1—3. Hva skjer når noen foreldre kommer med barna sine til Jesus, og hva viser denne hendelsen om ham?

 JESUS vet at enden for hans jordiske liv nærmer seg raskt. Han har bare noen få uker igjen å leve, og ennå er det mye han skal ha utrettet! Han forkynner sammen med apostlene i Perea, et område øst for Jordan. De er på vei sørover til Jerusalem, hvor Jesus skal være til stede ved sin siste og mest dramatiske påskehøytid.

² Etter at Jesus har hatt en diskusjon med noen religiøse ledere og kommet med noen tungtveiende argumenter, blir det en del uro i mengden. Folk kommer med barna sine til ham. Barna tilhører åpenbart ulike aldersgrupper, for Markus omtaler dem ved hjelp av det samme ordet som det han tidligere brukte om et barn på tolv år, mens Lukas bruker et ord som kan gjengis med «spedbarn». (Lukas 18: 15; Markus 5: 41, 42; 10: 13) Der hvor det er barn, er det som kjent gjerne liv og røre. Jesu disipler refser foreldrene; de mener kanskje at Mesteren har det altfor travelt til å bry seg om barna. Hva gjør Jesus?

³ Da han ser hva som foregår, blir han harm. På hvem? På barna? På foreldrene? Nei — på disiplene! Han sier: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til. Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.» Så tar han barna «i armene sine» og velsigner dem. (Markus 10: 13—16) De ordene Markus bruker her, antyder at Jesus omfavner dem ømt, at han kanskje vugger noen av spedbarna «i armkroken», som det sies i én oversettelse. Det er tydelig at Jesus er glad i barn. Men det er  også noe annet vi kan lære om ham her — han er imøtekommende.

4, 5. a) Hvordan vet vi at Jesus var imøtekommende? b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte i dette kapitlet?

⁴ Hvis Jesus hadde vært streng, uvennlig eller overlegen, hadde disse barna sikkert ikke hatt lyst til å komme til ham; foreldrene deres ville sikkert heller ikke ha følt at de kunne vende seg til ham. Men når du ser denne situasjonen for deg, kan du ikke da bare se at foreldrene stråler av glede over at denne gode mannen viser at han er glad i barna deres, sier at barna er verdifulle i Guds øyne, og velsigner dem? Selv om Jesus hadde den tyngste ansvarsbyrde man kan tenke seg, var han mer imøtekommende og tilnærmelig enn noen annen.

⁵ Hvem ellers var det som syntes at Jesus var imøtekommende? Hva var det som gjorde at det var så lett å komme til ham? Og hvordan kan vi lære å være lik Jesus hva dette angår? La oss se.

6—8. Hva slags mennesker var Jesus ofte sammen med, og hvilken holdning hadde han til dem, i motsetning til den holdning de religiøse lederne hadde til slike mennesker?

⁶ Når du leser evangelieberetningene, gjør det kanskje inntrykk på deg å se at «store folkeskarer» ikke nølte med å komme til Jesus. ’Store folkeskarer fulgte ham fra Galilea.’ «Store folkeskarer samlet seg om ham.» «Da kom store folkeskarer til ham.» «Store folkeskarer gikk nå sammen med ham.» (Matteus 4: 25; 13: 2; 15: 30; Lukas 14: 25) Ja, Jesus var ofte omgitt av mange mennesker.

⁷ Dette var som oftest vanlige mennesker, slike som de religiøse lederne nedsettende omtalte som «landets folk». Fariseerne og prestene sa rett ut: «Denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.» (Johannes 7: 49)  Senere rabbinske skrifter bekrefter at de hadde denne holdningen. Mange religiøse ledere så på slike mennesker med forakt. De ville ikke spise sammen med dem, kjøpe noe av dem eller omgås dem. Noen hevdet til og med at slike som ikke kjente den muntlige lov, ikke hadde håp om en oppstandelse! Mange uanselige og nødstilte mennesker må ha unngått slike ledere i stedet for å be dem om hjelp og rettledning. Men Jesus var annerledes.

⁸ Jesus hadde ingen problemer med å omgås vanlige mennesker. Han spiste sammen med dem, helbredet dem, underviste dem og gav dem et håp. Jesus var naturligvis også realistisk; han var klar over at de fleste ville avvise muligheten til å tjene Jehova. (Matteus 7: 13, 14) Likevel hadde han en positiv holdning til hver enkelt og så at det var mange som hadde mulighet til å gjøre det som var rett. For en kontrast til de hardhjertete prestene og fariseerne! Men også prester og fariseere kom til Jesus, og mange av dem forandret seg og fulgte ham. (Apostlenes gjerninger 6: 7; 15: 5) Også noen av de rike og mektige syntes at Jesus var imøtekommende. — Markus 10: 17, 22.

9. Hvorfor syntes kvinner at Jesus var imøtekommende?

⁹ Kvinner betenkte seg ikke på å vende seg til Jesus. Kvinnene må ofte ha følt de religiøse ledernes ydmykende forakt. Rabbinerne så vanligvis ned på dem som underviste kvinner. Kvinner fikk ikke lov til å vitne i rettssaker; de ble betraktet som upålitelige. Rabbinerne hadde til og med en bønn hvor de takket Gud for at de ikke var kvinner! Men kvinnene ble aldri møtt med en slik forakt hos Jesus. Det var mange som kom til ham for å lære av ham. Lasarus’ søster Maria satte seg for eksempel ved Herrens føtter og hørte helt oppslukt på det han sa, mens søsteren hennes, Marta, kavet og strevde med å lage mat. Jesus roste Maria fordi hun satte de viktigste ting på førsteplassen. — Lukas 10: 39—42.

10. Hvordan var Jesus annerledes enn de religiøse lederne ved den måten han behandlet syke på?

 ¹⁰ Også de syke samlet seg rundt Jesus, selv om de ofte ble behandlet som utstøtte av de religiøse lederne. Moseloven inneholdt bestemmelser om at spedalske skulle holdes i karantene av helsemessige grunner, men det var ikke noe grunnlag for å behandle dem ukjærlig. (3. Mosebok, kapittel 13) I senere rabbinske regler het det imidlertid at de spedalske var like frastøtende som ekskrementer. Noen religiøse ledere gikk så langt som til å kaste stein på spedalske for å holde dem på avstand! Det er vanskelig å forestille seg at mennesker som var blitt behandlet på denne måten, i det hele tatt kunne samle mot til å henvende seg til en lærer, men det var faktisk noen spedalske som kom til Jesus. En av dem uttalte disse kjente ordene, som vitnet om sterk tro: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» (Lukas 5: 12) I det neste kapitlet skal vi drøfte det svaret Jesus kom med. Foreløpig skal vi nøye oss med å slå fast at det neppe kunne vises på noen bedre måte at Jesus var en som folk følte at de trygt kunne henvende seg til.

11. Hvilket eksempel viser at mennesker som var tynget av skyldfølelse, følte at de fritt kunne komme til Jesus, og hva kan vi lære av det?

¹¹ Mennesker som var tynget av skyldfølelse, følte at de fritt kunne komme til Jesus. Tenk for eksempel på den gangen da Jesus spiste hjemme hos en fariseer. En kvinne som var kjent for å være en synder, kom inn og falt på kne ved Jesu føtter og gråt av skyldfølelse. Hun vætet føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Han som var Jesu vert, så på med avsky og fordømte Jesus fordi han lot denne kvinnen komme i nærheten av seg, men Jesus roste kvinnen vennlig for hennes oppriktige anger og forsikret henne om at Jehova hadde tilgitt henne. (Lukas 7: 36—50) I dag trenger mennesker som er tynget av skyldfølelse, mer enn noen gang å føle at de fritt kan henvende seg til dem som kan hjelpe dem til å gjenopprette et  godt forhold til Gud. Hva var det som gjorde at Jesus var så imøtekommende?

12. Hvorfor er det ikke overraskende at Jesus var imøtekommende?

¹² Husk at Jesus etterlignet sin elskede, himmelske Far på en fullkommen måte. (Johannes 14: 9) Bibelen minner oss om at Jehova «ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17: 27) Han «som hører bønner», Jehova, er alltid tilgjengelig for sine trofaste tjenere og for alle andre som oppriktig ønsker å finne ham og tjene ham. (Salme 65: 2) Tenk på det — den mektigste og viktigste person i universet er også den mest imøtekommende! I likhet med sin Far har Jesus stor kjærlighet til menneskene. I de neste kapitlene skal vi drøfte den inderlige kjærlighet Jesus følte. Men det som gjorde at folk syntes at han var imøtekommende, var hovedsakelig det at hans kjærlighet kom så tydelig til uttrykk. La oss se på noen av Jesu karaktertrekk som vitnet om en slik kjærlighet.

13. Hvordan kan foreldre etterligne Jesus?

¹³ Folk merket at Jesus var personlig interessert i dem. Denne personlige interessen ble ikke plutselig borte når han var utsatt for press. Som vi så da foreldre kom til ham med barna sine, fortsatte han å være imøtekommende også når han hadde det travelt og var tynget av ansvar. For et godt eksempel han var for foreldre! Det er ikke lett å oppdra barn i dag. Likevel er det viktig at barna oppfatter foreldrene som imøtekommende. Dere som er foreldre, vet at dere noen ganger har det for travelt til at barna får den oppmerksomheten de vil ha. Men kan dere forsikre dem om at dere skal ordne det slik at dere kan ta dere av saken så snart som mulig? Når dere så holder ord, lærer barna at det lønner seg å være tålmodig. De lærer også at de alltid kan komme til dere når de har noe på hjertet.

14—16. a) Hva var bakgrunnen for Jesu første mirakel, og hvorfor var dette så spesielt? b) Hva forteller det miraklet Jesus gjorde i Kana, om ham, og hva kan foreldre lære av det?

 ¹⁴ Jesus fikk folk til å forstå at det som var viktig for dem, betydde noe for ham også. Tenk for eksempel på det første miraklet Jesus utførte. Han var til stede i et bryllup i Kana, en by i Galilea. Det oppstod et pinlig problem — det ble slutt på vinen! Jesu mor, Maria, sa fra til sin sønn om hva som hadde skjedd. Og hva gjorde Jesus? Han fikk tjenerne til å fylle seks store vannkrukker med vann. Da festens leder smakte på det, var det god vin! Var dette et triks, noe Jesus gjorde for å få folk til å tro at det var vin? Nei, vannet «var blitt forvandlet til vin». (Johannes 2: 1—11) Menneskene har i lange tider drømt om å kunne forvandle én ting til noe annet. I flere hundre år forsøkte menn som ble kalt alkymister, å omdanne bly til gull. De lyktes aldri, trass i at bly og gull faktisk er bemerkelsesverdig like grunnstoffer. * Hva med vann og vin? Kjemisk sett er vann en enkel væske, en forbindelse mellom to grunnstoffer. Vin inneholder på den annen side nesten tusen bestanddeler, og mange av disse er komplekse forbindelser. Hvorfor utførte Jesus et så stort mirakel for å løse et så trivielt problem som at det var for lite vin i et bryllup?

¹⁵ Problemet var ikke trivielt for bruden og brudgommen. I Midtøsten ble det på den tiden lagt uhyre stor vekt på å vise gjestfrihet mot innbudte gjester. Det at det ble for lite vin i bryllupet, ville være forferdelig pinlig for bruden og brudgommen og kaste en skygge over bryllupsdagen og minnene om den i årene framover. Det var et problem for dem, og da betydde det noe for Jesus også. Så han gjorde  noe med det. Skjønner du hvorfor folk kom til ham med det som bekymret dem?

¹⁶ Her kan foreldre lære noe viktig. Sett at et av barna dine kommer til deg med noe som plager det. Du har kanskje mest lyst til å avvise problemet som nokså trivielt. Kanskje du til og med kan føle deg fristet til å le av det hele. Det er sant at barnets problem kan virke ubetydelig sammenlignet med det du har å stri med. Men husk at dette ikke er trivielt for barnet! Hvis dette er noe som spiller en rolle for en som du er så glad i, skulle det ikke da spille en rolle for deg også? Hvis du får barnet til å forstå at du bryr deg om noe som bekymrer det, vil det forstå at det alltid kan komme til deg.

17. Hvordan var Jesus et eksempel med hensyn til å vise mildhet, og hvorfor kan vi si at denne egenskapen er et tegn på styrke?

¹⁷ Jesus var mild og ydmyk. (Matteus 11: 29) Dette drøftet vi også i kapittel 3. Mildhet er en vakker egenskap som vitner  om en ydmyk hjertetilstand. Den er en del av Guds hellige ånds frukt og er knyttet til guddommelig visdom. (Galaterne 5: 22, 23; Jakob 3: 13) Selv da Jesus ble utsatt for det verst tenkelige press, bevarte han selvkontrollen. Hans mildhet må overhodet ikke forbindes med svakhet. En bibelkommentator har sagt om denne egenskapen: «Bak mildheten ligger stålets styrke.» Ja, det krever ofte styrke å beherske seg og behandle andre på en mild måte. Men med Jehovas hjelp kan vi etterligne Jesus ved å vise mildhet, og det vil gjøre oss mer imøtekommende overfor andre.

18. Hvilket eksempel viser at Jesus var rimelig, og hvorfor tror du at rimelighet kan gjøre at et menneske blir oppfattet som imøtekommende?

¹⁸ Jesus var rimelig. En gang da Jesus var i Tyrus, var det en kvinne som kom til ham fordi datteren hennes var «sterkt demonbesatt». På tre forskjellige måter viste Jesus at han ikke var innstilt på å gjøre det hun ville. Hans første reaksjon var taushet. Deretter gav han henne en grunn til at han ikke ville gjøre det hun bad ham om. Til slutt kom han med en illustrasjon for å understreke poenget. Men opptrådte han på en kald og ubøyelig måte? Antydet han at hun gikk over streken, siden hun våget å motsi ham, en så stor mann? Nei, kvinnen følte seg trygg. Hun bad ikke om hjelp bare én gang, men fortsatte å be til tross for at han åpenbart ikke var villig til å hjelpe henne. Jesus så at hun hadde en bemerkelsesverdig tro som fikk henne til å fortsette å be om hjelp, og han helbredet datteren hennes. (Matteus 15: 22—28) Det at Jesus var rimelig og villig til å lytte og gi etter når det var på sin plass, førte uten tvil til at folk var ivrige etter å komme til ham!

19. Hvordan kan vi vite om vi virkelig er imøtekommende?

¹⁹ Folk liker å tenke på seg selv som imøtekommende. Det finnes for eksempel myndighetspersoner som ynder å si at  de fører den åpne dørs politikk, og med det mener de at andre alltid kan komme til dem med det de har på hjertet. Bibelen sier imidlertid: «Mange mennesker utroper sin egen kjærlige godhet, men en pålitelig mann — hvem kan finne en slik?» (Ordspråkene 20: 6) Det er lett å si at vi er imøtekommende, men etterligner vi virkelig trofast denne siden ved Jesu kjærlighet? Svaret ligger ikke i hvordan vi oppfatter oss selv, men i hvordan andre oppfatter oss. Paulus sa: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Filipperne 4: 5) Hver og en av oss gjør vel i å spørre: Hvordan blir jeg oppfattet av andre? Hva slags rykte har jeg?

20. a) Hvorfor er det viktig at kristne eldste er imøtekommende? b) Hvorfor bør våre forventninger til menighetens eldste være rimelige?

²⁰ Spesielt kristne eldste bestreber seg på å være imøtekommende. De ønsker oppriktig å leve opp til den beskrivelsen som er nedtegnet i Jesaja 32: 1, 2: «Hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.» Det er bare hvis en eldste er imøtekommende, at han kan sørge for beskyttelse, forfriskning og lindring på denne måten. Sant nok er ikke det alltid så lett, for de eldste har en tung ansvarsbyrde i denne vanskelige tiden. Men de må aldri gi andre inntrykk av at de har det for travelt til å ta seg av Jehovas  sauer. (1. Peter 5: 2) De andre i menigheten forsøker å være rimelige når det gjelder det de venter av slike trofaste menn, og er ydmyke og samarbeidsvillige. — Hebreerne 13: 17.

21. Hvordan kan foreldre sørge for at de alltid er der for barna sine, og hva skal vi drøfte i det neste kapitlet?

²¹ Foreldre vil at barna skal føle at de alltid er der for dem. Det er mye som står på spill! De vil at barna skal vite at det er trygt å betro seg til far og mor. Kristne foreldre passer derfor på å være milde og rimelige og ikke overreagere når et barn forteller om noe galt det har gjort, eller sier noe som avslører en feilaktig tankegang. De gjør sitt beste for å holde kommunikasjonslinjene åpne når de tålmodig oppdrar barna. Ja, vi ønsker alle å være imøtekommende og tilnærmelige, slik Jesus var. I det neste kapitlet skal vi drøfte Jesu inderlige medlidenhet og medfølelse — to av de viktigste egenskapene som gjorde at han var så imøtekommende.