gripe ham, men igjen kommer han seg unna. Han drar fra Jerusalem og går over Jordan-elven, til det området der Johannes begynte å døpe nesten fire år tidligere, sannsynligvis ikke langt fra sørenden av Galilea-sjøen.

Mange kommer til Jesus og sier: «Johannes gjorde ikke et eneste mirakel, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.» (Johannes 10:41) Mange jøder begynner derfor å tro på Jesus.