Jesus har gitt disiplene sine god veiledning om hvordan de bør bruke sine materielle midler. Men disiplene er ikke de eneste som hører dette. Fariseerne er også til stede, og de burde ta til seg Jesu veiledning. Hvorfor burde de det? Fordi de er «glad i penger». Da de hører hva Jesus sier, ‘begynner de å håne ham’. – Lukas 15:2; 16:13, 14.

Men det skremmer ikke Jesus. Han sier til dem: «Dere prøver å få folk til å tro at dere er rettferdige, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.» – Lukas 16:15.

Fariseerne har lenge vært noen «som mennesker setter høyt», men dette er en tid da det kommer til å skje forandringer, en tid da rollene vil bli byttet om. De høytstående, som er rike på materielle midler, politisk makt og religiøs innflytelse, skal bli nedverdiget. Vanlige mennesker som er klar over sitt åndelige behov, skal bli opphøyd. Jesus gjør det klart at det skal skje en stor forandring. Han sier:

«Loven og Profetene ble forkynt fram til Johannes kom. Fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap, og alle slags mennesker gjør seg store anstrengelser for å komme inn i det. Og det er mer sannsynlig at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven ikke blir oppfylt.» (Lukas 3:18; 16:16, 17) Hvordan viser det Jesus sier, at det er i ferd med å skje en forandring?

De jødiske religiøse lederne hevder stolt at de holder fast ved Moseloven. Husk at da Jesus ga en blind mann i Jerusalem synet, sa fariseerne arrogant: «Vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses.» (Johannes 9:13, 28, 29) Noe av hensikten med den loven som ble gitt gjennom Moses, var at den skulle lede ydmyke mennesker til Messias, det vil si Jesus. Døperen Johannes gjorde det klart at Jesus er Guds Lam. (Johannes 1:29–34) Fra det tidspunktet da Johannes begynte sin tjeneste, har ydmyke jøder, spesielt blant de fattige, hørt om «Guds rike». Ja, det finnes «et godt budskap» for alle som ønsker å være borgere av Guds rike og nyte godt av det som Riket skal gjøre.

Det er ikke slik at Moseloven «ikke blir oppfylt» – nei, den har ledet folk til Messias. Og nå er kravet om å holde den i ferd med å opphøre. Et eksempel: Moseloven tillater skilsmisse på forskjellig grunnlag, men nå forklarer Jesus: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap, og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår utroskap.» (Lukas 16:18) Slike uttalelser gjør fariseerne, som er paragrafryttere, rasende.

Jesus forteller nå en illustrasjon som understreker hvor stor den forandringen som er i ferd  med å skje, vil være. Illustrasjonen handler om to menn som begge opplever at statusen deres, eller situasjonen deres, blir dramatisk forandret. Når du tenker over denne illustrasjonen, så husk at noen av dem som hører den, er pengekjære fariseere som blir sett opp til av mennesker.

Jesus sier: «Det var en rik mann som pleide å kle seg i flotte klær av purpur og lin, og som levde et behagelig liv i luksus hver dag. Men ved porten hans pleide man å legge en tigger som het Lasarus. Han hadde åpne sår over hele kroppen, og han ønsket å spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.» – Lukas 16:19–21.

Fariseerne er glad i penger, så er det noen tvil om hvem Jesus sikter til da han snakker om den rike mannen? Disse jødiske religiøse lederne liker å kle seg i kostbare, flotte klær. Og i tillegg til at de kanskje er materielt rike, virker de rike når det gjelder privilegier og muligheter. Ja, det at den rike mannen i illustrasjonen er kledd i kongelig purpur, er et bilde på den opphøyde stillingen fariseerne har, og det hvite linet er et bilde på at de er selvrettferdige. – Daniel 5:7.

Hvordan ser disse rike, stolte lederne på fattige, vanlige mennesker? De forakter dem og kaller dem ʽam haʼạrets – det vil si «landets folk», eller «jordens folk» – og mener at de verken kjenner Loven eller fortjener å bli undervist i den.  (Johannes 7:49) Den situasjonen vanlige folk er i, blir illustrert ved situasjonen til ‘en tigger som heter Lasarus’, som sulter etter selv det lille ‘som faller fra den rike mannens bord’. I likhet med Lasarus, som har åpne sår over hele kroppen, blir vanlige mennesker sett ned på, som om de er åndelig syke.

Denne triste situasjonen har vart en tid, men Jesus vet at tiden er kommet til at det skal skje en stor forandring både for dem som er som den rike mannen, og for dem som er som Lasarus.

Jesus beskriver nå denne dramatiske forandringen. Han sier: «Med tiden døde tiggeren, og han ble ført bort av englene til plassen ved siden av Abraham. Også den rike mannen døde og ble gravlagt. Og i graven, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus ved siden av ham.» – Lukas 16:22, 23.

De som lytter til det Jesus sier, vet at Abraham lenge har vært død og befinner seg i graven. Skriftene gjør det klart at ingen i graven, eller Sjeol, kan se eller snakke, og dette gjelder også Abraham. (Forkynneren 9:5, 10) Så hva tror disse religiøse lederne Jesus mener med denne illustrasjonen? Hva kan det være at han antyder om vanlige mennesker og om de pengekjære religiøse lederne?

Jesus har nettopp pekt på en forandring ved å si at ‘Loven og Profetene ble forkynt fram til døperen Johannes kom, men fra da av er Guds rike blitt forkynt som et godt budskap’. Det er altså på grunn av Johannes’ og Jesu Kristi forkynnelse at både tiggeren Lasarus og den rike mannen dør fra sin tidligere situasjon, eller tilstand, og får et nytt forhold til Gud.

De fattige har lenge vært åndelig underernærte. Men budskapet om Riket, som har blitt forkynt først av døperen Johannes og så av Jesus, er til hjelp for dem, og de reagerer positivt på det. Tidligere måtte de klare seg med det lille som falt fra de religiøse ledernes åndelige bord. Nå får de åndelig mat i form av livsviktige sannheter fra Skriftene, spesielt de fine tingene Jesus forklarer. Det er som om de endelig er i en privilegert stilling i Jehova Guds øyne.

De rike og innflytelsesrike religiøse lederne, derimot, nekter å ta imot budskapet om Riket, som Johannes kunngjorde, og som Jesus har forkynt i hele landet. (Matteus 3:1, 2; 4:17) De blir faktisk pint og plaget av dette budskapet, som blant annet dreier seg om at Guds brennende dom skal ramme dem. (Matteus 3:7–12)  Det ville være en befrielse for de pengekjære religiøse lederne om Jesus og disiplene hans sluttet å gjøre Guds budskap kjent. Disse lederne er som den rike mannen i illustrasjonen, som sier: «Far Abraham, vær barmhjertig mot meg og send Lasarus for å dyppe fingertuppen i vann og kjøle tungen min, for jeg har det vondt i denne flammende ilden.» – Lukas 16:24.

Men det kommer ikke til å skje. De fleste av de religiøse lederne vil ikke forandre seg. De har nektet å ‘høre på Moses og Profetene’. Det som står i Mosebøkene og de profetiske bøkene, burde ha fått dem til å godta Jesus som Guds Messias og Konge. (Lukas 16:29, 31; Galaterne 3:24) Og de er ikke ydmyke og lar seg ikke overbevise av at fattige mennesker godtar Jesus og nå har Guds godkjennelse. Jesu disipler, på sin side, kan ikke utvanne sannheten eller gå på akkord med den bare for å tilfredsstille de religiøse lederne eller gi dem lindring. I illustrasjonen beskriver Jesus denne realiteten med det som «Far Abraham» sier til den rike mannen:

«Mitt barn, husk at du fikk rikelig av det som var godt, mens du levde, og at Lasarus på sin side fikk det som var vondt. Men nå trøstes han her, mens du lider. Dessuten er det en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra og over til dere, ikke kan gjøre det. Man kan heller ikke komme derfra og over til oss.» – Lukas 16:25, 26.

Det er virkelig rettferdig og passende at det skjer en slik dramatisk forandring! Den vil bestå i et rollebytte mellom de stolte religiøse lederne og de ydmyke menneskene som tar på seg Jesu åk og endelig får åndelig mat og ny styrke. (Matteus 11:28–30) Denne forandringen vil bli enda mer tydelig om noen måneder, når lovpakten blir erstattet av den nye pakt. (Jeremia 31:31–33; Kolosserne 2:14; Hebreerne 8:7–13) Når Gud utøser den hellige ånd på pinsedagen i år 33, vil det bli helt klart at det er Jesu disipler, ikke fariseerne og deres religiøse forbundsfeller, som har Guds godkjennelse.