Jesus har akkurat fortalt tilhørerne sine i Perea at «mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første». (Matteus 19:30) Han underbygger denne uttalelsen med en illustrasjon om arbeidere i en vingård:

«Himmelens rike er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om at de skulle få en denar om dagen, og sendte dem til vingården. Han gikk også ut omkring den tredje timen, og da så han noen andre som sto arbeidsledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også, så skal jeg gi dere det som er rett og rimelig.’ De gikk så av sted. Omkring den sjette timen og den niende timen gikk han igjen ut og gjorde det samme. Til slutt, omkring den ellevte timen, gikk han ut og fant noen andre som sto der, og han sa til dem: ‘Hvorfor har dere stått her arbeidsledige hele dagen?’ De svarte: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også.’» – Matteus 20:1–7.

Jesu tilhørere tenker sannsynligvis på Jehova Gud når de hører Jesus snakke om «himmelens rike» og «en jordeier». I Skriftene blir Jehova framstilt som eieren av en vingård, og vingården er et bilde på nasjonen Israel. (Salme 80:8, 9; Jesaja 5:3, 4) De som er tatt inn i Guds lovpakt, blir sammenlignet med arbeidere i vingården. Men Jesu illustrasjon handler ikke om fortiden. Det Jesus beskriver, er en situasjon på hans tid.

De religiøse lederne, for eksempel de fariseerne som nylig satte Jesus på prøve når det gjelder emnet skilsmisse, gir inntrykk av at de hele tiden holder på med tjenesten for Gud. De er som arbeidere som arbeider full dag og forventer å få full lønn, det vil si en denar for en dags arbeid.

Prestene og andre religiøse ledere ser det slik at vanlige jøder tjener Gud i mindre grad, at de er som deltidsarbeidere i Guds vingård. I Jesu illustrasjon er disse de som blir ansatt «omkring den tredje timen» (kl. 9) eller senere i løpet av arbeidsdagen – omkring den sjette, den niende og til slutt den ellevte timen (kl. 17).

De mennene og kvinnene som følger Jesus, blir sett på som forbannet. (Johannes 7:49) De har det meste av livet vært fiskere eller hatt andre praktiske yrker. Så, om høsten i år 29, sendte «vingårdens eier» ut Jesus for å kalle sammen disse menneskene, som andre ser ned på, for at de skulle arbeide for Gud som Kristi disipler. Det er disse Jesus omtaler som «de siste» – de som begynte å arbeide omkring den ellevte timen.

Jesus avslutter illustrasjonen med å beskrive hva som skjer på slutten av arbeidsdagen: «Da det ble kveld, sa vingårdens eier til forvalteren: ‘Rop på arbeiderne og la dem få lønnen sin. Begynn med dem som kom sist, og slutt med dem som kom først.’ De som begynte ved den ellevte timen, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denar hver. Da de fikk den, begynte de å klage og sa til jordeieren: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og likevel har du gitt dem samme lønn som oss, som har slitt hele dagen i den stekende solen!’ Men han svarte en av dem: ‘Min venn, jeg behandler deg ikke urettferdig. Ble vi ikke enige om en denar? Ta lønnen din og gå. Jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke rett til å gjøre hva jeg vil, med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.» – Matteus 20:8–16.

 Disiplene lurer kanskje på hva den siste delen av Jesu illustrasjon betyr. På hvilken måte kommer de jødiske religiøse lederne, som ser på seg selv som «de første», til å bli «de siste»? Og på hvilken måte skal Jesu disipler bli «de første»?

Jesu disipler, som fariseerne og andre ser på som «de siste», kan se fram til å bli «de første», ja til å få full lønn. Når Jesus dør, vil den bokstavelige nasjonen Israel bli forkastet, og så vil Gud velge ut en ny nasjon, «Guds Israel». (Galaterne 6:16; Matteus 23:38) Døperen Johannes siktet til dem som skulle utgjøre «Guds Israel», da han snakket om at noen i framtiden skulle bli døpt med hellig ånd. De som har vært «de siste», skal bli de første som blir døpt med hellig ånd, og som får det privilegiet å være vitner om Jesus helt til de fjerneste områdene på jorden. (Matteus 3:11; Apostlenes gjerninger 1:5, 8) I den grad disiplene forstår hvilken dramatisk forandring Jesus sikter til, kan de kanskje se for seg at de religiøse lederne, som blir «de siste», kommer til å bli svært misfornøyde og sinte.