Hva sier mange forskere? Mange gir inntrykk av at fossilmaterialet støtter teorien om at livet har en felles opprinnelse. De sier også at fordi alt levende bruker omtrent samme «dataspråk» (DNA), må alt liv ha utviklet seg fra et felles opphav.

Hva sier Bibelen? Beretningen i 1. Mosebok sier at det ble skapt forskjellige «slag» av planter, sjødyr, landdyr og fugler. (1. Mosebok 1:12, 20–25) Denne beskrivelsen gir rom for variasjon innenfor det enkelte «slag», men den antyder at det finnes uforanderlige grenser som skiller de forskjellige slagene fra hverandre. Bibelens skapelsesberetning får oss også til å vente at i de fossilførende lagene ville nye livsformer dukke opp plutselig og fullt ferdige.

Hva viser fakta? Støtter de fakta som foreligger, Bibelens beskrivelse av det som har skjedd, eller hadde Darwin rett? Hva viser oppdagelser som er gjort de siste 150 årene?

De senere årene har forskere kunnet sammenligne de genetiske kodene til mange forskjellige livsformer, både encellete organismer og planter og dyr. De gikk ut fra at slike sammenligninger ville bekrefte Darwins antagelse om et mangegrenet «livets tre». Men det har ikke vært tilfellet.

Hva har forskningen vist? I 1999 skrev biologen Malcolm S. Gordon: «Det ser ut til at livet har hatt mange opprinnelser. Det universelle livets tre ser ikke ut til å ha hatt én enkelt rot.» Er det grunnlag for å trekke den konklusjon at alle de større livets grener har vokst ut fra én enkelt stamme, slik Darwin mente? Gordon sier videre: «Den tradisjonelle versjonen av teorien om felles avstamning passer tydeligvis ikke på de rikene som nå er anerkjent. Den passer sannsynligvis ikke på mange phyla, om i det hele tatt noen, og  muligens heller ikke på mange klasser innenfor phylaene.»²⁹ *

Nyere forskning fortsetter å gå imot Darwins teori om felles avstamning. I 2009 siterte for eksempel tidsskriftet New Scientist evolusjonsforskeren Eric Bapteste, som sa: «Vi har overhodet ingen beviser for at livets tre er reelt.»³⁰ I den samme artikkelen stod dette sitatet av evolusjonsbiologen Michael Rose: «Livets tre er i ferd med å bli pent og pyntelig begravet, det vet vi alle. Noe som er mindre akseptert, er at hele vårt grunnleggende syn på biologi trenger å bli forandret.»³¹ *

Mange vitenskapsfolk sier at fossilene støtter den oppfatningen at livsformene har en felles opprinnelse. De hevder for eksempel at fossilmaterialet dokumenterer at fisk ble til amfibier, og at krypdyr ble til pattedyr. Men hva er det fossilene egentlig viser?

Evolusjonisten og paleontologen David M. Raup har sagt: «I stedet for å finne at livet har utviklet seg gradvis, har geologer på Darwins tid og geologer i vår tid faktisk funnet en høyst ujevn, rykkvis forekomst av arter; det vil si at arter kommer til syne svært plutselig, viser små eller ingen forandringer i løpet av den tiden de forekommer i de fossilførende lagene, og deretter forsvinner brått.»³²

De aller fleste fossilene viser i virkeligheten at forskjellige livsformer har vært stabile gjennom svært lang tid. Fossilmaterialet viser ikke at de har utviklet seg fra én livsform til en annen. Unike kroppsbygninger dukker plutselig opp. Nye trekk kommer plutselig til syne. Flaggermus med ekkolokaliseringssystemer dukker for eksempel opp uten noen åpenbar forbindelse til en mer primitiv stamfar.

Det ser faktisk ut til at over halvparten av alle hovedgruppene av dyr har dukket opp i løpet av en relativt kort periode. Fordi mange nye og særegne livsformer dukker opp så plutselig i de fossilførende lagene i den perioden som kalles kambrium, snakker paleontologene om «den kambriske eksplosjon». Når var kambrium?

La oss gå ut fra at forskernes anslag er riktige. Tenk deg at tidslinjen for jordens historie er like lang som en fotballbane (1). Du vil da måtte gå cirka sju åttendedeler av banens lengde før du kommer til perioden kambrium (2). I løpet av en liten del av denne perioden kommer over halvparten av hovedgruppene av dyr til syne i de fossilførende lagene. Hvor plutselig dukker de opp? Mens du går bortover fotballbanen, spretter alle disse forskjellige dyrene fram innenfor et stykke som er kortere enn én skrittlengde!

Det at disse forskjellige livsformene dukker opp relativt plutselig, får noen evolusjonsforskere til å sette spørsmålstegn ved den tradisjonelle versjonen av Darwins teori. I et intervju i 2008 snakket for eksempel evolusjonsbiologen Stuart Newman om behovet for en ny evolusjonsteori  som kunne forklare det at nye livsformer dukket opp så plutselig. Han sa: «Den darwinistiske mekanisme som blir brukt for å forklare all evolusjonær forandring, vil bli degradert, tror jeg, til å være bare én av flere mekanismer – kanskje ikke engang den viktigste når det gjelder å forstå makroevolusjon, evolusjonen av større forandringer i kroppsbygninger.»³³

Men hva med de fossilene som blir brukt for å vise at fisk ble til amfibier, og krypdyr til pattedyr? Er de solide beviser for en evolusjonsprosess? Ved nærmere undersøkelser blir man oppmerksom på forskjellige problemer med denne bevisføringen.

For det første: I noen lærebøker der rekken fra krypdyr til pattedyr er illustrert, er størrelsesforholdet mellom dyrene misvisende. Man får inntrykk av at alle dyrene i rekken er omtrent like store, men i virkeligheten er noen av dem kjempestore, mens andre er små.

For det andre: Et mer alvorlig problem er mangelen på beviser for at disse dyrene er i slekt med hverandre på en eller annen måte. Mellom de enkelte dyrene som er plassert i rekken, er det som oftest millioner av år, ifølge forskernes beregninger. Når det gjelder tidsspennet mellom mange av disse fossilene, sier zoologen Henry Gee: «Tidsintervallene mellom fossilene er så enorme at vi ikke kan si noe eksakt om deres mulige forbindelse med hverandre gjennom avstamning.»³⁴ *

Biologen Malcolm S. Gordon sier om de fossilene man har funnet av fisker og amfibier, at de bare utgjør et lite, «muligens langt fra representativt, utvalg blant det biologiske mangfoldet som fantes i disse gruppene  i de tidsperiodene». Han sier videre: «Det er umulig å vite i hvilken grad – eller om i det hele tatt – disse spesifikke organismene var relevante for senere utviklingsprosesser, eller hvordan de kan ha vært beslektet.»³⁵ *

I en artikkel i National Geographic i 2004 ble fossilmaterialet sammenlignet med en film om evolusjonen der 999 pr. 1000 bilder er klipt bort.³⁶ Tenk nærmere over denne illustrasjonen.

Forestill deg at du fant 100 bilder fra en spillefilm som opprinnelig hadde bestått av 100 000 bilder. Hvordan ville du avgjøre hva filmen handlet om? Du hadde kanskje gjort deg opp en mening om handlingen på forhånd, men hva om bare 5 av de 100 bildene du fant, kunne settes sammen slik at de støttet din oppfatning, mens de 95 andre bildene fortalte en helt annen historie? Ville det være rimelig å hevde at den oppfatningen du hadde om filmen på forhånd, var riktig, på grunn av de 5 bildene? Kan det være at du plasserte de 5 bildene i den rekkefølgen du gjorde, fordi det passet til teorien din? Ville det ikke være mer fornuftig å la de 95 andre bildene påvirke din oppfatning?

Hva har denne illustrasjonen med evolusjonisters syn på fossilmaterialet å gjøre? I årevis valgte forskere å se bort fra at de aller fleste fossilene – de 95 bildene fra filmen – viste at arter forandrer seg veldig lite over tid. Hva skyldes tausheten om slike viktige fakta? Forfatteren Richard Morris sier: «Paleontologer hadde tydeligvis antatt den etablerte ideen om gradvis evolusjonær forandring og hadde holdt fast ved den, selv da de oppdaget materiale som talte for det motsatte. De hadde  prøvd å tolke fossilmaterialet ut fra aksepterte ideer om evolusjon.»³⁷

Hva med evolusjonister i dag? Kan det være at grunnen til at de fortsetter å plassere fossiler i den rekkefølgen de gjør, ikke er at denne rekkefølgen har solid støtte i mesteparten av det fossile og genetiske materialet, men at den stemmer med dagens aksepterte ideer om evolusjon? *

Hva mener du? Hvilken konklusjon stemmer best med fakta? Tenk over det vi har drøftet hittil i brosjyren.

• Det første livet på jorden var ikke «enkle» livsformer.

• Sannsynligheten for at selv bestanddelene i en celle har oppstått ved en tilfeldighet, er astronomisk liten.

• DNA – det «dataprogrammet», eller den koden, som styrer cellen – er ufattelig komplekst og vitner om en genialitet som langt overgår alle programmer og informasjonslagringssystemer som er laget av mennesker.

• Genforskning viser at livsformene ikke har én felles opprinnelse. Dessuten viser de fossilførende lagene at hovedgrupper av dyr dukker opp plutselig.

Synes du ikke, i lys av disse faktaene, at det er rimelig å trekke den konklusjon at Bibelens forklaring på livets opprinnelse stemmer? Mange mener imidlertid at vitenskapen motsier mye av det som står i Bibelens skapelsesberetning. Er det sant? Hva er det Bibelen egentlig sier?