1—3. Hvilken viktig konklusjon vil Jesus at folket i Nasaret skal trekke, og hvilke beviser legger han fram?

 DET er ikke så lenge siden Jesus begynte sin tjeneste. Han har nå kommet til Nasaret, hvor han vokste opp. Han ønsker å hjelpe folket til å trekke en viktig konklusjon: Han er den lenge lovte Messias! Hvilke beviser legger han fram?

² Mange venter sikkert at han skal utføre et mirakel. De har hørt om de forunderlige gjerningene han har gjort. Men han gir dem ikke noe slikt tegn. Han går i stedet til synagogen, som han har for vane. Han reiser seg for å lese, og noen rekker ham Jesajas bokrull. Det er en lang rull som trolig er rullet sammen rundt to stokker. Jesus ruller dokumentet forsiktig fra den ene stokken over på den andre, helt til han finner den passasjen han ser etter. Så leser han høyt det som nå er Jesaja 61: 1—3. — Lukas 4: 16—19.

³ Det han leser, er sikkert kjent stoff for tilhørerne. Det er en profeti om Messias. Alle i synagogen har blikket festet på Jesus. Stillheten er til å ta og føle på. Så begynner Jesus å forklare, kanskje i detalj, det han har lest: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» Tilhørerne undrer seg over hans vinnende ord, men det er åpenbart fortsatt mange som gjerne vil se et oppsiktsvekkende tegn. I stedet framholder Jesus modig et eksempel fra Skriftene for å avsløre deres mangel på tro. Like etterpå prøver folket i Nasaret å drepe ham! — Lukas 4: 20—30.

4. Hvilket mønster fulgte Jesus i sin tjeneste, og hva skal vi se på i dette kapitlet?

⁴ Det Jesus gjorde her, ble et mønster som han fulgte  gjennom hele sin tjeneste. Han brukte Guds inspirerte Ord som det vektigste grunnlag for alt det han sa og gjorde. Miraklene spilte riktignok en viktig rolle når han skulle vise at Guds ånd var med ham. Men det var ikke noe Jesus syntes hadde større tyngde enn De hellige skrifter. La oss se nærmere på det eksempel han foregikk med hva dette angår. Vi skal se hvordan vår Mester siterte Guds Ord, forsvarte Guds Ord og forklarte Guds Ord.

5. Hva ville Jesus at folk skulle vite, og hvordan viste han at det han sa, var sant?

⁵ Jesus ville at folk skulle vite hvor budskapet hans kom fra. Han sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) En annen gang sa han: «Jeg [gjør ikke] noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Johannes 8: 28) Han sa også: «De ting jeg sier til dere, taler jeg ikke av meg selv; men Faderen, som blir i forening med meg, gjør sine gjerninger.» (Johannes 14: 10) Jesus viste at dette var sant, ved at han gang på gang siterte Guds skrevne Ord.

6, 7. a) I hvilken grad siterte Jesus De hebraiske skrifter, og hvorfor er det imponerende? b) Hvordan skilte Jesu undervisning seg ut fra de skriftlærdes?

⁶ Når vi ser nærmere på de uttalelsene av Jesus som er nedskrevet, ser vi at han siterte eller henviste til over halvparten av bøkene i De hebraiske skrifters kanon. Ved første øyekast virker kanskje ikke det så imponerende. Det kan være at du tenker: Vi vet jo at han forkynte og underviste offentlig i tre og et halvt år. Hvorfor siterte han ikke alle de inspirerte bøkene som forelå? Egentlig kan det godt hende at han gjorde det. Husk at det er bare en brøkdel av det Jesus sa og gjorde, som er nedskrevet. (Johannes 21: 25) Det ville trolig ta deg bare noen få timer å lese høyt de uttalelsene av Jesus som står i Bibelen. Tenk deg så at du  skulle snakke om Gud og hans rike i bare noen få timer og på den tiden klare å flette inn henvisninger til over halvparten av bøkene i De hebraiske skrifter! I de fleste tilfellene hadde Jesus dessuten ikke noen bokruller for hånden. Da han holdt sin berømte bergpreken, tok han med mange sitater fra eller henvisninger til De hebraiske skrifter — alle etter hukommelsen!

⁷ Det at Jesus siterte Skriftene, viste at han hadde stor respekt for Guds Ord. Hans tilhørere «ble slått av forundring over hans måte å undervise på, for han underviste dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde». (Markus 1: 22) Når de skriftlærde underviste, likte de å henvise til den såkalte muntlige lov og sitere lærde rabbinere fra tidligere tider. Jesus siterte ikke en eneste gang den muntlige lov og viste aldri til noen rabbiner som en autoritet. Han betraktet Guds Ord som den høyeste autoritet. Om og om igjen ser vi at han sa: «Det står skrevet.» Han sa gjentatte ganger dette eller noe lignende når han underviste sine etterfølgere og korrigerte urette oppfatninger.

8, 9. a) Hvordan viste Jesus til Guds Ords autoritet da han renset templet? b) På hvilken måte viste de religiøse lederne i templet grov mangel på respekt for Guds Ord?

⁸ Da Jesus renset templet i Jerusalem, sa han: «Det står skrevet: ’Mitt hus skal kalles et bønnens hus’, men dere gjør det til en røverhule.» (Matteus 21: 12, 13; Jesaja 56: 7; Jeremia 7: 11) Dagen før hadde han gjort mange store gjerninger der. Det gjorde inntrykk på noen gutter som var der, og de begynte å lovprise ham. De religiøse lederne likte ikke dette og spurte Jesus om han hørte hva guttene sa. Han svarte: «Ja. Har dere aldri lest dette: ’Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning’?» (Matteus 21: 16; Salme 8: 2) Jesus ville at disse mennene skulle være klar over at det som skjedde, hadde støtte i Guds Ord.

 ⁹ Senere kom disse religiøse lederne i samlet flokk til Jesus og ville vite: «Med hvilken myndighet gjør du disse ting?» (Matteus 21: 23) Jesus hadde gjort det klinkende klart hvor han hadde sin myndighet fra. Han hadde ikke introdusert eller funnet opp en ny lære. Han holdt seg ganske enkelt til det som stod i hans Fars inspirerte Ord. Disse prestene og skriftlærde viste i virkeligheten grov mangel på respekt for Jehova og hans Ord. Jesus avslørte deres onde motiver, og de gjorde seg fullt ut fortjent til hans fordømmelse. — Matteus 21: 23—46.

10. Hvordan kan vi etterligne Jesus ved den måten vi bruker Guds Ord på, og hvilke hjelpemidler har vi som Jesus ikke hadde?

¹⁰ De sanne kristne i vår tid støtter seg, i likhet med Jesus, til Guds Ord i tjenesten. Jehovas vitner er kjent over hele verden for sin iver etter å gjøre andre kjent med et bibelsk budskap. Det finnes rikelig med bibelsitater og henvisninger til Bibelen i våre publikasjoner. Og vi går inn for å vise til Bibelen når vi snakker med folk som vi treffer i tjenesten. (2. Timoteus 3: 16) Vi blir glad når noen lar oss lese fra Bibelen og drøfte verdien og betydningen av det som står i Guds Ord. Vi har ikke Jesu fullkomne hukommelse, men vi har mange hjelpemidler som Jesus ikke hadde. I tillegg til at hele Bibelen foreligger på stadig flere språk, har vi mange bibelske hjelpemidler som vi kan benytte for å finne et hvilket som helst vers vi leter etter. La oss gå inn for å fortsette å sitere Bibelen og henlede folks oppmerksomhet på den ved alle anledninger!

11. Hvorfor ble Jesus ofte nødt til å forsvare Guds Ord?

¹¹ Jesus erfarte at Guds Ord stadig ble angrepet, men det overrasket ham overhodet ikke. «Ditt ord er sannhet,» sa han til sin Far i bønn. (Johannes 17: 17) Han visste at Satan, «verdens hersker», er «en løgner og løgnens far».  (Johannes 8: 44; 14: 30) Tre ganger siterte Jesus Skriftene da han avviste Satans fristelser. Satan siterte et vers fra Salmene og anvendte det bevisst på en feilaktig måte; Jesus svarte ved å forsvare Guds Ord mot en slik form for misbruk. — Matteus 4: 6, 7.

12—14. a) Hvordan viste de religiøse lederne at de ikke hadde respekt for Moseloven? b) Hvordan forsvarte Jesus Guds Ord?

¹² Jesus forsvarte ofte De hellige skrifter når de ble feiltolket og forvrengt. De religiøse lærerne på hans tid brukte Guds Ord på en ulikevektig måte. De la stor vekt på at Moseloven skulle følges til minste detalj, men de la liten vekt på å anvende de prinsippene som de enkelte lovene var basert på. De oppmuntret til en overfladisk form for tilbedelse, en som la vekt på det ytre i stedet for på det som veide tyngre — for eksempel rettferdighet, barmhjertighet og trofasthet. (Matteus 23: 23) Hvordan forsvarte Jesus Guds lov?

¹³ I Bergprekenen brukte Jesus flere ganger uttrykket «dere har hørt at det ble sagt» når han skulle introdusere en forskrift i Moseloven. Deretter sa han: «Men jeg sier dere» og forklarte så et prinsipp som stakk dypere enn til en overfladisk anvendelse av Loven. Kom han med argumenter mot Loven? Nei, han forsvarte den. Folk kjente for eksempel godt til den loven som sa: «Du skal ikke myrde.» Men Jesus sa til dem at å hate et annet menneske krenket ånden i den loven. På lignende måte var det å nære lidenskapelige følelser for en annen enn sin ektefelle et brudd på det prinsippet som lå til grunn for den loven som forbød ekteskapsbrudd. — Matteus 5: 17, 18, 21, 22, 27—39.

¹⁴ Jesus sa også: «Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» (Matteus 5: 43, 44) Var budet om å ’hate sin fiende’ hentet fra Guds Ord? Nei, det var noe de religiøse  lederne hadde funnet på. De utvannet Guds fullkomne lov med menneskers tanker. Jesus forsvarte fryktløst Guds Ord mot de skadelige virkningene av menneskers tradisjoner. — Markus 7: 9—13.

15. Hvordan forsvarte Jesus Guds lov mot forsøk på å få den til å virke urimelig streng?

¹⁵ De religiøse lederne angrep også Guds lov på den måten at de fikk den til å virke urimelig streng. Da Jesu disipler plukket noen få aks en gang de gikk gjennom noen åkrer, påstod noen fariseere at de brøt sabbaten. Jesus benyttet et eksempel fra Skriftene for å forsvare Guds Ord mot et slikt ulikevektig syn. Han henviste til det eneste stedet i Skriftene hvor det står om at templets skuebrød ble brukt utenfor helligdommen — den gangen da David og hans sultne menn spiste det. Jesus viste disse fariseerne at de ikke hadde forstått poenget når det gjaldt Jehovas barmhjertighet og medfølelse. — Markus 2: 23—27.

16. Hva hadde de religiøse lederne gjort med Moses’ ord om skilsmisse, og hvordan reagerte Jesus?

¹⁶ De religiøse lederne tenkte også ut juridiske smutthull for å svekke kraften i Guds lov. Loven tillot for eksempel at en mann skilte seg fra sin kone hvis han fant «noe anstøtelig» hos henne, tydeligvis et eller annet alvorlig problem som førte skam over familien. (5. Mosebok 24: 1) Men på Jesu tid brukte de religiøse lederne denne innrømmelsen i Loven som en unnskyldning for at en mann kunne skille seg fra sin kone av alle slags grunner — til og med for å ha svidd middagen hans! * Jesus viste at de hadde gitt et svært misvisende bilde av Moses’ inspirerte ord. Han gjeninnførte deretter Jehovas opprinnelige norm for ekteskapet,  nemlig monogami, og framholdt seksuell umoral som den eneste gyldige skilsmissegrunn. — Matteus 19: 3—12.

17. Hvordan etterligner de kristne i vår tid Jesus med hensyn til å forsvare Guds Ord?

¹⁷ Kristi etterfølgere i vår tid føler seg også forpliktet til å forsvare De hellige skrifter mot angrep. Når religiøse ledere sier at moralnormene i Guds Ord er gammeldagse, angriper de i virkeligheten Bibelen. Bibelen blir også angrepet når trossamfunn forkynner falsk lære og presenterer den som noe som har sin støtte i Bibelen. Vi ser det som et privilegium å forsvare Guds rene sannhetsord — for eksempel å vise at Gud ikke er en del av en treenighet. (5. Mosebok 4: 39) Men vi ønsker å opptre med takt, med ekte mildhet og med dyp respekt. — 1. Peter 3: 15.

18, 19. Hvilke eksempler viser at Jesus hadde en enestående evne til å forklare Guds Ord?

¹⁸ Jesus levde i himmelen da De hebraiske skrifter ble nedskrevet. Han må virkelig ha gledet seg over å få mulighet til å komme til jorden og være med på å forklare Guds Ord. Tenk for eksempel på den minneverdige dagen etter hans oppstandelse da han traff to av disiplene på veien til Emmaus. Før de kjente ham igjen, fortalte de ham hvor bedrøvet og forvirret de var etter at deres kjære Mester var død. Hvordan reagerte han? «Han begynte med Moses og alle Profetene og forklarte for dem ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene.» Hvordan reagerte de? De sa senere til hverandre: «Brant ikke våre hjerter da han talte til oss på veien, da han fullt ut åpnet Skriftene for oss?» — Lukas 24: 15—32.

¹⁹ Senere den samme dagen kom Jesus sammen med apostlene og noen andre. Legg merke til hva han gjorde for dem: «Så åpnet han fullt ut deres sinn, så de kunne forstå  Skriftene.» (Lukas 24: 45) Dette fikk dem sikkert til å tenke tilbake på de mange, mange gangene Jesus hadde gjort noe lignende for dem — og for alle som ville høre. Han forklarte ofte godt kjente skriftsteder på en måte som gjorde et uforglemmelig inntrykk på hans tilhørere, og som gav dem en ny og dypere forståelse av Guds Ord.

20, 21. Hvordan forklarte Jesus det Jehova hadde sagt til Moses ved den brennende tornebusken?

²⁰ En gang snakket Jesus med en gruppe saddukeere. Saddukeerne var en sekt innenfor jødedommen som var knyttet til presteskapet, og de trodde ikke på oppstandelsen. Jesus sa til dem: «Med hensyn til de dødes oppstandelse — har dere ikke da lest det som ble talt til dere av Gud, som sa: ’Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.» (Matteus 22: 31, 32) Dette var et skriftsted som de kjente godt. Ordene var nedskrevet av en mann som saddukeerne hadde høy aktelse for — Moses. Ser du hvor kraftfullt dette argumentet var?

²¹ Det Jesus refererte til, fant sted omkring 1514 fvt., da Moses snakket med Jehova ved den brennende tornebusken. (2. Mosebok 3: 2, 6) Abraham hadde da vært død i 329 år, Isak i 224 år og Jakob i 197 år. Likevel sa Jehova: «Jeg er» deres Gud. Saddukeerne visste at Jehova ikke er som en av hedningenes dødsguder som hersker i en mytisk underverden. Nei, han er «de levendes» Gud, som Jesus sa. Hva må det bety? Jesu konklusjon var klar: «De lever alle for ham.» (Lukas 20: 38) Trofaste tjenere for Jehova som er døde, er trygt bevart i hans ubegrensede, aldri sviktende minne. Det er så sikkert at Jehova skal oppreise dem fra de døde, at de kan omtales som levende. (Romerne 4: 16, 17) Var ikke dette en enestående måte å forklare Guds Ord på? Det er ikke rart at folkeskarene var «slått av forundring». — Matteus 22: 33.

22, 23. a) Hvordan kan vi etterligne Jesus med hensyn til å forklare Guds Ord? b) Hva skal vi se på i det neste kapitlet?

 ²² De kristne i vår tid har også det privilegium at de kan forklare Guds Ord. Vi kan etterligne Jesus selv om vi ikke har et fullkomment sinn og fullkommen hukommelse. Men vi får ofte anledning til å lese et skriftsted for folk som de allerede kjenner, og forklare sider ved det som de kanskje aldri har tenkt på. Det kan for eksempel være at de i hele sitt liv har gjentatt ordene «la ditt navn holdes hellig» og «la ditt rike komme», uten at de noen gang har fått vite hva Guds navn eller Guds rike er. (Matteus 6: 9, 10, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hvor glade blir vi ikke når vi får mulighet til å forklare slike bibelske sannheter på en tydelig og enkel måte!

²³ Å sitere Guds Ord, forsvare det og forklare det — det er det vi må gjøre når vi skal etterligne Jesu måte å gjøre folk kjent med sannheten på. La oss nå se på noen av de virkningsfulle metodene Jesus benyttet for å nå sine tilhøreres hjerte med Guds Ords sannheter.