1, 2. (a) Hva gjorde Esekiel som virket merkelig? (Se det første bildet.) (b) Hva var oppførselen hans et varsel om?

NYHETEN om den merkelige oppførselen til profeten Esekiel sprer seg raskt blant de jødene som er i eksil i Babylon. I en uke hadde han sittet helt lamslått og taus blant andre i eksil, men så reiste han seg plutselig og stengte seg inne i huset sitt. For øynene på sine forvirrede naboer kommer Esekiel nå ut igjen. Han tar en murstein, legger den foran seg og risser inn en tegning på den. Uten å si et ord begynner Esekiel så å bygge en beleiringsmur i miniatyr. – Esek 3:10, 11, 15, 24–26; 4:1, 2.

² De som så på, som sikkert ble flere og flere, må ha lurt på: Hva skal alt dette bety? Først senere ville disse jødene i eksil fullt ut forstå at den uvanlige oppførselen til profeten Esekiel var et varsel om at Jehova Gud skulle gi uttrykk for sin rettferdige vrede gjennom en katastrofal hendelse. Hva var det som skulle skje? Hvilke konsekvenser fikk det for nasjonen Israel? Hvilken betydning har det som skjedde, for dem som tilber Jehova i dag?

3, 4. (a) Hvilke tre aspekter ved Guds dom illustrerte Esekiel? (b) Hvordan illustrerte Esekiel beleiringen av Jerusalem?

³ Omkring år 613 fvt. sa Jehova til Esekiel at han skulle utføre noen symbolske handlinger. De skulle illustrere tre aspekter ved Guds kommende dom over Jerusalem, nemlig: beleiringen av byen, lidelsene blant innbyggerne og ødeleggelsen av byen og folket der. * La oss se nærmere på disse tre aspektene.

⁴ Beleiringen av Jerusalem. Jehova sa til Esekiel: «Ta en murstein og legg den foran deg ... Du skal beleire byen.» (Les Esekiel 4:1–3.) Mursteinen sto for byen Jerusalem, mens Esekiel selv representerte den babylonske hæren som Jehova skulle bruke. Esekiel fikk også beskjed om å bygge en beleiringsmur i miniatyr og en angrepsrampe og lage stormbukker. Disse tingene skulle han plassere rundt mursteinen. De var et bilde på de krigsredskapene som Jerusalems fiender skulle bruke når de omringet byen og angrep den. Som en pekepinn om den jernlignende styrken de fiendtlige soldatene ville ha, skulle Esekiel stille opp «en bakstehelle av jern» mellom seg og byen. Så skulle han «vende ansiktet mot» byen. Disse symbolske handlingene utgjorde «et tegn for Israels hus» om at det utenkelige snart skulle skje. Jehova skulle bruke en fiendtlig hær til å beleire Jerusalem, den viktigste byen til Guds folk, byen der Guds tempel lå!

5. Beskriv hvordan Esekiel viste hva som skulle skje med innbyggerne i Jerusalem.

⁵ Lidelsene blant innbyggerne i Jerusalem. Jehova sa til Esekiel: «Du skal ta hvete, bygg, hestebønner, linser, hirse og spelt [en hvetesort] ... og bake brød av det», og «du skal veie opp maten og spise 20 sekel om dagen». Jehova forklarte: «Jeg gjør slutt på matforsyningen.» (Esek 4:9–16) I denne scenen representerte Esekiel ikke lenger den babylonske hæren, men han spilte rollen som innbyggerne i Jerusalem. Det han gjorde, varslet at den kommende beleiringen ville føre til at det ble lite mat i byen. Da ville man bake brød av en merkelig blanding av ingredienser, noe som viste at folk ville måtte spise hva som helst de fant. Hvor alvorlig skulle matmangelen bli? Esekiel formulerte seg som om han henvendte seg direkte til dem som bodde i Jerusalem, og sa: «Foreldre blant dere [kommer] til å spise barna sine, og barna kommer til å spise foreldrene sine.» Til slutt ville mange være rammet av «sultens dødelige piler», og folket ville «visne bort». – Esek 4:17; 5:10, 16.

6. (a) Hvilke to roller spilte Esekiel samtidig? (b) Hva viste instruksen om å «veie alt håret og dele det opp i deler»?

⁶ Ødeleggelsen av Jerusalem og folket der. I denne delen av det profetiske skuespillet hadde Esekiel to roller samtidig.  Først spilte han en rolle som viste hva Jehova skulle gjøre. Jehova sa til ham: «Ta deg et skarpt sverd og bruk det som barberkniv.» (Les Esekiel 5:1, 2.) Esekiels hånd som førte sverdet, var et bilde på Jehovas hånd, hans dom, slik den ble uttrykt gjennom den babylonske hæren. Deretter spilte Esekiel en rolle som viste hva jødene skulle gjennomgå. Jehova sa til ham: «Du skal barbere av deg håret og skjegget.» Det at håret på Esekiels hode skulle barberes av, var et bilde på at jødene skulle bli angrepet og utslettet. Og instruksen om å «ta en vekt og veie alt håret og dele det opp i deler» viste at Jehovas dom mot Jerusalem ikke ville bli gjennomført på en tilfeldig måte, men på en gjennomtenkt og grundig måte.

7. Hvorfor sa Jehova til Esekiel at han skulle dele håret i tre deler og gjøre forskjellige ting med hver av delene?

 ⁷ Hvorfor sa Jehova til Esekiel at han skulle dele håret i tre deler og gjøre forskjellige ting med hver av delene? (Les Esekiel 5:7–12.) Den ene tredjedelen av håret brente Esekiel «inne i byen» for å illustrere for tilskuerne at noen av Jerusalems innbyggere skulle dø i byen. En annen tredjedel av håret hogg han med sverdet «rundt hele byen» for å vise at andre innbyggere skulle bli drept utenfor byen. Den siste tredjedelen av håret spredte han for vinden for å vise at noen innbyggere også ville bli spredt blant nasjonene, men «sverdet» ville «forfølge dem». Uansett hvor disse overlevende måtte bosette seg, ville de ikke finne fred.

8. (a) Hvilket glimt av håp ga Esekiels profetiske handlinger? (b) Hvordan ble den profetiske uttalelsen om «noen få av hårstråene» oppfylt?

⁸ Men Esekiels profetiske handlinger ga også et glimt av håp. Om det håret Esekiel hadde barbert av seg, sa Jehova: «Du skal også ta noen få av hårstråene og pakke dem inn i foldene på kappen din.» (Esek 5:3) Denne befalingen viste at noen få av de jødene som ble spredt blant nasjonene, skulle bli bevart i live. Noen av disse ‘få hårstråene’ ville være blant dem som vendte tilbake til Jerusalem etter de 70 årene i eksil i Babylon. (Esek 6:8, 9; 11:17) Ble denne profetien oppfylt? Ja. Noen år etter at eksilet i Babylon var over, skrev profeten Haggai at noen av de jødene som var blitt spredt, virkelig hadde vendt tilbake til Jerusalem. Dette var «de gamle mennene som hadde sett det første huset», det vil si Salomos tempel. (Esra 3:12; Hag 2:1–3) Jehova sørget for at den rene tilbedelse ble bevart, slik han hadde lovt. Denne gjenopprettelsen blir grundigere drøftet i kapittel 9. – Esek 11:17–20.

9, 10. Hvilke viktige framtidige hendelser får Esekiels symbolske handlinger oss til å tenke på?

⁹ De hendelsene Esekiel illustrerte ved sine symbolske handlinger, får oss til å tenke på viktige framtidige hendelser som er forutsagt i Guds Ord. Hva er noe av det som skal  skje? I likhet med det som skjedde med Jerusalem i gammel tid, skal Jehova bruke verdslige styrker til å gjøre det utenkelige – å gå til angrep på alle trossamfunn som praktiserer falsk religion. (Åp 17:16–18) Akkurat som ødeleggelsen av Jerusalem var «en ulykke uten sidestykke», kommer ‘den store trengsel’ med Harmageddon-krigen til å være noe som «ikke har vært» før. – Esek 5:9; 7:5; Matt 24:21.

¹⁰ Guds Ord antyder at personer som støtter falsk religion, kommer til å overleve når de religiøse organisasjonene blir ødelagt. Både disse overlevende og andre fra alle samfunnslag kommer i redsel til å prøve å finne seg et skjulested. (Sak 13:4–6; Åp 6:15–17) Den situasjonen de kommer til å være i, minner oss om det som skjedde med dem av Jerusalems innbyggere som overlevde ødeleggelsen og ble spredt «for vinden». Som vi så i  avsnitt 7, fikk de overleve en stund, men etter hvert dro Jehova ‘sverdet og forfulgte dem’. (Esek 5:2) På lignende måte vil ikke skjulestedene til dem som overlever angrepet på religionen, kunne beskytte dem mot Jehovas sverd. De kommer til å dø i Harmageddon, sammen med alle andre geitlignende personer. – Esek 7:4; Matt 25:33, 41, 46; Åp 19:15, 18.

11, 12. (a) Hvordan påvirker vår forståelse av Esekiels profeti om Jerusalems beleiring vårt syn på forkynnelsen i dag? (b) Hvordan kommer vårt forkynnelsesarbeid sannsynligvis til å forandre seg?

¹¹ Hvordan påvirker vår forståelse av denne profetien vårt syn på forkynnelsen? Den understreker hvor viktig forkynnelsen er, og at vi er nødt til å gjøre vårt beste i dag for å hjelpe andre til å bli tjenere for Jehova. Hvordan det? Den tiden som er igjen til å gjøre «mennesker fra alle nasjoner til disipler», er begrenset. (Matt 28:19, 20; Esek 33:14–16) Når «kjeppen» (de verdslige styrkene) setter i gang angrepet på religionen, skal vi ikke lenger forkynne et budskap om frelse. (Esek 7:10) Med hensyn til å forkynne et godt budskap kommer vi til å bli ‘stumme’, akkurat som Esekiel ble stum – eller sluttet å forkynne budskaper – under deler av sin tjeneste. (Esek 3:26, 27; 33:21, 22) Etter at falsk religion er blitt ødelagt, kommer folk riktignok til å bli så desperate at de vil «oppsøke profeten for å høre om han har hatt et syn», men de kommer ikke til å få noen livreddende instrukser. (Esek 7:26) Det vil være for sent å få slike instrukser og å bli en disippel av Kristus.

¹² Men vårt arbeid som forkynnere er ikke over. Hvorfor ikke? Under den store trengsel kan det være at vi skal begynne å forkynne et domsbudskap som vil være som en haglplage. Dette budskapet vil gjøre det klart at enden for denne onde verden er kommet over menneskeheten. – Åp 16:21.

13. Hvorfor sa Jehova til Esekiel at han skulle ligge på sin venstre side og deretter på sin høyre side?

¹³ Esekiels symbolske handlinger viste ikke bare hvordan Jerusalem skulle bli ødelagt, men fortalte også noe om når det skulle skje. Jehova sa til Esekiel at han skulle ligge på sin venstre side i 390 dager og på sin høyre side i 40 dager. Hver dag tilsvarte et år. (Les Esekiel 4:4–6; 4. Mos 14:34) Dette oppdraget, som Esekiel må ha utført bare en del av hver dag, pekte fram til nøyaktig det året da Jerusalem skulle bli ødelagt. De 390 årene Israel syndet mot Jehova, begynte tydeligvis i 997 fvt., det året da tolvstammeriket ble delt i to. (1. Kong 12:12–20) De 40 årene Juda syndet mot Jehova, begynte sannsynligvis i 647 fvt., det året da Jeremia fikk i oppdrag å tjene som profet og advare Juda klart og tydelig om at riket skulle bli ødelagt. (Jer 1:1, 2, 17–19; 19:3, 4) Dermed ville begge tidsperiodene ende i 607 fvt., nøyaktig det året  da Jerusalem falt og ble ødelagt, slik Jehova hadde forutsagt. *

14. (a) Hvordan viste Esekiel at han var sikker på at Jehova ville være nøye med å passe tiden? (b) Hva skulle skje før Jerusalem ble ødelagt?

¹⁴ Da Esekiel fikk profetien om de 390 dagene og de 40 dagene, er det ikke sikkert at han forsto akkurat hvilket år Jerusalem skulle bli ødelagt. I årene før ødeleggelsen advarte han likevel jødene gang på gang om at Jehovas dom ville komme. «Nå er enden over deg», forkynte han. (Les Esekiel 7:3, 5–10.) Esekiel tvilte ikke på at Jehova ville være nøye med å passe tiden. (Jes 46:10) Esekiel forutsa også hva som skulle skje før Jerusalem ble ødelagt: «Den ene katastrofen etter den andre skal komme.» Dette ville i sin tur føre til at både myndighetsstrukturen og de sosiale og religiøse systemene ville bryte sammen. – Esek 7:11–13, 25–27.

15. Hvilke deler av Esekiels profeti begynte å bli oppfylt fra og med 609 fvt.?

¹⁵ Noen få år etter at Esekiel hadde kunngjort Jerusalems fall, begynte profetien å gå i oppfyllelse. I 609 fvt. fikk Esekiel vite at angrepet mot Jerusalem hadde begynt. På den tiden var det blitt blåst i trompet for at folket skulle samle seg og forsvare byen sin, men som Esekiel hadde forutsagt, var det ‘ingen som dro ut i krig’. (Esek 7:14) Jerusalems innbyggere stilte ikke opp for å forsvare byen og kjempe mot de babylonske invasjonsstyrkene. Noen jøder tenkte kanskje at Jehova ville redde dem. Det hadde han jo gjort før, den gangen assyrerne hadde truet med å innta Jerusalem og en engel fra Jehova hadde utslettet det meste av hæren deres. (2. Kong 19:32) Men denne gangen kom det ingen engel og hjalp dem. Snart minnet den beleirede byen om ‘en gryte’ som ble satt «over ilden», og innbyggerne var fanget som «kjøttstykker» i gryten. (Esek 24:1–10) Etter en grusom beleiring som varte i 18 måneder, ble Jerusalem ødelagt.

16. Hvordan kan vi i dag vise at vi er sikre på at Jehova vil være nøye med å passe tiden?

¹⁶ Hva kan vi lære av denne delen av Esekiels profeti? Er det noen forbindelse mellom den og det budskapet vi forkynner, og reaksjonen til dem vi møter? Jehova har bestemt når falsk religion skal bli ødelagt – og også denne gangen vil han være nøye med å passe tiden. (2. Pet 3:9, 10; Åp 7:1–3) Vi kjenner ikke det nøyaktige tidspunktet for denne hendelsen. Men i likhet med Esekiel fortsetter vi å gjøre det Jehova har befalt oss, nemlig å formidle denne advarselen gang på gang: «Nå er enden over deg.» Hvorfor trenger vi å gjenta dette budskapet? Av samme grunn som Esekiel trengte å gjøre det. * De fleste av dem som hørte ham forkynne Guds profeti om Jerusalems fall, trodde ikke på ham. (Esek 12:27, 28) Men  senere var det noen av jødene i Babylon som viste at de hadde en rett hjertetilstand, og de vendte tilbake til hjemlandet. (Jes 49:8) På lignende måte er det mange i dag som ikke vil tro på at denne verden går sin ende i møte. (2. Pet 3:3, 4) Men så lenge det fortsatt er mulig for mennesker å reagere positivt på Guds budskap, ønsker vi å hjelpe oppriktige enkeltpersoner til å finne den veien som fører til livet. – Matt 7:13, 14; 2. Kor 6:2.

17. Hvilke forhold og hendelser vil vi være vitne til under den kommende store trengsel?

¹⁷ Esekiels profeti minner oss også om at når det kommende angrepet på religiøse organisasjoner finner sted, vil medlemmene deres ikke ‘dra ut i krig’ for å forsvare religionen. Nei, når det begynner å gå opp for dem at deres rop om hjelp: «Herre, Herre» ikke blir besvart, vil ‘alle hender henge slapt ned’, og de kommer til å ‘skjelve over hele kroppen’. (Esek 7:3, 14, 17, 18; Matt 7:21–23) Hva mer kommer de til å gjøre?  (Les Esekiel 7:19–21.) Jehova sier: «De skal kaste sølvet sitt på gaten.» Denne uttalelsen om innbyggerne i det gamle Jerusalem gir et levende bilde av hva som kommer til å skje under den store trengsel. Da vil folk innse at penger ikke kan redde dem fra den kommende ulykken.

18. Hva lærer vi om hvordan vi skal prioritere, av Esekiels profeti?

¹⁸ Ser du noe vi kan lære av denne delen av Esekiels profeti? Det handler om hvor viktig det er å prioritere riktig. Tenk over når Jerusalems innbyggere gjorde store forandringer i måten de prioriterte på: Dette skjedde først etter at de forsto at byen deres var i ferd med å bli ødelagt, at de sto i fare for å miste livet, og at materielle ting ikke kunne redde dem. De kastet fra seg eiendelene sine og begynte å «oppsøke profeten for å høre om han [hadde] hatt et syn» – men forandringen kom for sent. (Esek 7:26) Vi, derimot, er fullt klar over at denne onde verden snart forsvinner. Vår tro på Guds løfter har fått oss til å prioritere riktig i livet. Derfor går vi inn for å oppnå åndelig rikdom, som har varig verdi, og som aldri vil bli kastet «på gaten». – Les Matteus 6:19–21, 24.

19. Hvilken virkning har Esekiels profetiske kunngjøringer på oss i dag?

¹⁹ Hvordan kan vi oppsummere hvilken virkning Esekiels profetiske uttalelser om Jerusalems fall har på oss i dag? De minner oss om at vi har begrenset tid igjen til å hjelpe andre til å bli tjenere for Gud. Vi utfører derfor arbeidet med å gjøre disipler med en følelse av at det haster. Vi synes det er en stor glede når oppriktige mennesker begynner å tilbe vår Far, Jehova. Men også til dem som ikke tar dette skrittet, fortsetter vi å formidle den samme advarselen som Esekiel ga folket den gangen: «Nå er enden over deg.» (Esek 3:19, 21; 7:3) Og vi er fast bestemt på å fortsette å stole på Jehova og å sette den rene tilbedelsen av ham på førsteplassen i livet. – Sal 52:7, 8; Ordsp 11:28; Matt 6:33.