1, 2. Hvorfor blir en kjærlig far glad når han ser at barna hans er lydige, og hvordan gjenspeiler hans følelser Jehovas følelser?

 EN FAR ser ut av vinduet på plassen utenfor, hvor sønnen hans leker sammen med noen andre barn. Plutselig spretter ballen deres ut i gaten. Gutten ser langt etter den. En av de andre sier at han må løpe ut i gaten og hente den, men gutten rister på hodet. «Det får jeg ikke lov til,» sier han. Faren smiler for seg selv.

² Hvorfor er faren så fornøyd? Fordi han har sagt at sønnen ikke får lov til å gå ut i gaten alene. Når gutten er lydig — selv om han ikke vet at faren følger med — vet faren at sønnen lærer lydighet, og at det vil være til beskyttelse for ham. Vår himmelske Far, Jehova, føler det også slik når hans barn er lydige. Han vet at vi må lære å stole på ham og adlyde ham for å kunne fortsette å være trofaste og få oppleve den vidunderlige framtiden som han har beredt for oss. (Ordspråkene 3: 5, 6) Han sendte oss derfor den beste lærer som noen gang har vært på jorden.

3, 4. Hvordan kan det sies at Jesus ’lærte lydighet’ og ble «gjort fullkommen»? Illustrer.

³ Bibelen sier noe interessant om Jesus: «Enda han var Sønn, lærte han lydighet av de ting han led; og etter at han var blitt gjort fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham.» (Hebreerne 5: 8, 9) Guds førstefødte Sønn hadde levd i himmelen i utallige tidsaldere. Han hadde vært vitne til at Satan og andre engler var ulydige, men han sluttet seg aldri til dem. Ifølge en inspirert profeti sier han: «Jeg . . . var ikke opprørsk.» (Jesaja 50: 5) Hvordan kunne det da sies at denne fullkomment lydige Sønnen ’lærte lydighet’? Hvordan kunne en slik fullkommen skapning bli «gjort fullkommen»?

 ⁴ La oss illustrere dette. En soldat har et sverd av jern. Det har aldri vært brukt i kamp, men det er vakkert og har en perfekt form. Han bytter dette sverdet mot et som er laget av et sterkere materiale, herdet stål. Dette nye sverdet er allerede blitt brukt i kamp med godt resultat. Er ikke det et klokt bytte? På lignende måte var den lydighet Jesus viste før han kom til jorden, fullkommen. Men etter at han hadde vært på jorden, var hans lydighet av en helt annen kvalitet. Den var nå blitt prøvd og herdet ved prøvelser som Jesus aldri kunne ha møtt i himmelen.

5. Hvorfor var det så viktig at Jesus var lydig, og hva skal vi drøfte i dette kapitlet?

⁵ Lydighet spilte en sentral rolle i forbindelse med Jesu oppdrag på jorden. Som «den siste Adam» kom Jesus til jorden for å gjøre det som våre første foreldre ikke gjorde — vise lydighet mot Jehova Gud også under prøve. (1. Korinter 15: 45) Men Jesu lydighet var ikke overfladisk eller mekanisk. Jesus var lydig av hele sitt sinn, sitt hjerte og sin sjel. Og han fant glede i å være lydig. Å gjøre sin Fars vilje var viktigere for ham enn å spise! (Johannes 4: 34) Hva vil hjelpe oss til å etterligne Jesu lydighet? La oss først se på Jesu motiver. Hvis vi framelsker de samme motivene som de han hadde, kan det hjelpe oss til både å motstå fristelser og å gjøre Guds vilje. Deretter skal vi se på noe av det vi vil ha igjen for å etterligne Jesu lydighet.

6, 7. Hva var noe av det som motiverte Jesus til å være lydig?

⁶ Jesu lydighet kom fra hjertet. Som vi så i kapittel 3, var han ydmyk av hjerte. Arrogant stolthet får folk til å forakte lydighet, mens ydmykhet hjelper oss til villig å adlyde Jehova. (2. Mosebok 5: 1, 2; 1. Peter 5: 5, 6) Jesu lydighet var dessuten grunnet på hva han elsket, og hva han hatet.

⁷ Framfor alt elsket Jesus sin himmelske Far, Jehova. Vi skal drøfte det mer inngående i kapittel 13. Denne  kjærligheten fikk Jesus til å framelske gudsfrykt. Hans kjærlighet til Jehova var så inderlig og hans ærefrykt for ham så dyp at han var redd for å mishage sin Far. Hans gudsfrykt var én grunn til at Gud hørte hans bønner med velvilje. (Hebreerne 5: 7) Frykten for Jehova kommer også i særlig grad til uttrykk hos Jesus som Konge i det messianske rike. — Jesaja 11: 3.

8, 9. Hvilken holdning hadde Jesus til rettferdighet og til ondskap, slik det var forutsagt, og hvordan kom hans følelser til uttrykk?

⁸ Å elske Jehova innebærer også å hate det Jehova hater. Legg for eksempel merke til denne profetien, som ble stilet til den messianske Konge: «Du har elsket rettferdighet, og du hater ondskap. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med jublende gledes olje mer enn dine partnere.» (Salme 45: 7) Jesu «partnere» var de andre kongene i kong Davids slektslinje. Jesus hadde mer enn noen av dem grunn til å juble,  eller føle intens glede, da han ble salvet. Hvorfor? Hans lønn blir mye større enn deres, og hans kongedømme fører til uendelig mange flere goder. Han får lønn fordi hans kjærlighet til rettferdigheten og hans hat til det onde fikk ham til å adlyde Gud i alle ting.

⁹ Hvordan kom Jesu følelser med hensyn til rettferdighet og ondskap til uttrykk? Hvordan reagerte han for eksempel når disiplene fulgte hans anvisninger i forkynnelsesarbeidet og ble velsignet som følge av det? Han ble jublende glad. (Lukas 10: 1, 17, 21) Og hvordan følte han det når folket i Jerusalem gang på gang var ulydige og avviste hans kjærlige forsøk på å hjelpe dem? Han gråt over byen på grunn av dens opprørskhet. (Lukas 19: 41, 42) Jesus reagerte sterkt både når folk gjorde det som var godt, og når de gjorde det som var ondt.

10. Hvilke følelser må vi framelske med hensyn til det gode og det onde, og hva vil hjelpe oss til å gjøre det?

¹⁰ Det at vi mediterer over Jesu følelser, hjelper oss til å granske våre egne motiver for å adlyde Jehova. Selv om vi er ufullkomne, kan vi framelske en sterk kjærlighet til det gode og et oppriktig hat til det onde. Vi må be Jehova om hjelp til å framelske slike følelser som de han og hans Sønn har. (Salme 51: 10) Samtidig må vi unngå enhver innflytelse som kan svekke slike følelser. Det er viktig at vi er nøye i vårt valg av underholdning og omgangsfeller. (Ordspråkene 13: 20; Filipperne 4: 8) Hvis vi framelsker de samme motiver som de Kristus hadde, vil ikke vår lydighet bare bli en formsak. Vi vil gjøre det som er rett, fordi vi elsker å gjøre det. Vi vil sky urette gjerninger, ikke fordi vi er redd for å bli avslørt, men fordi vi hater den slags oppførsel.

11, 12. a) Hva opplevde Jesus tidlig i sin tjeneste? b) Hvordan fristet Satan Jesus første gang, og hvilken listig taktikk brukte han?

¹¹ At Jesus hatet synd, kom tydelig til uttrykk da han ble  prøvd tidlig i sin tjeneste. Etter at han var blitt døpt, var han 40 døgn i ødemarken uten mat. I slutten av denne perioden kom Satan Djevelen for å friste ham. Legg merke til hvor listig han var. — Matteus 4: 1—11.

¹² Satan sa først: «Hvis du er en Guds sønn, så si til disse steinene at de skal bli til brød.» (Matteus 4: 3) Hvordan følte Jesus seg etter å ha fastet så lenge? Bibelen sier kort og godt at han ’følte seg sulten’. (Matteus 4: 2) Satan utnyttet altså Jesu naturlige ønske om mat; han ventet uten tvil bevisst til Jesus var blitt fysisk svekket. Legg også merke til hvor krenkende Satan uttrykte seg: «Hvis du er en Guds sønn.» Satan visste at Jesus var «all skapnings førstefødte». (Kolosserne 1: 15) Men Jesus lot seg ikke provosere av Satan til å være ulydig. Han visste at det ikke var Guds vilje at han skulle bruke sin makt i selvisk hensikt. Han nektet å gjøre som Satan sa, og viste derved at han ydmykt stolte på at Jehova ville holde ham oppe og lede ham. — Matteus 4: 4.

13—15. a) Hvordan fristet Satan Jesus andre og tredje gang, og hvordan reagerte Jesus? b) Hvordan vet vi at Jesus hele tiden måtte være på vakt overfor Satan?

¹³ Da Satan fristet Jesus for andre gang, tok han ham med opp på et høyt sted, på templets murkrans. Han forvrengte på en snedig måte Guds Ord og prøvde å få Jesus til å holde en stor oppvisning ved å kaste seg ned fra denne høyden, slik at englene skulle bli nødt til å redde ham. Hvordan ville det være hvis folkemengdene ved templet fikk se et slikt mirakel? Ville noen deretter våge å dra i tvil at Jesus var den lovte Messias? Og hvis folk godtok Jesus som Messias på grunnlag av en slik oppvisning, ville ikke Jesus da unngå en mengde problemer og vanskeligheter? Kanskje det. Men Jesus visste at det var Jehovas vilje at Messias skulle utføre sitt oppdrag på en ydmyk måte. Han skulle ikke få folk til å tro på ham som følge av spektakulære oppvisninger.  (Jesaja 42: 1, 2) Heller ikke denne gangen ville Jesus være ulydig mot Jehova. Det nyttet ikke å friste ham med berømmelse.

¹⁴ Hva med å friste Jesus med makt? I sitt tredje forsøk tilbød Satan ham alle verdens riker på den betingelse at han utførte en enkelt tilbedelseshandling overfor ham. Var Jesus villig til i det hele tatt å vurdere Satans tilbud? «Gå bort, Satan!» svarte han. «For det står skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’» (Matteus 4: 10) Ingenting ville noen gang få Jesus til å tilbe en annen gud. Ikke noe tilbud om makt eller innflytelse i denne verden skulle få ham til å gjøre seg skyldig i en ulydighetshandling.

¹⁵ Gav Satan opp? Han forlot Jesus da Jesus bad ham om det. Men i Lukas’ evangelium står det at Djevelen «trakk . . . seg bort fra ham inntil en annen beleilig tid». (Lukas 4: 13) Ja, Satan ville finne andre muligheter til å friste Jesus og sette ham på prøve — helt fram til enden. Bibelen sier at Jesus ble «prøvd i alle henseender». (Hebreerne 4: 15) Jesus måtte følgelig hele tiden være på vakt, og det må vi også.

16. Hvordan frister Satan Guds tjenere i dag, og hvordan kan vi avvise ham?

¹⁶ Satan fortsetter å friste Guds tjenere i dag. På grunn av våre ufullkommenheter er vi dessverre ofte et lett bytte. Satan appellerer på en listig måte til vår egeninteresse, vår stolthet og vårt ønske om makt. Han kan til og med appellere til alle disse svakhetene på en gang ved å utsette oss for materielle fristelser. Det er derfor viktig at vi av og til stopper opp og foretar en ærlig selvransakelse. Vi bør meditere over det som står i 1. Johannes 2: 15—17. Når vi gjør det, kan vi spørre oss selv om denne verdens kjødelige begjær, lengselen etter materielle eiendeler og ønsket om å imponere andre til en viss grad har svekket vår kjærlighet til vår himmelske Far. Vi må huske at det nærmer seg slutten for  denne verden og dens hersker, Satan. La oss avvise hans listige forsøk på å få oss til å synde! La oss i stedet etterligne vår Mester, for «han begikk ingen synd». — 1. Peter 2: 22.

17. Hvordan så Jesus på det å adlyde sin Far, og hvilken innvending kommer noen med?

¹⁷ Å være lydig innebærer mye mer enn å la være å synde. Det innebærer også å gjøre noe. Jesus gjorde alltid det hans Far bad ham om. Han sa: «Jeg gjør alltid de ting som behager ham.» (Johannes 8: 29) Jesus fant stor glede i å være lydig. Noen vil kanskje innvende at det ikke var så vanskelig for ham å være det. De forestiller seg kanskje at han bare måtte adlyde Jehova, som er fullkommen, mens vi ofte må adlyde ufullkomne mennesker som har myndighet på et eller annet område. Men faktum er at Jesus var lydig mot ufullkomne mennesker som hadde myndighet.

18. Hvilket godt eksempel var Jesus som barn?

¹⁸ I oppveksten var Jesus underlagt sine ufullkomne, jordiske foreldre, Josef og Maria. Han kunne sikkert lettere enn de fleste andre barn se feil hos foreldrene sine. Var han opprørsk? Ignorerte han den rollen Gud hadde gitt ham i denne familien? Sa han til dem hvordan de skulle lede en familie? Legg merke til hva Lukas 2: 51 forteller om den tolv år gamle Jesus: «Han fortsatte å underordne seg under dem.» Ved å være lydig på denne måten var han et flott eksempel for kristne barn og ungdommer som gjør sitt beste for å adlyde foreldrene sine og vise dem den rette respekt. — Efeserne 6: 1, 2.

19, 20. a) Hvilke utfordringer i forbindelse med lydighet møtte Jesus? b) Hvorfor bør de sanne kristne i vår tid være lydige mot dem som tar ledelsen blant dem?

¹⁹ Når det gjelder det å adlyde ufullkomne mennesker, møtte Jesus utfordringer som de sanne kristne i vår tid aldri blir stilt overfor. Tenk på den spesielle tiden han  levde i. Den jødiske religiøse ordning med dens tempel i Jerusalem og dens presteskap hadde i lang tid hatt Jehovas godkjennelse, men skulle snart bli forkastet og erstattet av den kristne menighetsordning. (Matteus 23: 33—38) Mange av de religiøse lederne framholdt løgner som skrev seg fra gresk filosofi. I templet var det moralske fordervet blitt så stort at Jesus kalte templet «en røverhule». (Markus 11: 17) Fikk dette Jesus til å holde seg borte fra templet og synagogene? Nei! Jehova brukte fortsatt den jødiske ordning. Fram til den tid da han grep inn og gjorde forandringer, fortsatte Jesus i lydighet å være til stede ved høytidene i templet og å gå i synagogen. — Lukas 4: 16; Johannes 5: 1.

²⁰ Når Jesus var lydig under slike forhold, hvor mye mer bør ikke da de sanne kristne i vår tid være lydige! Vi lever jo i en helt annen tid, i tiden for gjenopprettelsen av den rene tilbedelse, som var forutsagt for lang tid siden. Gud har forsikret oss om at han aldri vil tillate at Satan forderver hans gjenreiste folk. (Jesaja 2: 1, 2; 54: 17) Vi ser naturligvis synd og ufullkommenhet i den kristne menighet. Men bør vi bruke andres feil og mangler som en unnskyldning for å være ulydig mot Jehova og kanskje holde oss  borte fra kristne møter eller begynne å kritisere de eldste? Nei! Vi gir i stedet dem som tar ledelsen i menigheten, vår helhjertete støtte. Vi er lydige og deltar i kristne møter og stevner og anvender den bibelske veiledningen vi får der. — Hebreerne 10: 24, 25; 13: 17.

21. Hvordan reagerte Jesus når mennesker prøvde å få ham til å være ulydig mot Gud, og hvordan kan vi følge hans eksempel?

²¹ Jesus lot aldri mennesker, ikke engang velmenende venner, hindre ham i å adlyde Jehova. Apostelen Peter forsøkte for eksempel å overbevise sin Mester om at det ikke var nødvendig for ham å lide og dø. Jesus avviste bestemt Peters velmente, men uforstandige råd om at han måtte være god mot seg selv. (Matteus 16: 21—23) De som følger Jesus i vår tid, opplever ofte at velmenende slektninger prøver å overtale dem til ikke å adlyde Guds lover og prinsipper. Men i likhet med dem som fulgte Jesus i det første århundre, er vi fast besluttet på å «adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker». — Apostlenes gjerninger 5: 29.

22. Hvilket spørsmål gav Jesus svaret på, og hvordan?

²² Da Jesus stod ansikt til ansikt med døden, ble hans lydighet prøvd til det ytterste. Denne vanskelige dagen «lærte han lydighet» i ordets fulle betydning. Han gjorde sin Fars vilje, ikke sin egen. (Lukas 22: 42) Han var fullkomment ulastelig helt til enden. (1. Timoteus 3: 16) Han gav svaret på et gammelt spørsmål: Kan et fullkomment menneske være lydig mot Jehova selv under prøve? Adam hadde sviktet, og det samme hadde Eva. Så kom Jesus, og han viste ved sitt liv og ved sin død at svaret er ja. Den aller fremste blant Jehovas skapninger skaffet til veie det aller tydeligste svaret. Han var lydig selv da det kostet ham dyrt.

23—25. a) Hvilken sammenheng er det mellom lydighet og ulastelighet? Illustrer. b) Hvilket emne blir drøftet i det neste kapitlet?

²³ Ulastelighet, helhjertet hengivenhet for Jehova, kommer  til uttrykk i lydighet. Fordi Jesus var lydig, bevarte han sin ulastelighet, til gagn for hele menneskeheten. (Romerne 5: 19) Han ble rikelig belønnet av Jehova. Hvis vi adlyder vår Mester, Jesus Kristus, vil Jehova også belønne oss rikelig. Lydighet mot Kristus fører til «evig frelse»! — Hebreerne 5: 9.

²⁴ Ulastelighet er dessuten en lønn i seg selv. Ordspråkene 10: 9 sier: «Den som vandrer i ulastelighet, vandrer trygt.» Vi kan sammenligne ulastelighet med et stort, vakkert hus bygd av mange små mursteiner og hver enkelt lydighetshandling med en enkelt murstein. En murstein kan se ubetydelig ut, men hver enkelt stein har sin plass, sin verdi. Og når mange steiner blir føyd sammen, blir det bygd opp noe som er av langt større verdi. Når lydighetshandlinger blir lagt sammen, den ene etter den andre, dag etter dag og år etter år, bygger vi opp vår ulastelighets vakre hus.

²⁵ Lydighet mot Jehova vist over lengre tid bringer tankene hen på en annen egenskap — utholdenhet. I det neste kapitlet skal vi studere Jesu eksempel når det gjelder den egenskapen.