1, 2. Hvorfor vil vi ikke kunne nærme oss Jehova uten hjelp, og hva har Jesus Kristus gjort for oss i den forbindelse?

 HAR du noen gang gått deg vill? Du husker kanskje en gang da du skulle besøke en venn eller en slektning på et sted hvor du ikke hadde vært før, og så fant du ikke veien. Stoppet du for å spørre noen? Tenk deg hvordan du ville føle det hvis den du spurte, ikke bare fortalte deg hvor du skulle gå, men sa: «Bare følg meg. Jeg skal vise deg hvor det er.» Du ville bli glad og lettet, ikke sant?

² Det er på en måte dette Jesus Kristus gjør for oss. Vi ville ikke kunne nærme oss Gud på egen hånd. Som følge av nedarvet synd og ufullkommenhet har menneskeheten kommet på avveier. Den er «fremmedgjort for det liv som hører Gud til». (Efeserne 4: 17, 18) Vi trenger derfor hjelp til å finne veien. Jesus, vårt kjærlige forbilde, gjør mer enn å gi oss råd og vise oss den rette vei. Som vi så i kapittel 1, kommer han med en innbydelse til oss: «Kom . . . og bli min etterfølger.» (Markus 10: 21) Han gir oss også en god grunn til å ta imot denne innbydelsen. Jesus sa en gang: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) La oss drøfte noen av grunnene til at det bare er mulig å nærme seg Faderen gjennom Sønnen. Med disse grunnene i tankene skal vi så se på hvordan Jesus virkelig er «veien og sannheten og livet».

3. Hvorfor må vi nærme oss Gud gjennom Jesus?

³ Den viktigste grunnen til at vi bare kan nærme oss Jehova Gud gjennom Jesus, er at Jehova har valgt å gi sin Sønn en meget betydningsfull rolle. * Faderen har gjort ham til den sentrale skikkelse, til nøkkelpersonen, når det gjelder gjennomføringen av alle Hans hensikter. (2. Korinter 1: 20; Kolosserne 1: 18—20) For å forstå den viktige rolle Sønnen har, må vi se på det som skjedde i Edens hage, hvor det første menneskepar sluttet seg til Satan i opprøret mot Jehova. — 1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 1—6.

4. Hvilket stridsspørsmål oppstod som følge av opprøret i Eden, og hva bestemte Jehova seg for å gjøre for å få avgjort det?

⁴ I forbindelse med opprøret i Eden oppstod det et stridsspørsmål av universell betydning: Utøver Jehova Gud sitt herredømme over sine skapninger på rette måte? For at dette viktige stridsspørsmålet skulle bli avgjort, bestemte Jehova at en av hans fullkomne åndesønner skulle sendes til jorden. Det oppdraget denne sønnen skulle få, kunne ikke ha vært viktigere — han skulle gi sitt liv for å forsvare Jehovas overherredømme og for å tilveiebringe en løsepenge for å frelse menneskeheten. Ved å være trofast like til døden ville han gjøre det mulig å løse alle de problemene som hadde oppstått på grunn av Satans opprør. (Hebreerne 2: 14, 15; 1. Johannes 3: 8) Men Jehova hadde millioner på millioner av fullkomne åndesønner. (Daniel 7: 9, 10) Hvem av dem valgte han til å utføre dette uhyre viktige oppdraget? Han valgte «sin enbårne Sønn», han som senere ble kjent som Jesus Kristus. — Johannes 3: 16.

5, 6. Hvordan viste Jehova at han hadde tillit til sin Sønn, og hva var denne tilliten basert på?

 ⁵ Burde det valget Jehova traff, overraske oss? Overhodet ikke! Han hadde den største tillit til sin enbårne Sønn. Århundrer før Sønnen kom til jorden, forutsa Jehova at Sønnen skulle forbli lojal trass i at han måtte gjennomgå mange lidelser. (Jesaja 53: 3—7, 10—12; Apostlenes gjerninger 8: 32—35) Tenk på hva det egentlig innebar. I likhet med alle andre fornuftutstyrte skapninger hadde Sønnen en fri vilje og kunne velge hvilken vei han skulle følge. Men Jehova hadde så stor tillit til ham at han forutsa at han kom til å være trofast. Hva var denne tilliten basert på? Den var, for å si det enkelt, basert på at han kjente sin Sønn. Ja, Jehova kjenner sin Sønn svært godt og vet hvor sterkt Sønnen ønsker å behage ham. (Johannes 8: 29; 14: 31) Sønnen elsker sin Far, og Jehova elsker sin Sønn. (Johannes 3: 35) Den kjærlighet som Faderen og Sønnen har til hverandre, danner et ubrytelig enhetens bånd mellom dem, et bånd som bygger på gjensidig tillit. — Kolosserne 3: 14.

⁶ I betraktning av den viktige rolle Sønnen har, den tillit Faderen har til ham, og den kjærlighet som knytter Faderen og Sønnen til hverandre, er det logisk at det bare er gjennom Jesus at det er mulig å nærme seg Gud. Men det er faktisk enda en grunn til at det bare er Sønnen som kan lede oss til Faderen.

7, 8. Hvorfor kunne Jesus med rette si at ingen kjenner Faderen fullt ut «uten Sønnen»?

⁷ Det er visse krav som må oppfylles av dem som ønsker å få tre fram for Jehova. (Salme 15: 1—5) Hvem vet bedre enn Sønnen hva som må til for at en skal oppfylle Guds normer og oppnå hans godkjennelse? Jesus sa: «Alt er  blitt overgitt til meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen fullt ut, uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen fullt ut, uten Sønnen og enhver som Sønnen er villig til å åpenbare ham for.» (Matteus 11: 27) La oss se hvorfor Jesus med rette og uten å overdrive kunne si at ingen kjenner Faderen fullt ut «uten Sønnen».

⁸ Som «all skapnings førstefødte» har Sønnen et enestående fortrolig forhold til Jehova. (Kolosserne 1: 15) Tenk på det nære forholdet mellom Far og Sønn som må ha utviklet seg i de uendelige tidsaldere da det bare var de to — fra skapelsens begynnelse til de andre åndeskapningene ble frambrakt. (Johannes 1: 3; Kolosserne 1: 16, 17) Tenk på den dyrebare muligheten Sønnen hadde ved sin Fars side til å tilegne seg hans tanker og lære hans vilje, hans normer og hans veier. Det er på ingen måte noen overdrivelse å si at Jesus kjenner sin Far bedre enn noen annen gjør. Dette nære forholdet satte uten tvil Jesus i stand til å åpenbare sin Far på måter som ingen annen kunne.

9, 10. a) På hvilke måter åpenbarte Jesus sin Far? b) Hva må vi gjøre for å få Jehovas godkjennelse?

⁹ Jesu lære viste at han hadde inngående kjennskap til Jehovas tanker og følelser og til hva han krever av dem som tilber ham. * Jesus åpenbarte sin Far på en annen viktig måte også. Han sa: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» (Johannes 14: 9) I alt det Jesus sa og gjorde, etterlignet han sin Far på en fullkommen måte. Så når vi leser om Jesus i Bibelen — om de kraftfulle og tiltalende ordene han brukte når han underviste, om den medfølelse som fikk ham til å helbrede syke, og om den empati som gjorde at han lot tårene strømme — kan vi godt forestille oss at Jehova ville ha sagt og gjort akkurat det  samme. (Matteus 7: 28, 29; Markus 1: 40—42; Johannes 11: 32—36) Det Sønnen sa og gjorde, åpenbarte på en fullkommen måte Faderens vilje og måte å handle på. (Johannes 5: 19; 8: 28; 12: 49, 50) For å få Jehovas godkjennelse må vi derfor gi akt på Jesu lære og følge hans eksempel. — Johannes 14: 23.

¹⁰ Ettersom Jesus kjenner Jehova inngående og etterligner ham til fullkommenhet, er det ikke overraskende at Jehova har bestemt at det er gjennom Sønnen vi kan nærme oss ham. Når vi nå har lagt dette grunnlaget og forstår hvorfor det bare er gjennom Jesus vi kan komme til Jehova, kan vi se nærmere på hva Jesus mente da han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» — Johannes 14: 6.

11. a) Hvorfor er det bare gjennom Jesus vi kan komme i et godkjent forhold til Gud? b) Hvordan understreker det som står i Johannes 14: 6, hvor unik Jesu stilling er? (Se fotnoten.)

¹¹ Vi har allerede lært at det er umulig å nærme seg Gud uten gjennom Jesus. La oss se litt nærmere på hva det egentlig innebærer for oss. Jesus er «veien» i den forstand at det bare er gjennom ham vi kan komme i et godkjent forhold til Gud. Hvorfor er det slik? Ved at Jesus var trofast like til døden, gav han sitt liv som et gjenløsningsoffer. (Matteus 20: 28) Uten gjenløsningsofferet ville det være umulig for oss å nærme oss Gud. Synden danner en barriere mellom mennesker og Gud, for Gud er hellig og kan derfor aldri godkjenne synd. (Jesaja 6: 3; 59: 2) Men Jesu offer fjernet barrieren. Hans offer var det som skulle til for å dekke over synden, eller gjøre soning for den. (Hebreerne 10: 12; 1. Johannes 1: 7) Hvis vi tar imot det offer Gud har tilveiebrakt gjennom Kristus, og viser tro på det, kan vi oppnå Guds gunst og velvilje. Vi kan ikke  bli «forlikt med Gud» på noen annen måte. * — Romerne 5: 6—11.

12. På hvilke måter er Jesus «veien»?

¹² Jesus er «veien» også når det gjelder bønn. Det er bare gjennom Jesus vi kan vende oss til Jehova i bønn i visshet om at han vil høre våre oppriktige anmodninger. (1. Johannes 5: 13, 14) Jesus selv sa: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. . . . Be, og dere skal få, så deres glede kan bli gjort fullstendig.» (Johannes 16: 23, 24) I Jesu navn kan vi derfor nærme oss Jehova i bønn og kalle ham «Vår Far». (Matteus 6: 9) Jesus er «veien» på enda en måte — ved sitt eksempel. Som tidligere nevnt etterlignet han sin Far på en fullkommen måte. Jesu eksempel viser oss altså hvordan vi må leve for å behage Jehova. For å kunne nærme oss Jehova må vi følgelig vandre i Jesu fotspor. — 1. Peter 2: 21.

13, 14. a) Hvordan kan det sies at Jesus talte sannhet? b) Hva måtte Jesus gjøre for å være «sannheten», og hvorfor?

¹³ Jesus talte alltid sannhet når han forkynte sin Fars profetiske ord. (Johannes 8: 40, 45, 46) Det ble aldri funnet svik i hans munn. (1. Peter 2: 22) Selv hans motstandere erkjente at han lærte «Guds vei i samsvar med det som er sannhet». (Markus 12: 13, 14) Men da Jesus sa: «Jeg er . . . sannheten», mente han ikke bare at han gjorde sannheten kjent ved det han sa, forkynte og lærte. Det lå mer — mye mer — i det.

¹⁴ Husk at Jehova flere hundre år i forveien hadde inspirert bibelskribenter til å nedskrive en rekke profetier  om Messias, Kristus. Disse profetiene forutsa detaljer som gjaldt hans liv, hans tjeneste og hans død. Dessuten inneholdt Moseloven ’skygger’, profetiske mønstre, som pekte fram til Messias. (Hebreerne 10: 1) Ville Jesus vise seg å være trofast like til døden og derved oppfylle alt det som var profetert om ham? Bare på den måten ville det bli bevist at Jehova er de sanne profetiers Gud. Dette enorme ansvaret hvilte på Jesu skuldrer. Ved den måten Jesus levde på — ved hvert eneste ord han talte, og hver eneste gjerning han gjorde — brakte han de profetiske mønstrene inn i virkelighetens, eller sannhetens, verden. (2. Korinter 1: 20) Han var «sannheten». Det var som om sannheten i Jehovas profetiske ord kom ved Jesus. — Johannes 1: 17; Kolosserne 2: 16, 17.

15. Hva vil det si å vise tro på Sønnen, og hva kan det føre til?

¹⁵ Jesus er «livet», for det er bare gjennom ham vi kan få liv — det vil si «det virkelige liv». (1. Timoteus 6: 19) Bibelen sier: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Johannes 3: 36) Hva vil det si å vise tro på Guds Sønn? Det vil si å være overbevist om at det er umulig å oppnå liv uten ham. Det vil dessuten si å vise sin tro i gjerninger, å fortsette å lære av Jesus og å gjøre sitt beste for å følge hans lære og eksempel. (Jakob 2: 26) Å vise tro på Guds Sønn fører altså til evig liv — udødelig liv som åndeskapninger i himmelen for en ’liten hjord’ av åndssalvede kristne og liv som fullkomne mennesker i et jordisk paradis for «en stor skare» av «andre sauer». — Lukas 12: 32; 23: 43; Åpenbaringen 7: 9—17; Johannes 10: 16.

16, 17. a) Hvordan vil Jesus vise seg å være «livet» også for de døde? b) Hva kan vi ha full tillit til?

¹⁶ Hva med de døde? Jesus er «livet» for dem også. Like før han oppreiste sin venn Lasarus fra de døde, sa han til  Lasarus’ søster Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25) Jehova har betrodd sin Sønn «nøklene til døden og til Hades» og derved gitt ham makt til å oppvekke døde. (Åpenbaringen 1: 17, 18) Med disse nøklene kommer den herliggjorte Jesus til å låse opp Hades’ porter og utfri alle dem som befinner seg i menneskehetens felles grav. — Johannes 5: 28, 29.

¹⁷ «Jeg er veien og sannheten og livet» — med denne enkle uttalelsen sammenfattet Jesus det som var hensikten med hans liv og tjeneste på jorden. Disse ordene har stor betydning for oss som lever nå. Husk at Jesus videre sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) Dette gjelder like mye i dag som den gang han sa det. Vi kan derfor ha full tillit til at vi aldri kommer til å gå oss vill hvis vi følger Jesus. Han, og bare han, vil vise oss veien «til Faderen».

18. Hva innebærer det å være en sann etterfølger av Jesus?

¹⁸ Når vi ser hvilken viktig rolle Jesus har, og hvor inngående han kjenner Faderen, har vi god grunn til å følge ham. Som vi så i det forrige kapitlet, skal det gjerninger til, ikke bare ord eller følelser, for å være en sann etterfølger av Jesus Kristus. Å følge ham innebærer å forme sitt liv etter hans lære og hans eksempel. (Johannes 13: 15) Den studieboken som du nå leser, kan hjelpe deg med det.

19, 20. Hva inneholder denne studieboken som kan hjelpe oss til å følge Kristus?

¹⁹ I de neste kapitlene skal vi nøye granske Jesu liv og tjeneste. Disse kapitlene er ordnet i tre deler. For det første skal vi se på Jesu egenskaper og hans måter å gjøre tingene på. For det andre skal vi se på hans nidkjærhet når det gjaldt å forkynne og undervise. Og for det tredje skal vi se på hvordan han viste kjærlighet. Fra og med kapittel 3 er  det en ramme i hvert kapittel med overskriften «Hvordan kan vi følge Jesus?» Skriftstedene og spørsmålene i rammene skal hjelpe oss til å tenke nærmere over hvordan vi kan etterligne Jesus i ord og gjerning.

²⁰ Takket være Jehova Gud behøver vi altså ikke å gå oss vill, å bli fremmedgjort for ham på grunn av arvesynden. I sin kjærlighet sendte Jehova sin Sønn for å vise oss veien til et godkjent forhold til ham, noe som kostet ham mye. (1. Johannes 4: 9, 10) Måtte du føle deg oppmuntret og motivert til å gjengjelde denne store kjærlighet ved å ta imot og handle i samsvar med Jesu innbydelse: «Bli min etterfølger.» — Johannes 1: 43.