FAMILIEN er noe av det som står vårt hjerte nærmest. Men altfor ofte blir lykken i familien forstyrret av uoverensstemmelser og en anspent stemning.

Bibelens normer og prinsipper for mellommenneskelige forhold er praktiske og tidløse og fungerer overalt. Når man følger dem, blir familielivet bedre. Tenk over hvor viktig det er med kjærlighet, respekt og kommunikasjon. Ville ikke mange familier bli mye lykkeligere hvis hver enkelt alltid fulgte prinsippet «du skal elske din neste som deg selv»? (3. Mosebok 19:18) Og ville ikke mange ekteskap bli mye lykkeligere hvis ektefellene viste hverandre respekt og kommuniserte på en åpen og hensynsfull måte, slik Elkana og Hanna gjorde? – 1. Samuelsbok 1:8.

Det er foreldrenes privilegium og ansvar å lære barna sine om Gud og hans normer. «Disse ord . . . skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner.» (5. Mosebok 6:6, 7) For å kunne gjøre dette må foreldrene selv kjenne Guds Ord. Når de går inn for å lære «disse ord» og å undervise barna i dem, vil de oppnå gode resultater. «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» – Ordspråkene 22:6.

Yehoshua og Malka: «Vi har fem barn, og vi hadde ikke spesielt god økonomi da de vokste opp. Men det at vi satte åndelige ting foran materielle, hjalp oss til å ha et balansert syn på penger. Vi erfarte sannheten i Davids ord: ‘Jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.’ (Salme 37:25) Vi unngikk unødvendige utgifter og hadde ikke som mål å bli velstående, for vi visste at rikdom ‘gjør seg vinger som en ørns og flyr av sted mot himlene’. (Ordspråkene 23:4, 5) Derfor fikk vi mer tid til å gjøre åndelige ting sammen som familie og til utflukter og naturopplevelser.

Vi har alltid prøvd å stole på Jehova Gud og støtte oss til hans visdom, ikke vår egen. Vi lærte barna våre å velge venner som påvirket dem positivt, for som Bibelen sier: ‘Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.’ (Ordspråkene 13:20) I dag lever barna våre lykkelige, meningsfylte liv. Når vi ser tilbake på de anstrengelsene vi gjorde for å lære dem å følge Guds veier, er vi overbevist om at Gud hjalp oss. Vi kan av hele vårt hjerte si oss enig i Bibelens ord: ‘Jehovas velsignelse – det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.’» – Ordspråkene 10:22.

Mordechai og Keren: «Da den eldste sønnen vår var liten, gikk flyalarmen ofte, og vi måtte i full fart søke tilflukt i et bomberom som var bygd for å tåle gassangrep. Der bad vi som familie, slik vi pleide, til ‘Ham som hører bønner’. (Salme 65:2 [65:3, NO 2011]) Vi bad om å få mot, så vi ikke skulle bli overmannet av frykt. Senere, da guttene ble større, lærte vi dem skriftsteder som viser hvor godt Gud passer på dem som elsker ham. (5. Mosebok 7:9) Vi snakket ofte om Guds løfte om en fredelig framtid. Det at vi bad til Gud og reflekterte over tanker fra Bibelen, gjorde oss rolige og hjalp oss til ikke å ta skade av de traumatiske opplevelsene.

Det hender selvfølgelig at søsken krangler. Når sønnene våre kranglet, minnet vi dem om at Gud ikke vil at vi skal ta igjen, men at vi skal være snille mot hverandre. ‘Hat vekker stridigheter, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.’ (Ordspråkene 10:12) Det hjalp dem til ikke å hevne seg. Vi lærte dem også å vise eldre mennesker respekt og omtanke i samsvar med prinsippet i 3. Mosebok 19:32: ‘For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel, og du skal frykte din Gud.’ Vi er takknemlige for at begge sønnene våre er blitt unge menn som er trygge på seg selv og viser omtanke for andre.»