Mens det fortsatt var tørke, sa Jehova til Elia: «Gå til byen Sarefat. Der er det en enke som kommer til å gi deg mat.» I nærheten av byporten så Elia en fattig enke som samlet ved. Han spurte henne om å få litt vann å drikke. Da hun gikk for å hente vann, ropte Elia etter henne: «Vær så snill og gi meg et brød også.» Men enken sa: «Jeg har ikke noe brød å gi deg. Jeg har bare nok mel og olje til å lage litt mat til meg og sønnen min.» Elia sa til henne: «Jehova har lovt at hvis du baker et brød til meg, kommer du til å ha nok mel og olje helt til det begynner å regne igjen.»

Da gikk enken hjem og bakte et brød til Jehovas profet. Og akkurat som Jehova hadde lovt, hadde enken og sønnen hennes alltid mat å spise så lenge tørken varte. Krukkene med mel og olje ble aldri tomme.

 Men så skjedde det noe forferdelig. Den lille sønnen til enken ble så syk at han døde. Enken bønnfalt Elia om hjelp. Elia tok gutten ut av armene hennes og bar ham opp på et rom i huset hennes. Han la ham ned på en seng og ba: «Jehova, vær så snill og gi dette barnet livet tilbake.» Vet du hvorfor det ville vært helt spesielt hvis Jehova gjorde det? Fordi det, så vidt vi vet, aldri hadde skjedd før at en som var død, var blitt levende igjen. Og denne enken og sønnen hennes var ikke engang israelitter.

Men gutten begynte å puste igjen! Han hadde fått livet tilbake! Elia sa til enken: «Se, sønnen din lever!» Hun ble overlykkelig og sa til Elia: «Du er virkelig en mann som er sendt av Gud. Det vet jeg fordi du bare sier det Jehova ber deg om å si, og det alltid går i oppfyllelse.»