1, 2. a) Hva var grunnen til at de betjentene som ble sendt for å gripe Jesus, kom tilbake uten ham? b) Hva var det som gjorde Jesus til en fremragende lærer?

 FARISEERNE er rasende. Jesus er i templet og lærer folk om sin Far. Det er delte meninger om det som skjer; mange av dem som hører på, tror på Jesus, mens andre vil ha ham arrestert. De religiøse lederne klarer ikke å beherske seg. De sender noen betjenter for å gripe Jesus. Men betjentene kommer tilbake uten ham. Øversteprestene og fariseerne vil ha en forklaring: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» Betjentene svarer: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» Jesu undervisning gjorde så sterkt inntrykk på dem at de ikke kunne få seg til å arrestere ham. * — Johannes 7: 45, 46.

² Det var ikke bare disse betjentene Jesu undervisning gjorde inntrykk på. Store folkemengder samlet seg bare for å høre ham undervise. (Markus 3: 7, 9; 4: 1; Lukas 5: 1—3) Hva var det som gjorde Jesus til en slik fremragende lærer? Som vi så i kapittel 8, elsket han de sannhetene han formidlet, og han elsket de menneskene han underviste. Han behersket dessuten forskjellige undervisningsmetoder på en mesterlig måte. La oss se på tre av de virkningsfulle metodene han brukte, og hvordan vi kan etterligne dem.

3, 4. a) Hvorfor brukte Jesus et enkelt språk når han underviste? b) Hvordan er Bergprekenen et godt eksempel på hvor enkelt Jesus ordla seg når han underviste?

³ Kan du forestille deg hvilket omfattende ordforråd Jesus  må ha hatt? Likevel talte han aldri over hodet på folk når han underviste. Mange av hans tilhørere var «ulærde og alminnelige mennesker». (Apostlenes gjerninger 4: 13) Han tok hensyn til deres begrensninger og prøvde aldri å overdynge dem med opplysninger. (Johannes 16: 12) Han brukte enkle ord, men disse ordene formidlet dype sannheter.

⁴ Tenk for eksempel på Bergprekenen, som vi finner i Matteus 5: 3 til 7: 27. Her gav Jesus tankevekkende veiledning som nådde inn til selve kjernen av tingene. Prekenen inneholder ingen kompliserte tanker eller uttrykksmåter. Den inneholder knapt et eneste ord som ikke engang et barn kan forstå! Da han var ferdig, var folkeskarene — som trolig omfattet mange bønder, gjetere og fiskere — naturlig nok «slått av forundring over hans måte å undervise på». — Matteus 7: 28.

5. Nevn eksempler på enkle, men meningsfylte ting som Jesus sa.

⁵ Når Jesus underviste, brukte han ofte enkle, korte formuleringer, og det han sa, var meningsfylt. På den måten fikk han budskapet til å feste seg i tilhørernes sinn og hjerte i en tid da det ikke fantes trykte publikasjoner. Her er noen eksempler: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt.» «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.» «Ånden er . . . ivrig, men kjødet er svakt.» «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» * (Matteus 7: 1; 9: 12; 26: 41; Markus 12: 17; Apostlenes gjerninger 20: 35) Nesten 2000 år etter at disse ordene ble uttalt, er de fortsatt like uforglemmelige.

6, 7. a) Hvorfor er det viktig at vi bruker et enkelt språk for å gjøre vår undervisning lettfattelig? b) Hvordan kan vi unngå å overlesse den interesserte med opplysninger?

 ⁶ Hvordan kan vi gjøre vår undervisning enkel? Et viktig krav er at vi bruker et enkelt språk, et språk som de fleste mennesker uten vanskelighet kan forstå. De grunnleggende sannhetene i Guds Ord er ikke innviklede. Jehova har åpenbart sine hensikter for dem som har et oppriktig og ydmykt hjerte. (1. Korinter 1: 26—28) Enkle, velvalgte ord kan på en virkningsfull måte overbringe Guds Ords sannheter.

⁷ Hvis vi skal gjøre det enkelt når vi underviser, må vi heller ikke overlesse den interesserte med opplysninger. Når vi leder et bibelstudium, er det ikke nødvendig å forklare hver eneste detalj. Det er heller ikke nødvendig å haste igjennom stoffet som om det viktigste er å komme igjennom et visst antall sider. Det bør være den interessertes behov og evner som avgjør hvor raskt man skal gå fram. Vårt mål er å hjelpe ham til å bli en Kristi etterfølger og en tilbeder av Jehova. For å nå det målet må vi ta den tiden som trengs, for at han skal få en rimelig god forståelse av det han lærer.  Bare da vil Bibelens sannhet nå hans hjerte og få ham til å anvende det han har lært. — Romerne 12: 2.

8, 9. a) Hva var grunnen til at Jesus stilte spørsmål? b) Hvordan brukte Jesus spørsmål for å hjelpe Peter til å trekke den rette slutning med hensyn til det å betale tempelskatt?

⁸ Jesus gjorde utstrakt bruk av spørsmål, selv i tilfeller da det sikkert ville ha vært raskere bare å fortelle tilhørerne det han ville ha fram. Hva var så grunnen til at han stilte spørsmål? Noen ganger stilte han skarpsindige spørsmål for å avsløre sine motstanderes motiver og derved bringe dem til taushet. (Matteus 21: 23—27; 22: 41—46) Men mange ganger brukte han spørsmål for å få disiplene til å si hva de tenkte, og for å stimulere og oppøve deres tenkeevne. Han stilte derfor slike spørsmål som: «Hva mener dere?», og: «Tror du dette?» (Matteus 18: 12; Johannes 11: 26) Ved å stille spørsmål rørte Jesus ved disiplenes hjerte. Vi kan se på et eksempel.

⁹ En gang spurte noen skatteoppkrevere Peter om ikke Jesus betalte tempelskatten. * Peter svarte med én gang: «Jo.» Senere resonnerte Jesus med ham: «Hva mener du, Simon? Hvem får kongene på jorden avgifter eller koppskatt fra? Fra sine sønner eller fra de fremmede?» Peter svarte: «Fra de fremmede.» Jesus sa: «Da er altså sønnene fritatt for skatt.» (Matteus 17: 24—27) Peter forstod uten tvil straks poenget, for det var en kjent sak at de som tilhørte en konges familie, var fritatt for å betale skatt. Som den enbårne Sønn av den himmelske Konge som ble tilbedt i templet, var Jesus derfor ikke forpliktet til å betale skatt. Men i stedet for bare å si til Peter hvordan det forholdt seg, brukte  Jesus på en taktfull måte spørsmål for å hjelpe Peter til å trekke den rette slutning og kanskje forstå at han for framtiden burde tenke seg bedre om før han svarte på noe.

10. Hvordan kan vi bruke spørsmål på en virkningsfull måte når vi forkynner fra hus til hus?

¹⁰ Hvordan kan vi bruke spørsmål på en virkningsfull måte i forkynnelsesarbeidet? Når vi forkynner fra hus til hus, kan vi stille spørsmål for å vekke folks interesse og kanskje skape en mulighet til å gjøre dem kjent med det gode budskap. Hvis det for eksempel er en eldre person som åpner, kan vi spørre på en respektfull måte: «Hvordan har verden forandret seg i den tiden du har levd?» Etter at vedkommende har svart, kan vi spørre: «Hva mener du må til for at denne verden skal bli et bedre sted å bo?» (Matteus 6: 9, 10) Hvis en småbarnsmor lukker opp, kan vi spørre: «Har du noen gang lurt på hvordan verden kommer til å være når barna dine er blitt store?» (Salme 37: 10, 11) Ved at vi er observante når vi nærmer oss et hus, vil vi kanskje kunne velge et spørsmål som passer til beboerens situasjon.

11. Hvordan kan vi gjøre god bruk av spørsmål når vi leder et bibelstudium?

¹¹ Hvordan kan vi gjøre god bruk av spørsmål når vi leder et bibelstudium? Velvalgte spørsmål kan hjelpe oss til å få vite hva som bor i den interessertes hjerte. (Ordspråkene 20: 5) Sett at vi studerer kapitlet «En livsførsel som behager Gud» i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? * Kapitlet  drøfter Guds syn på slike spørsmål som seksuell umoral, fyll og løgn. De svarene den interesserte kommer med, kan vise at han forstår hva Bibelen lærer, men er han enig i det? Vi kan spørre: Synes du at Guds syn på slike ting er rimelig? Vi kan også spørre: Hvordan kan du anvende dette? Husk at det er viktig å være taktfull og vise den andre respekt. Vi må aldri stille spørsmål som kan gjøre folk forlegne eller brydd. — Ordspråkene 12: 18.

12—14. a) Hvordan gjorde Jesus bruk av sin evne til å resonnere på en logisk måte? b) Hvilket vektig resonnement gjorde Jesus bruk av da fariseerne hevdet at han fikk kraft fra Satan?

¹² Jesus, som hadde et fullkomment sinn, resonnerte med andre på en mesterlig måte. Noen ganger brukte han kraftfull logikk for å gjendrive falske anklager fra sine motstandere. I mange tilfeller gjorde han bruk av et overbevisende resonnement for å lære sine etterfølgere noe viktig. La oss se på noen eksempler.

¹³ Etter at Jesus hadde helbredet en demonbesatt mann som var blind og stum, kom fariseerne med denne anklagen: «Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved hjelp av Beelsebub [Satan], demonenes hersker.» De innrømmet at man måtte være i besittelse av overmenneskelig kraft for å kunne drive ut demoner. Men de hevdet at Jesus hadde fått sin kraft fra Satan. Anklagen var ikke bare falsk, men også ulogisk. Jesus avslørte deres feilaktige tankegang og svarte: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og ingen by og ikke noe hus som er i strid med seg selv, vil bestå. Likeså: Hvis Satan driver Satan ut, har han kommet i strid med seg selv; hvordan skal hans rike da kunne bestå?» (Matteus 12: 22—26) Det Jesus i virkeligheten sa, var dette: «Hvis nå jeg er et redskap for Satan og likevel river ned noe Satan har bygd opp, da  motarbeider Satan sine egne interesser og kommer snart til å falle.» Hva kunne de si til et slikt logisk resonnement?

¹⁴ Jesus var ikke ferdig med å resonnere med dem. Han visste at noen av fariseernes egne disipler hadde drevet ut demoner, så han stilte et enkelt, men virkningsfullt spørsmål: «Hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beelsebub, ved hjelp av hvem driver da deres sønner [eller, disipler] dem ut?» (Matteus 12: 27) Jesu argument var dette: «Hvis jeg driver ut demoner ved hjelp av kraft fra Satan, da må deres disipler gjøre bruk av den samme kraften.» Hva kunne fariseerne si til det? De ville aldri innrømme at deres disipler handlet under innflytelse av kraft fra Satan. Ut fra deres feilaktige resonnement framtvang Jesus på denne måten en konklusjon som fikk dem til å føle seg ille til mote. Er det ikke interessant å lese om hvordan Jesus resonnerte med dem? Tenk også på hvordan Jesu argumentering må ha virket på de folkeskarene som hørte ham tale. Hele hans personlighet og tonen i stemmen hans må ha gitt ekstra tyngde til det han sa.

15—17. Nevn et eksempel på hvordan Jesus brukte et «hvor mye mer»-resonnement for å lære folk om sin Far.

¹⁵ Jesus gjorde også bruk av logiske, overbevisende argumenter for å gjøre andre kjent med oppmuntrende sannheter om sin Far. Ofte gjorde han det ved å bruke et «hvor mye mer»-resonnement, der han hjalp sine tilhørere til å nå fram til en enda sterkere overbevisning ved å ta utgangspunkt i noe de var godt kjent med fra før. * Et slikt resonnement, som er basert på en kontrast, kan gjøre dypt inntrykk. La oss se på to eksempler.

¹⁶ Da disiplene bad Jesus om å lære dem å be, pekte han på hvor villige ufullkomne foreldre er til å gi barna sine  «gode gaver». Så konkluderte han: «Når altså dere, enda dere er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da Faderen i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11: 1—13) Det poenget Jesus slo fast, var basert på en kontrast. Når syndige, jordiske foreldre tar seg av barna sine, hvor mye mer vil ikke da vår himmelske Far, som er fullkommen og rettferdig på alle måter, gi hellig ånd til sine lojale tilbedere når de ydmykt anmoder ham om det i bønn!

¹⁷ Jesus benyttet et lignende resonnement en gang da han snakket om hvordan man kan takle bekymring. Han sa: «Ravnene verken sår eller høster, og de har verken låve eller forrådshus, og Gud før dem likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene? Legg nøye merke til hvordan liljene vokser; de verken sliter eller spinner . . . Når nå Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere med lite tro!» (Lukas 12: 24, 27, 28) Når Jehova har omsorg for fugler og blomster, hvor mye større omsorg har han ikke da for mennesker som elsker og tilber ham! Med et slikt resonnement rørte Jesus uten tvil ved sine tilhøreres hjerte.

18, 19. Hvordan kan vi resonnere med en som sier at han ikke tror på en Gud som han ikke kan se?

¹⁸ Vi ønsker å imøtegå falske oppfatninger ved hjelp av sunn logikk når vi er opptatt i tjenesten. Vi ønsker også å argumentere på en overbevisende måte for å lære folk sannheter om Jehova. (Apostlenes gjerninger 19: 8; 28: 23, 24) Må vi lære å anvende komplisert logikk? Overhodet ikke. Det vi lærer av Jesus, er at logiske argumenter framført på en enkel måte er det som er mest virkningsfullt.

¹⁹ Hvordan kan vi svare når vi treffer en som sier at han ikke tror på en Gud som han ikke kan se? Vi kan resonnere ut fra naturloven om årsak og virkning. Når vi iakttar  en virkning, skjønner vi at det må finnes en årsak. Vi kan si: «Hvis du var i et øde område og kom til et solid og velbygd hus med et rikholdig matforråd (virkning), ville du ikke da uten videre godta at det måtte være noen (årsak) som hadde bygd huset og fylt spiskammeret? Når vi på lignende måte ser tegnene på design i naturen og overfloden av mat i jordens ’spiskammer’ (virkning), er det ikke da fornuftig å trekke den slutning at det er En (årsak) som står bak dette? Bibelen resonnerer på denne måten: ’Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.’» (Hebreerne 3: 4) På den annen side er vi naturligvis klar over at selv om vårt resonnement er aldri så fornuftig, er det ikke alle som lar seg overbevise. — 2. Tessaloniker 3: 2.

20, 21. a) Hvordan kan vi bruke et «hvor mye mer»-resonnement når vi skal framheve Jehovas egenskaper og handlemåte? b) Hva skal vi drøfte i det neste kapitlet?

²⁰ Når vi underviser, enten vi deltar i felttjenesten eller  holder taler i menigheten, kan vi også bruke «hvor mye mer»-resonnementet for å framheve Jehovas egenskaper og handlemåte. For å vise at læren om evig pine i et brennende helvete i virkeligheten vanærer Jehova, kan vi kanskje si: «Hvilken kjærlig far ville straffe barnet sitt ved å holde barnets hånd over en flamme? Hvor mye mer må ikke da selve tanken på helvetes ild være avskyelig for vår kjærlige, himmelske Far!» (Jeremia 7: 31) For å forsikre en nedtrykt trosfelle om at Jehova elsker ham, kan vi si: «Når selv en liten spurv har verdi i Jehovas øyne, hvor mye mer må ikke Jehova da bry seg om og elske hver og én av sine jordiske tilbedere, også deg!» (Matteus 10: 29—31) Et slikt resonnement kan hjelpe oss til å nå andres hjerte.

²¹ Etter at vi nå har sett på bare tre av de undervisningsmetodene Jesus benyttet, kan vi lett forstå at de betjentene som lot være å arrestere ham, ikke overdrev da de sa: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» I det neste kapitlet skal vi drøfte den undervisningsmetoden som Jesus kanskje er best kjent for, nemlig bruken av illustrasjoner.