Illustrasjonen om den bortkomne sønnen bør ha gjort det klart for skatteoppkrevere, skriftlærde og fariseere som har hørt det Jesus har sagt, at Gud er villig til å tilgi syndere som angrer. (Lukas 15:1–7, 11) Nå henvender Jesus seg til disiplene sine. Denne gangen forteller han en illustrasjon om en rik mann som får vite at forvalteren, eller husbestyreren, hans har gjort en dårlig jobb.

Forvalteren har blitt anklaget for å sløse med sin herres midler, så den rike mannen sier at forvalteren vil bli oppsagt. Forvalteren tenker: «Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.» Så bestemmer han seg for hvordan han vil takle det som ligger foran ham: «Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.» Han kaller straks til seg dem som skylder herren hans noe, og spør dem: «Hvor mye skylder du min herre?» – Lukas 16:3–5.

Den første svarer: «Hundre mål olivenolje.» Det er hele 2200 liter olje. Han som skylder dette, har kanskje en stor olivenlund, eller han er kanskje en kjøpmann som selger olje. Forvalteren sier til ham: «Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg og skriv 50 [1100 liter] – fort.» – Lukas 16:6.

Forvalteren spør en annen: «Og du, hvor mye skylder du?» Mannen svarer: «Hundre store mål hvete.» Det er hele 22 000 liter. Forvalteren sier til ham: «Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv 80.» Han reduserer altså gjelden med 20 prosent. – Lukas 16:7.

Forvalteren har fortsatt ansvar for sin herres økonomi, så han har på en måte myndighet til å redusere det som andre skylder herren hans. Ved å redusere gjelden skaffer han seg venner som kan gjøre ham tjenester etter at han har mistet jobben.

På et tidspunkt får herren hans vite hva som har skjedd. Selv om det som har blitt gjort, har ført til økonomisk tap for ham, er han imponert over forvalteren og roser ham fordi «han handlet med praktisk visdom, enda han ikke [er] en rettferdig mann». Jesus legger til: «Menneskene i denne verdensordningen handler klokere mot andre enn lysets sønner gjør.» – Lukas 16:8.

Jesus sier ikke at forvalterens metoder er akseptable, og han oppfordrer ikke til å bruke tvilsomme forretningsmetoder. Så hva er poenget hans? Han kommer med denne oppfordringen til disiplene: «Skaff dere venner ved hjelp av rikdommen i denne urettferdige verden, slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når rikdommen tar slutt.» (Lukas 16:9) Ja, noe av det man kan lære av dette, er å tenke langsiktig og å bruke praktisk visdom. Guds tjenere, «lysets  sønner», må bruke sine materielle midler på en klok måte, med den evige framtiden i tankene.

Det er bare Jehova Gud og hans Sønn som kan ta imot noen i det himmelske riket eller i paradiset på jorden, som vil være underlagt dette riket. Vi bør gå aktivt inn for å bygge opp vennskapet med dem ved å bruke de materielle midlene vi har, til å støtte Rikets interesser. Da vil vår evige framtid være sikret når gull, sølv og andre materielle rikdommer mister sin verdi eller går tapt.

Jesus sier også at de som er trofaste når det gjelder å ta hånd om og bruke de materielle midlene de måtte ha, vil være trofaste når det gjelder å ta hånd om viktigere ting. Han understreker det ved å si: «Så hvis dere ikke har vært trofaste i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere den sanne rikdom [deriblant Rikets interesser]?» – Lukas 16:11.

Jesus viser disiplene at det vil bli krevd mye av dem hvis de skal bli tatt imot «i de evige boliger». Man kan ikke være en sann tjener for Gud og samtidig være en slave for urettferdig, materiell rikdom. Jesus sier til slutt: «Ingen tjener kan være slave for to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og se ned på den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» – Lukas 16:9, 13.