1—3. a) Hvilket sjeldent privilegium har de disiplene som reiser sammen med Jesus, og hva gjør han for at det skal bli lettere for dem å huske det han lærer dem? b) Hvorfor er det lett å huske gode illustrasjoner?

 DE DISIPLENE som reiser sammen med Jesus, har et sjeldent privilegium. De blir undervist direkte av den store Lærer. De hører ham forklare Guds Ord og lære dem spennende sannheter. Foreløpig må de nøye seg med å bevare det han sier, i sitt sinn og hjerte; den tid er ennå ikke kommet da disse dyrebare ordene skal skrives ned. * Men Jesus sørger for at det blir lettere for dem å huske det han lærer dem. Hvordan? Ved den måten han underviser på, særlig ved sin mesterlige bruk av illustrasjoner.

² Gode illustrasjoner går ikke så fort i glemmeboken. En skribent uttalte at illustrasjoner «forvandler ører til øyne», og at de «hjelper tilhørerne til å tenke i bilder». Fordi vi ofte tenker best i bilder, kan illustrasjoner gjøre at det blir lettere å forstå selv abstrakte begreper. Illustrasjoner kan gjøre ordene levende og formidle budskaper som fester seg i minnet.

³ Ingen lærer på jorden har vært dyktigere til å bruke illustrasjoner enn Jesus Kristus var. Også i dag er det lett å huske hans illustrasjoner. Hvorfor gjorde han så utstrakt bruk av denne undervisningsmetoden? Hva var det som gjorde  illustrasjonene hans så virkningsfulle? Hvordan kan vi lære å bruke denne metoden når vi underviser?

4, 5. Hvorfor brukte Jesus illustrasjoner?

⁴ Bibelen oppgir to viktige grunner til at Jesus brukte illustrasjoner. For det første oppfylte han en profeti ved å gjøre det. I Matteus 13: 34, 35 leser vi: «Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner. Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem, så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: ’Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner.’» Den profeten Matteus nevnte, var han som skrev Salme 78: 2. Denne salmisten skrev under inspirasjon av Guds ånd flere hundre år før Jesu fødsel. Tenk over hva det betyr. Flere århundrer i forveien bestemte Jehova at Messias skulle undervise ved hjelp av illustrasjoner. Jehova må uten tvil sette denne undervisningsmetoden høyt!

⁵ For det andre forklarte Jesus selv at han brukte illustrasjoner for å skille ut dem som hadde et hjerte som var «blitt uimottagelig». (Matteus 13: 10—15; Jesaja 6: 9, 10) Hva var det ved illustrasjonene hans som avdekket folks motiver? Noen ganger ville han at tilhørerne skulle be om en forklaring for fullt ut å forstå det han sa. Ydmyke mennesker var villige til å spørre, men det var ikke de hovmodige og de likegyldige. (Matteus 13: 36; Markus 4: 34) Jesu illustrasjoner åpenbarte derved sannheten for dem som hadde et hjerte som hungret etter den; på den annen side skjulte de sannheten for dem som hadde et stolt hjerte.

6. Hvilke nyttige formål tjente Jesu illustrasjoner?

⁶ Jesu illustrasjoner tjente også en rekke andre nyttige formål. De vakte interesse og fikk folk til å lytte. De hjalp folk til å danne seg bilder i sitt sinn som det var lett å forstå.  Som nevnt i begynnelsen av dette kapitlet hjalp Jesu illustrasjoner hans tilhørere til å huske det han sa. Bergprekenen, slik den er nedskrevet i Matteus 5: 3 til 7: 27, er et enestående eksempel på Jesu utstrakte bruk av billedspråk. Noen har regnet ut at den inneholder over 50 eksempler på bruk av billedlig tale. Tenk på hva det egentlig vil si. Det tar omkring 20 minutter å lese hele denne prekenen høyt. Med det tempoet støter man på et billedlig uttrykk nesten hvert 20. sekund i gjennomsnitt! Det er tydelig at Jesus så verdien av å male et bilde ved hjelp av ord!

7. Hvorfor bør vi etterligne Jesu bruk av illustrasjoner?

⁷ Som Jesu etterfølgere ønsker vi å etterligne hans måte å undervise på, deriblant hans bruk av illustrasjoner. Virkningsfulle illustrasjoner er som krydder som setter smak på maten; de kan føre til at andre føler seg mer tiltalt av vår undervisning. Vel gjennomtenkte illustrasjoner kan også gjøre at viktige sannheter blir lettere å oppfatte. La oss nå se litt nærmere på noen av de faktorene som gjorde Jesu illustrasjoner så virkningsfulle. Det vil hjelpe oss til å forstå hvordan vi kan gjøre god bruk av denne verdifulle undervisningsmetoden.

8, 9. Hvordan brukte Jesus enkle sammenligninger, og hva var det som gjorde dem så virkningsfulle?

⁸ Når Jesus underviste, brukte han ofte sammenligninger som var ukompliserte og bare krevde noen få ord. Ved hjelp av disse enkle ordene skapte han levende bilder i folks sinn og lærte dem viktige åndelige sannheter. Da han for eksempel ville understreke overfor disiplene at de ikke måtte bekymre seg for hvordan de skulle få dekket sine daglige behov, pekte han på «himmelens fugler» og «liljene på marken». Fuglene sår ikke og høster ikke, og liljene spinner ikke og vever ikke. Likevel sørger Gud for dem. Det er  lett å forstå poenget — når Gud tar seg av fugler og blomster, vil han helt sikkert ta seg av mennesker som ’fortsetter å søke riket først’. — Matteus 6: 26, 28—33.

⁹ Jesus gjorde også utstrakt bruk av metaforer, som er enda mer uttrykksfulle sammenligninger. En metafor omtaler en ting som om den er noe annet. Også i slike tilfeller var de sammenligningene Jesus brukte, enkle. En gang sa han til disiplene: «Dere er verdens lys.» Disiplene kunne ikke unngå å få tak i poenget med denne metaforen, nemlig at de ved det de sa og gjorde, kunne la den åndelige sannhets lys skinne og hjelpe andre til å gi ære til Gud. (Matteus 5: 14—16) Legg merke til noen andre metaforer som Jesus benyttet: «Dere er jordens salt», og: «Jeg er vintreet, dere er grenene.» (Matteus 5: 13; Johannes 15: 5) Et slikt billedspråk er kraftfullt i all sin enkelhet.

10. Nevn noen eksempler på hvordan du kan bruke illustrasjoner når du underviser.

¹⁰ Hvordan kan du bruke illustrasjoner når du underviser? Du trenger ikke å finne på lange, innviklede historier. Prøv å tenke ut noen enkle sammenligninger. Sett at du snakker om oppstandelsen, og at du vil illustrere at det ikke er noe problem for Jehova å oppvekke døde. Kan du komme på en sammenligning som du kan bruke? Bibelen bruker søvn som en metafor når den taler om døden. Du kan si: «Det er like lett for Gud å oppvekke de døde som det er for oss å vekke noen som sover.» (Johannes 11: 11—14) Sett at du vil illustrere at barn trenger kjærlighet og hengivenhet for å trives. Hva kan du sammenligne dette behovet med? Bibelen sier at barn er «som oliventrestiklinger», altså som nye skudd fra et oliventre. (Salme 128: 3) Du kan si: «Kjærlighet og hengivenhet er like viktig for et barn som solskinn og vann er for et tre.» Jo enklere sammenligningen er, jo lettere blir det for dine tilhørere å få tak i poenget.

11. Nevn eksempler på hvordan Jesus hentet sine illustrasjoner fra ting som han uten tvil hadde iakttatt mens han vokste opp i Galilea.

¹¹ Jesus var en mester i å bruke illustrasjoner som hadde med folks liv å gjøre. Mange av illustrasjonene hans var hentet fra forhold og situasjoner som han sikkert hadde iakttatt mens han vokste opp i Galilea. Tenk litt nærmere på den første delen av livet hans. Hvor ofte må han ikke ha sett sin mor male korn til mel, blande surdeig i en deig, tenne en lampe eller feie huset? (Matteus 13: 33; 24: 41; Lukas 15: 8) Hvor mange ganger må han ikke ha betraktet fiskere som satte garn i Galilea-sjøen? (Matteus 13: 47) Hvor ofte må han ikke ha sett barn leke på torget? (Matteus 11: 16) Jesus la sikkert også merke til andre vanlige foreteelser som er nevnt i de mange illustrasjonene hans — såkorn som ble sådd, glederike bryllupsfester og kornåkrer som ble modne i solskinnet. — Matteus 13: 3—8; 25: 1—12; Markus 4: 26—29.

12, 13. Hvorfor er det interessant å merke seg at Jesus nevnte den veien som gikk «fra Jerusalem til Jeriko», da han fortalte lignelsen om den barmhjertige samaritan?

¹² I sine illustrasjoner nevnte Jesus detaljer som hans tilhørere var godt kjent med. Han begynte for eksempel lignelsen om den barmhjertige samaritan med å si: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som kledde av ham og også gav ham flere slag og . . . lot ham ligge igjen halvdød.» (Lukas 10: 30) Det er interessant å merke seg at Jesus nevnte den veien som gikk «fra Jerusalem til Jeriko», for å få fram sitt poeng. Da han fortalte denne lignelsen, var han i Judea, ikke så langt fra Jerusalem, så hans tilhørere visste sikkert hvilken vei han snakket om. Nettopp denne veien var kjent for å være farlig, særlig for en som reiste alene. Den snodde seg gjennom et øde landskap, hvor det var lett for røvere å ligge i bakhold.

¹³ Jesus nevnte også andre kjente detaljer i forbindelse  med den veien som gikk «fra Jerusalem til Jeriko». Ifølge lignelsen kom først en prest og så en levitt gående denne veien — men ingen av dem stanset for å hjelpe ham som var kommet til skade. (Lukas 10: 31, 32) Prestene gjorde tjeneste i templet i Jerusalem, og levittene assisterte dem. Mange prester og levitter bodde i Jeriko når de ikke arbeidet i templet, for Jeriko lå bare 23 kilometer fra Jerusalem. De pleide derfor å gå denne veien. Legg også merke til at Jesus sa at mannen «var på vei ned» — ikke opp — «fra Jerusalem». Det var forståelig for dem som hørte ham. Jerusalem lå nemlig høyere enn Jeriko. En som var på vei «fra Jerusalem», var derfor virkelig «på vei ned». * Jesus hadde åpenbart sine tilhørere i tankene.

14. Hvordan kan vi ha våre tilhørere i tankene når vi bruker illustrasjoner?

¹⁴ Vi må ha våre tilhørere  i tankene når vi bruker illustrasjoner. Hvilke faktorer bør vi ta hensyn til? Kanskje slike ting som alder, kulturell bakgrunn, familiesituasjon og yrke. En illustrasjon hvor en trekker fram detaljer fra landbruket, vil trolig bli lettere forstått på landet enn i en storby. Ting som angår våre tilhøreres daglige liv og gjøremål — barna, hjemmet, hobbyer, det de spiser — kan også være utgangspunkt for passende illustrasjoner.

15. Hvorfor er det ikke så rart at Jesus hadde inngående kjennskap til skaperverket?

¹⁵ Mange av Jesu illustrasjoner vitner om hans kjennskap til naturens verden, til planter og dyr og til værforholdene. (Matteus 16: 2, 3; Lukas 12: 24, 27) Hvor hadde han fått denne kunnskapen fra? I sin oppvekst i Galilea hadde han uten tvil god anledning til å betrakte skaperverket. Han er dessuten «all skapnings førstefødte», og da Jehova skapte alle ting, brukte han ham som sin «mesterarbeider». (Kolosserne 1: 15, 16; Ordspråkene 8: 30, 31) Det er derfor ikke så rart at Jesus hadde inngående kjennskap til skaperverket. La oss se hvordan han gjorde bruk av denne kunnskapen når han underviste.

16, 17. a) Hva er det som viser at Jesus hadde god kjennskap til sauers karaktertrekk? b) Hvilket eksempel viser at sauer virkelig kjenner sin hyrdes røst?

¹⁶ Jesus omtalte seg selv som «den gode hyrde» og sine etterfølgere som «sauene». Det han sa i den forbindelse, viser at han var godt kjent med tamsauers karaktertrekk. Han visste at det var et unikt bånd mellom hyrdene, eller gjeterne, og sauene deres. Han så at sauene var tillitsfulle skapninger som lett lot seg lede, og at de trofast fulgte sin hyrde. Hvorfor følger sauer sin hyrde? «De kjenner hans røst,» sa Jesus. (Johannes 10: 2—4, 11) Stemmer det? Kjenner sauene virkelig sin hyrdes røst?

 ¹⁷ Forfatteren George A. Smith beskrev det han selv hadde observert: «Noen ganger rastet vi midt på dagen ved en av disse judeiske brønnene, og dit kom også tre—fire hyrder med flokkene sine. Flokkene blandet seg med hverandre, og vi lurte på hvordan hver av hyrdene skulle få med seg sine egne sauer. Men etter at sauene hadde fått vann og leken var over, gikk hyrdene én etter én opp fra dalen i ulike retninger, og hver av dem ropte sitt særegne rop. Sauene gikk da ut av den blandede flokken og opp til sin egen hyrde, og flokkene forlot stedet i like god orden som da de kom.» (The Historical Geography of the Holy Land) Jesus kunne neppe ha funnet en bedre måte å illustrere sitt poeng på, nemlig at hvis vi anerkjenner og retter oss etter hans lære og følger ham, kan vi nyte godt av den omsorg han som «den gode hyrde» viser.

18. Hvor kan vi finne opplysninger om skaperverket?

¹⁸ Hvordan kan vi lære å bruke illustrasjoner som er hentet fra skaperverket? Dyrenes karaktertrekk kan være  utgangspunkt for enkle, men likevel virkningsfulle sammenligninger. Hvor kan vi finne opplysninger om Jehovas skaperverk? Det står mye i Bibelen om forskjellige dyr, og noen ganger er dyrs karaktertrekk brukt for å illustrere noe. Bibelen taler om å være rask som en gasell eller en leopard, forsiktig som en slange og uskyldig som en due. * (1. Krønikebok 12: 8; Habakkuk 1: 8; Matteus 10: 16) Vi kan finne nyttige opplysninger i Vakttårnet, Våkn opp! og andre publikasjoner som blir utgitt av Jehovas vitner. Vi kan lære mye av å se hvordan disse publikasjonene bruker enkle sammenligninger hentet fra Jehovas skaperverk.

19, 20. a) Hvordan viste Jesus til noe som nylig hadde skjedd, for å imøtegå en falsk lære? b) Hvordan kan vi bruke eksempler og opplevelser fra det virkelige liv når vi underviser?

¹⁹ Virkningsfulle illustrasjoner kan hentes fra hendelser fra det virkelige liv. En gang henviste Jesus til noe som nylig hadde skjedd, for å vise at det ikke er riktig at tragedier rammer dem som fortjener det, slik noen trodde. Han sa: «De atten som tårnet i Siloam falt over, så det drepte dem — tror dere at det viste seg at de var mer skyldige [større syndere] enn alle andre mennesker som bor i Jerusalem?» (Lukas 13: 4) Disse 18 omkom ikke på grunn av en eller annen synd som hadde vakt Guds mishag. Deres tragiske død skyldtes «tid og uforutsett hendelse». (Forkynneren 9: 11) På denne måten imøtegikk Jesus en falsk lære ved å henvise til en hendelse som var godt kjent blant hans tilhørere.

²⁰ Hvordan kan vi bruke eksempler og hendelser fra det virkelige liv når vi underviser? Sett at du drøfter oppfyllelsen av Jesu profeti om tegnet på hans nærvær. (Matteus  24: 3—14) For å få fram at bestemte trekk ved tegnet går i oppfyllelse nå, viser du kanskje til noe som har vært omtalt i nyhetene i det siste, for eksempel kriger, sultkatastrofer eller jordskjelv. Eller sett at du har lyst til å illustrere hvilke forandringer det er nødvendig å foreta for å ikle seg den nye personlighet, ved å fortelle hva noen har gjort. (Efeserne 4: 20—24) Hvor kan du finne en slik opplevelse? Du kan tenke på dine trosfeller og hvilken bakgrunn de har, eller du kan bruke en opplevelse som har stått i en av Jehovas vitners publikasjoner.

21. Hvilken lønn oppnår vi ved å være gode lærere i Guds Ord?

²¹ Jesus underviste i sannhet på en mesterlig måte! Som vi har sett i denne delen av boken, var det å ’undervise og forkynne det gode budskap’ hans livsgjerning. (Matteus 4: 23) Det er vår livsgjerning også. Den lønn det gir å være en god lærer, er stor. Når vi underviser, gir vi noe til andre, og det bringer lykke. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Denne lykken er den gleden det gir å vite at vi lar andre få del i noe som er ekte og av varig verdi — sannheten om Jehova. Vi oppnår også den tilfredshet det gir å vite at vi etterligner Jesus, den største Lærer som noen gang har vært her på jorden.