1—3. Hvilken farlig situasjon kommer Jesus opp i, og hvordan reagerer han?

 EN PØBELFLOKK kommer for å arrestere Jesus. De er bevæpnet med sverd og klubber og har soldater med seg. Det er som om deres onde forsett driver dem gjennom de mørke gatene i Jerusalem, tvers over Kedron-dalen og opp på Oljeberget. Det er fullmåne; likevel har de med seg fakler og lamper. Trenger de lys fordi det er overskyet? Eller regner de med at han de er ute etter, kanskje skjuler seg på et sted som ligger i skyggen? Én ting er sikkert: Hvis noen tror at Jesus vil krype sammen av frykt, kjenner de ham ikke særlig godt.

² Jesus er oppmerksom på den faren som truer. Likevel står han rolig og venter. Pøbelflokken nærmer seg, anført av Judas, som en gang var en betrodd venn av Jesus. Judas er frekk og later som ingenting; han hilser sin tidligere Herre og Mester med en hyklersk hilsen og forråder ham med et kyss. Men Jesus bevarer fatningen. Han går fram til pøbelflokken. «Hvem leter dere etter?» spør han. «Jesus, nasareeren,» svarer de.

³ De fleste ville vel bli skrekkslagne hvis de plutselig stod overfor en slik bevæpnet folkemengde. Det er kanskje det pøbelen regner med at Jesus skal bli. Men Jesus verken kryper sammen, flykter eller tyr til løgn. Han sier ganske enkelt: «Det er meg.» Han opptrer så rolig, så modig, at mennene blir forundret. De tar noen vaklende skritt bakover og faller til jorden! — Johannes 18: 1—6; Matteus 26: 45—50; Markus 14: 41—46.

4—6. a) Hva blir Guds Sønn sammenlignet med, og hvorfor? b) Nevn tre måter som Jesus viste mot på.

⁴ Hvordan kunne Jesus opptre med en slik sinnsro og  selvbeherskelse i en slik ekstremt farlig situasjon? Forklaringen er, for å si det med ett ord: mot. Det er få egenskaper som blir så beundret hos en leder, og som det også er så nødvendig for en leder å ha. Ikke noe menneske har noen gang kunnet måle seg med Jesus hva dette angår, langt mindre overgå ham. I det forrige kapitlet leste vi om hvor ydmyk og saktmodig Jesus var. Han ble med rette kalt ’Lammet’. (Johannes 1: 29) Men på grunn av hans mot blir også en helt annen beskrivelse brukt om ham. Bibelen sier om Guds Sønn: «Se, Løven av Juda stamme.» — Åpenbaringen 5: 5.

⁵ Løven blir ofte satt i forbindelse med mot. Har du noen gang stått ansikt til ansikt med en voksen hannløve? I så fall skjedde det sannsynligvis i en zoologisk hage, hvor dyret befant seg i en innhegning. Likevel kan et slikt møte være en skremmende opplevelse. Når du ser inn i ansiktet på dette store og sterke dyret og det holder blikket ditt og stirrer tilbake, kan du ikke forestille deg at noe som helst kunne få en løve til å flykte av frykt. Bibelen sier om løven: «Løven, som er det veldigste blant dyrene, og som ikke viker tilbake for noen.» (Ordspråkene 30: 30) Jesu mot kan med rette sammenlignes med en løves mot.

⁶ La oss se på hvordan Jesus på tre måter var modig som en løve: når han forsvarte sannheten, når han talte rettferdighetens sak, og når han møtte motstand. Vi skal også se at vi alle — enten vi av natur er modige eller ikke — kan etterligne Jesus med hensyn til dette.

7—9. a) Hva skjedde da Jesus var tolv år, og hva kunne virke skremmende ved en slik situasjon? b) Hvordan viste Jesus mot da han snakket med lærerne i templet?

⁷ I en verden som blir styrt av Satan, «løgnens far», krever det ofte mot å forsvare sannheten. (Johannes 8: 44; 14: 30)  Jesus ventet ikke til han ble voksen, med å ta standpunkt for sannheten. En gang da han var tolv år, kom han bort fra foreldrene sine etter påskehøytiden i Jerusalem. I tre dager lette Maria og Josef engstelig etter ham. Til slutt fant de ham i templet. Og hva gjorde han der? «Han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål.» (Lukas 2: 41—50) La oss prøve å se situasjonen for oss.

⁸ Historikere forteller at noen av de fremste religiøse lederne pleide å være igjen i templet etter høytidene og undervise et sted i forgården. Folk satt ved føttene deres for å høre på dem og stille spørsmål. Disse lærerne var lærde menn. De kjente Moseloven godt og også de uendelig kompliserte, menneskelagde lovene og tradisjonene som det var blitt stadig flere av i årenes løp. Hvordan ville du ha følt deg hvis du hadde sittet der midt iblant dem? Litt skremt? Det hadde bare vært naturlig. Og sett at du i tillegg hadde vært bare tolv år. Mange unge er litt tilbakeholdne. (Jeremia 1: 6) Noen gjør alt de kan, for ikke å tiltrekke seg lærernes oppmerksomhet på skolen. De er redd for å bli hørt, redd for å stikke seg ut, redd for å bli gjort narr av.

⁹ Men her satt altså Jesus midt iblant disse lærde mennene, og han stilte dem uredd spørsmål om dype ting. Og ikke nok med det. Beretningen sier: «Alle som hørte på ham, var hele tiden forbløffet over hans forstand og hans svar.» (Lukas 2: 47) Bibelen forteller ikke hva han sa, men vi kan være sikker på at han ikke bare tankeløst gjentok de usannhetene som disse religiøse lærerne var kjent for å dosere. (1. Peter 2: 22) Nei, han forsvarte Guds Ords sannhet, og de som hørte ham, undret seg sikkert over at en tolv år gammel gutt kunne uttrykke seg med en slik innsikt og et slikt mot.

10. Hvordan etterligner unge kristne i vår tid Jesu mot?

¹⁰ Det er mange unge kristne i vår tid som følger i Jesu fotspor. De er naturligvis ikke fullkomne, slik Jesus var. Men i  likhet med ham venter de ikke til de er blitt voksne, med å forsvare sannheten. På skolen og ellers stiller de taktfullt spørsmål, hører på det som blir sagt, og gjør på en respektfull måte andre kjent med sannheten. (1. Peter 3: 15) De har hjulpet klassekamerater, lærere og mennesker der de bor, til å bli Jesu etterfølgere. Deres mot må behage Jehova! Hans Ord sammenligner slike ungdommer med duggdråper — de er forfriskende, tiltalende og mange. — Salme 110: 3.

11, 12. Hvordan forsvarte Jesus modig sannheten som voksen?

¹¹ Som voksen viste Jesus gang på gang at han var en modig forsvarer av sannheten. Ja, hans jordiske tjeneste begynte med en konfrontasjon som mange ville kalle svært skremmende. Som et menneske av kjøtt og blod, og altså ikke som en mektig erkeengel, stod han overfor Satan, den mektigste og farligste av alle Jehovas fiender. Jesus avviste Satan og imøtegikk hans feilaktige anvendelse av de inspirerte skrifter. Til slutt sa Jesus rett ut: «Gå bort, Satan!» — Matteus 4: 2—11.

¹² Da Jesus på denne måten modig forsvarte sin Fars Ord mot forsøk på å forvrenge det eller misbruke det, gjorde han det klart hvordan han kom til å utføre sin tjeneste. Religiøs uærlighet var utbredt, den gang som nå. Jesus sa til de religiøse lederne på hans tid: «Dere gjør således Guds ord ugyldig ved deres tradisjon, som dere har gitt videre.» (Markus 7: 13) Disse mennene ble æret og sett opp til av folk i sin alminnelighet, men Jesus fordømte dem fryktløst som blinde veiledere og hyklere. * (Matteus 23: 13, 16) Hvordan kan vi følge Jesu modige eksempel hva dette angår?

13. Hva må vi huske når vi prøver å etterligne Jesus, og hvilket privilegium har vi?

¹³ Vi må naturligvis ikke glemme at vi verken har Jesu evne  til å lese hva som bor i folks hjerte, eller hans myndighet til å dømme. Men vi kan etterligne ham ved modig og uforferdet å forsvare sannheten. Når vi for eksempel avslører religiøse usannheter — løgner som ofte blir framholdt om Gud, hans hensikter og hans Ord — sprer vi lys i en verden som er blitt formørket av Satans propaganda. (Matteus 5: 14; Åpenbaringen 12: 9, 10) Vi er med på å utfri andre av trelldommen under falsk lære, som har fylt deres hjerte med sykelig frykt og forgiftet deres forhold til Gud. For et privilegium det er å se Jesu løfte bli oppfylt: «Sannheten skal frigjøre dere»! — Johannes 8: 32.

14, 15. a) Nevn et eksempel på at Messias gjorde klart «hva rett er». b) Hvilke fordommer ignorerte Jesus da han snakket med en samaritansk kvinne?

¹⁴ Det var forutsagt i en av Bibelens profetier at Messias skulle gjøre klart for nasjonene «hva rett er». (Matteus 12: 18; Jesaja 42: 1) Jesus begynte å gjøre det da han var her på jorden. Han opptrådte alltid rettferdig og gjorde ikke forskjell på folk, noe som krevde stort mot. Han tok for eksempel avstand fra de ubibelske fordommene og det religiøse hykleriet som var så utbredt i samfunnet omkring ham.

¹⁵ Disiplene ble overrasket da Jesus snakket med en samaritansk kvinne ved brønnen i Sykar. Hvorfor? De fleste  jødene på den tiden avskydde samaritanene. Denne forakten gikk langt tilbake i tiden. (Esra 4: 4) Noen av rabbinerne så dessuten ned på kvinner. Deres regler og forskrifter, som senere ble nedskrevet, frarådet menn å snakke med kvinner. De antydet til og med at kvinner ikke var verdige til å bli undervist i Guds lov. Samaritanske kvinner i særdeleshet ble betraktet som urene. Jesus ignorerte slike fordommer og underviste den samaritanske kvinnen (som levde et umoralsk liv) i full offentlighet. Han fortalte henne til og med at han var Messias. — Johannes 4: 5—27.

16. Hvorfor trenger de kristne mot til å skille seg ut når det gjelder fordommer?

¹⁶ Hender det at du kommer i kontakt med noen som har sterke fordommer? Kanskje de forteller vitser som viser deres forakt for noen som tilhører en annen etnisk gruppe eller nasjon, snakker nedsettende om personer av det annet kjønn eller ser ned på dem som har en annen økonomisk eller sosial status enn de selv har. De som følger Kristus, deler ikke slike negative synspunkter, og de går inn for å utviske ethvert spor av fordommer hos seg selv. (Apostlenes gjerninger 10: 34) Hver enkelt av oss må bygge opp mot til å opptre rettferdig på dette området.

17. Hva gjorde Jesus i templet, og hvorfor?

¹⁷ Det var også mot som fikk Jesus til å kjempe for at Guds folk skulle bevare sin renhet, og for at den ordning som var truffet for at det skulle utøves ren tilbedelse, skulle bli bevart. På et tidlig tidspunkt i sin tjeneste kom han en dag inn på tempelområdet i Jerusalem og ble forferdet over å se at kjøpmenn og pengevekslere drev forretning der. Han ble fylt med rettferdig harme og drev ut disse griske mennene og dyrene deres. (Johannes 2: 13—17) Han gjorde noe lignende en gang senere, da hans tjeneste nærmet seg slutten. (Markus 11: 15—18) Han skaffet seg uten tvil noen mektige fiender på denne måten, men han betenkte seg ikke på å gå  til handling. Hvorfor ikke? Helt fra han var barn, hadde han kalt templet sin Fars hus — og det var det for ham. (Lukas 2: 49) Det at den rene tilbedelse som ble utøvd der, ble besmittet, var en urett som han aldri kunne tolerere. Hans iver og nidkjærhet gav ham mot til å gjøre det som var nødvendig.

18. Hvordan kan de kristne i vår tid vise mot i forbindelse med menighetens renhet?

¹⁸ I vår tid er det like viktig for Kristi etterfølgere at Guds folk bevarer sin renhet, og at den ordning som er truffet for at det skal utøves ren tilbedelse, ikke blir besmittet. Hvis de ser at en av deres trosfeller begår en alvorlig overtredelse, kan de ikke bare ignorere det. De sier modig fra. (1. Korinter 1: 11) De sørger for at menighetens eldste blir informert. De eldste kan hjelpe dem som er åndelig syke, og de kan også ta skritt for å bevare renheten i Jehovas hjord. — Jakob 5: 14, 15.

19, 20. a) Hvilke former for urettferdighet var utbredt på Jesu tid, og hvilket press ble Jesus utsatt for? b) Hvorfor nekter Jesu etterfølgere å delta i politikk og i voldshandlinger, og hva er én måte de har fått lønn for det på?

¹⁹ Skal vi så trekke den slutning at Jesus bekjempet sosial urettferdighet i sin alminnelighet? Han var jo omgitt av urettferdighet på alle kanter. Hans hjemland var okkupert av en fremmed makt. Romerne undertrykte jødene ved sitt militære nærvær, påla dem tunge skatter og grep til og med inn i deres religiøse skikker. Det var ikke overraskende at mange ville at Jesus skulle engasjere seg i datidens politikk. (Johannes 6: 14, 15) Enda en gang måtte han vise stort mot.

²⁰ Jesus forklarte at hans rike ikke var en del av denne verden. Ved sitt eksempel lærte han sine etterfølgere å holde seg unna datidens politiske stridigheter og i stedet konsentrere seg om å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Johannes 17: 16; 18: 36) Ved slutten av sin jordiske tjeneste gav han en kraftfull leksjon i nøytralitet. Da  folkemengden kom for å arrestere ham, handlet Peter raskt. Han svingte impulsivt sverdet og skadet en mann. Det er lett å føle med Peter. Hvis det noen gang kan ha virket som om det var berettiget å ty til vold, må det ha vært den kvelden, da Guds uskyldige Sønn ble angrepet. Men Jesus fastsatte da det som skulle være normen for hans etterfølgere på jorden helt fram til i dag, og sa: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 51—54) For Jesu etterfølgere, den gang som nå, ville det virkelig kreve mot å innta en slik fredelig holdning. Fordi Guds folk i vår tid har bevart sin kristne nøytralitet, har de holdt sin sti ren når det gjelder kriger, folkemord, opptøyer og lignende voldshandlinger. Det gode omdømmet de derved har fått, er én måte de har fått lønn for sitt mot på.

21, 22. a) Hva slags hjelp fikk Jesus før han ble stilt overfor sitt livs hardeste prøve? b) Hvordan holdt Jesus motet oppe like til enden?

²¹ Jehovas Sønn visste på forhånd at han kom til å møte hard motstand på jorden. (Jesaja 50: 4—7) En rekke ganger stod han ansikt til ansikt med døden, noe som kulminerte med den hendelsen som er beskrevet i begynnelsen av dette kapitlet. Hvordan klarte Jesus å holde motet oppe i slike farlige situasjoner? Legg merke til hva Jesus gjorde før folkemengden kom for å arrestere ham. Han bad inderlig til Jehova. Og hva gjorde Jehova? Bibelen forteller at Jesus «ble hørt med velvilje». (Hebreerne 5: 7) Jehova sendte en engel fra himmelen for å styrke sin modige Sønn. — Lukas 22: 42, 43.

²² Like etter at Jesus var blitt styrket, sa han til apostlene: «Stå opp, la oss gå.» (Matteus 26: 46) Tenk på hvor stort mot disse ordene uttrykte. «La oss gå,» sa han, vel vitende at han  kom til å be folkemengden om å spare vennene hans, at disiplene kom til å forlate ham og flykte, og at han helt alene ville måtte møte den hardeste prøven i sitt liv. Alene ble han utsatt for en ulovlig og urettferdig rettergang, hån og spott og tortur for til slutt å lide en smertefull død. Gjennom alt dette holdt han motet oppe.

23. Forklar hvorfor vi ikke kan si at Jesus var dumdristig ved den måten han møtte en farlig situasjon og trusselen om døden på.

²³ Var Jesus dumdristig? Nei. Dumdristighet har lite med ekte mot å gjøre. Jesus lærte i virkeligheten sine etterfølgere å være forsiktige, å trekke seg unna farlige situasjoner for å kunne fortsette å gjøre Guds vilje. (Matteus 4: 12;  10: 16) Men i dette tilfellet visste Jesus at det ikke var mulig å trekke seg unna. Han visste hva Guds vilje innebar. Jesus var fast bestemt på å bevare sin ulastelighet, så det eneste han kunne gjøre, var å gå rett framover og modig møte prøven.

24. Hvorfor kan vi være forvisset om at vi kan klare å stå fast under enhver prøve som måtte komme?

²⁴ Jesu etterfølgere har gått modig i sin Mesters fotspor i mange situasjoner. Mange er blitt utsatt for latterliggjøring, forfølgelse, arrestasjoner, fengsling og tortur og har til og med stått ansikt til ansikt med døden. Hvor har ufullkomne mennesker fått et slikt mot fra? Det er ikke bare noe de rett og slett har inni seg. Jesus fikk hjelp ovenfra, og det får også hans etterfølgere. (Filipperne 4: 13) Vær derfor aldri redd for hva framtiden kan bringe. Vær fast bestemt på å bevare din ulastelighet, så vil Jehova gi deg det mot du trenger. Fortsett å hente styrke i vår Leders, Jesu, eksempel. Han sa: «Fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — Johannes 16: 33.