1–3. Hvordan håner babylonerne dem som tilber Jehova, og hvorfor?

FORESTILL deg at du er en trofast jøde som bor i byen Babylon. Det folket du tilhører, har vært i eksil i cirka 50 år. Du er på vei for å møte trosfeller og tilbe Jehova sammen med dem, slik du pleier på sabbaten. Mens du baner deg vei gjennom de travle gatene, går du forbi imponerende templer og flere helligdommer enn du kan telle. Folk strømmer til disse stedene for å tilbe slike guddommer som Marduk ved å bære fram ofre og synge lovsanger.

² Et stykke unna folkemengden møter du den lille gruppen av trosfeller. * Dere finner et rolig sted – kanskje ved en av kanalene i byen – der dere kan be sammen, synge salmer og drøfte Guds Ord. Under bønnen kan du høre knirkingen fra trebåtene som ligger fortøyd langs kanalbredden. Du gleder deg over at det er forholdsvis stille og fredelig her. Du håper at ingen av babylonerne vil finne dere og avbryte møtet, slik de ofte gjør. Hvorfor gjør de det?

 ³ Babylon har vunnet mange kriger, og folket gir de falske gudene sine æren for at byen er så sterk. For babylonerne er den totale ødeleggelsen av Jerusalem et bevis for at deres gud Marduk er sterkere enn Jehova. De gjør derfor narr av din Gud og hans folk. Noen ganger forlanger de hånlig: «Syng en av Sions sanger for oss.» (Sal 137:3) Mange av salmene handler om Sions, eller Jerusalems, seire over Jehovas fiender. Kanskje babylonerne liker å latterliggjøre akkurat de salmene. Det finnes også noen salmer som omtaler babylonerne. I en av disse sies det for eksempel: «De har gjort Jerusalem til en ruinhaug ... vi blir spottet og latterliggjort av alle omkring oss.» – Sal 79:1, 3, 4.

4, 5. Hvordan ga Esekiels profetier håp, og hva skal vi se på i dette kapitlet? (Se det første bildet.)

⁴ Det finnes også frafalne jøder, og de benytter alle anledninger til å gjøre narr av din tro på Jehova og hans profeter. Trass i all denne latterliggjøringen finner du og familien din trøst og oppmuntring i å tilbe Jehova. Det føles godt å be og synge sammen, og det å lese Guds Ord virker beroligende. (Sal 94:19; Rom 15:4) Se for deg at en av trosfellene dine har tatt med seg noe helt spesielt til møtet i dag – en bokrull med Esekiels profeti. Du elsker å lytte til Jehovas løfte om at han skal føre sitt folk tilbake til deres hjemland. Å høre en slik profeti bli opplest gjør deg varm om hjertet og fyller deg med håp. Du tenker på at du og familien din en dag kanskje skal få vende tilbake og hjelpe til i den spennende tiden da den rene tilbedelse skal gjenopprettes.

⁵ Esekiels profeti inneholder mange løfter om gjenopprettelse. La oss se nærmere på dette oppmuntrende temaet. Hvordan gikk løftene i oppfyllelse for de jødene som var i eksil? Hvilken betydning har disse profetiene for oss i dag? Og hvordan vil noen av profetiene få en endelig oppfyllelse i framtiden?

6. Hvordan hadde Gud gjentatte ganger advart sitt opprørske folk?

⁶ Gjennom Esekiel forklarte Jehova klart og tydelig for sitt folk hvordan han ville straffe dem for deres opprørske handlemåte. «De skal bli ført i eksil, i fangenskap», sa Jehova. (Esek 12:11) Som vi var inne på i kapittel 6, illustrerte Esekiel denne straffen ved å utføre flere symbolske handlinger. Men han var ikke den første som hadde kommet med advarsler. Helt siden Moses’ tid, nesten tusen år tidligere, hadde Jehova advart sitt folk om at de kom til å bli ført i eksil hvis de fortsatte å være opprørske. (5. Mos 28:36, 37) Slike profeter som Jesaja og Jeremia hadde gitt lignende advarsler. – Jes 39:5–7; Jer 20:3–6.

7. På hvilke måter straffet Jehova sitt folk?

⁷ Dessverre vendte de fleste det døve øret til advarslene, og folket såret Jehova dypt. Under påvirkning av dårlige hyrder  gjorde de opprør mot Jehova, dyrket avguder, var illojale og sank ned i moralsk forfall. Han tillot derfor at folket ble rammet av matmangel, noe som var en katastrofe og en skam med tanke på at landet deres en gang «fløt med melk og honning». (Esek 20:6, 7) Og som Jehova lenge hadde advart om, tillot han deretter at hans trassige folk ble straffet med eksil. I 607 fvt. satte babylonerkongen Nebukadnesar inn det avgjørende støtet ved å ødelegge Jerusalem og byens tempel. Mange tusen av de jødene som fortsatt var i live, ble ført i eksil til Babylon. Der møtte de hån og motstand, slik det ble beskrevet i innledningen til dette kapitlet.

8, 9. Hvordan sørget Gud for at den kristne menighet ble advart mot frafall?

⁸ Skjedde det noe i forbindelse med den kristne menighet som minnet om eksilet i Babylon? Ja, det gjorde det. I likhet med jødene i gammel tid var Kristi disipler blitt advart på forhånd. På et tidlig tidspunkt i sin tjeneste sa Jesus: «Vær på vakt mot de falske profetene! De kommer til dere forkledd som sauer, men innvendig er de glupske ulver.» (Matt 7:15) Flere år senere inspirerte Gud apostelen Paulus til å komme med en lignende advarsel: «Jeg vet at når jeg er borte, skal glupske ulver komme inn blant dere, og de skal ikke behandle hjorden på en mild måte. Og blant dere selv skal det stå fram menn som forvrenger sannheten for å få disiplene med seg.» – Apg 20:29, 30.

⁹ De kristne fikk lære hvordan de kunne identifisere og unngå slike farlige mennesker. Og de eldste fikk beskjed om at de skulle fjerne frafalne fra menigheten. (1. Tim 1:19; 2. Tim 2:16–19; 2. Pet 2:1–3; 2. Joh 10) Men i likhet med Israel og Juda i fortiden var det mange kristne som etter hvert vendte det døve øret til kjærlige advarsler. Ved slutten av det første århundre hadde frafallet slått rot i menigheten. Johannes, den eneste av apostlene som fremdeles var i live i slutten av det første århundre, la merke til at det moralske forfallet og de opprørske holdningene påvirket menigheten. Han var den siste som fungerte som en tilbakeholdende kraft mot denne sørgelige utviklingen. (2. Tess 2:6–8; 1. Joh 2:18) Hva skjedde etter at Johannes var død?

10, 11. Hvordan ble Jesu illustrasjon om hveten og ugresset oppfylt fra og med 100-tallet evt.?

¹⁰ Etter at Johannes var død, begynte Jesu illustrasjon om hveten og ugresset å bli oppfylt. (Les Matteus 13:24–30.) Som Jesus hadde forutsagt, sådde Satan «ugress», eller falske kristne, i menigheten, og menighetens åndelige forfall eskalerte. Så trist det må ha vært for Jehova å se det som skjedde med den menigheten som hans Sønn hadde grunnlagt! Den ble forurenset av avgudsdyrkelse, av hedenske høytider og skikker og av falske læresetninger som stammet fra gudløse  filosofer og sataniske religioner. Hva gjorde Jehova? Som i tilfellet med det illojale Israel tillot han at hans folk ble ført i fangenskap. Fra en gang på 100-tallet evt. ble de hvetelignende kristne vanskelige å finne blant alle de falske kristne. Den sanne kristne menighet var i billedlig forstand i eksil i Babylon den store, det verdensriket som all falsk religion utgjør, mens de uekte kristne rett og slett ble en del av dette fordervede systemet. Etter hvert som de falske kristne ble mange, oppsto kristenheten.

¹¹ Opp gjennom de mange dystre århundrene da kristenheten dominerte, fantes det også noen sanne kristne, «hveten» i Jesu illustrasjon. I likhet med de bortførte jødene som det står om i Esekiel 6:9, husket de den sanne Gud. Noen tok modig til orde mot kristenhetens falske læresetninger. De ble utsatt for hån og forfølgelse. Hadde Jehova tenkt å la sitt folk bli i dette åndelige mørket for bestandig? Nei! Som i tilfellet med Israel i fortiden ga Jehova uttrykk for sin vrede i passende grad og i passe lang tid. (Jer 46:28) Og Jehova lot dem ikke være uten håp. La oss vende tilbake til de jødene som var i  eksil i det gamle Babylon, og se hvordan Jehova ga dem håp om at de en dag skulle bli utfridd.

12, 13. Hvorfor skulle Jehovas harme mot sitt bortførte folk med tiden legge seg?

¹² Jehova fortalte israelittene rett ut at han var vred på dem, men han forsikret dem også om at hans rettferdige harme ikke skulle vare evig. Han sa for eksempel: «Så vil jeg ikke lenger være vred, min harme mot dem vil legge seg, og jeg vil være tilfreds. Når jeg er ferdig med å la dem føle min harme, skal de innse at jeg, Jehova, har talt fordi jeg krever udelt hengivenhet.» (Esek 5:13) Hvorfor skulle Jehovas harme med tiden legge seg?

¹³ Blant de bortførte fantes det trofaste jøder som var blitt ført i eksil sammen med sine illojale landsmenn. Dessuten forutsa Gud gjennom Esekiel at noen blant hans folk ville angre mens de var i eksil. Disse angrende jødene ville bekjenne alt det avskyelige de hadde gjort i ulydighet mot sin Gud, og de ville bønnfalle Jehova om å tilgi dem og vise dem velvilje. (Esek 6:8–10; 12:16) Esekiel var en av de trofaste jødene, og  det var også profeten Daniel og de tre vennene hans. Daniel levde faktisk lenge nok til å oppleve både begynnelsen og slutten på eksilet. Han ba en inderlig bønn der han bekjente Israels synder og ba om tilgivelse for dem, slik det framgår av Daniel, kapittel 9. De tankene han uttrykte, gjenspeilte utvilsomt hvordan mange tusen jøder i eksil følte det. De lengtet virkelig etter Jehovas tilgivelse og velsignelse. Så oppmuntrende det må ha vært å høre de løftene om utfrielse og gjenopprettelse som Esekiel var blitt inspirert til å skrive ned!

14. Hvorfor ville Jehova la sitt folk få vende tilbake til hjemlandet?

¹⁴ Men det fantes en enda viktigere grunn til at Jehova utfridde jødene og gjenopprettet den rene tilbedelse blant dem. Det lange eksilet skulle ikke ta slutt fordi de hadde gjort seg fortjent til friheten, men fordi tiden var inne til at Jehova igjen skulle hellige sitt navn for øynene på alle nasjonene. (Esek 36:22) Babylonerne skulle én gang for alle få se at demongudene deres, for eksempel Marduk, ikke kunne måle seg med Den Suverene Herre Jehova. Vi skal nå drøfte fem løfter som Jehova inspirerte Esekiel til å formidle til de andre jødene som også var i eksil. Først skal vi komme inn på hva hvert av løftene må ha betydd for trofaste jøder den gangen. Deretter skal vi se på hvordan disse løftene også skulle få en større oppfyllelse.

15. Hvilken forandring i forbindelse med tilbedelsen skulle jødene få oppleve når de vendte tilbake?

¹⁵ DET FØRSTE LØFTET. Slutt på avgudsdyrkelse og motbydelige skikker knyttet til falsk religion. (Les Esekiel 11:18; 12:24.) Som vi drøftet i kapittel 5, var Jerusalem og templet der gjort urent med avgudsdyrkelse og forskjellige andre handlinger som hadde med falsk religion å gjøre. Folket hadde sunket dypt og hadde vendt seg bort fra Jehova. Gjennom Esekiel forutsa Jehova at de bortførte jødene kunne se fram til en tid da de igjen kunne delta i en tilbedelse som var ren og ubesmittet. Alle andre velsignelser ville avhenge av denne grunnleggende  forutsetningen: at Guds ordning for ren tilbedelse ble gjenopprettet.

16. Hvilket løfte ga Jehova om sitt folks hjemland?

¹⁶ DET ANDRE LØFTET. Å få komme tilbake til hjemlandet. «Jeg vil gi dere Israels land», sa Jehova til dem som var i eksil. (Esek 11:17) Dette var et bemerkelsesverdig løfte, for babylonerne hånte jødene og ga dem ikke det minste håp om at de en dag skulle få vende tilbake til sitt elskede hjemland. (Jes 14:4, 17) Dessuten lovte Jehova at så lenge de hjemvendte jødene var trofaste, ville landet være fruktbart og frodig, og innbyggerne ville ha både mat og meningsfylt arbeid. Vanære og elendighet på grunn av matmangel ville være noe som hørte fortiden til. – Les Esekiel 36:30.

17. Hva ville skje i forbindelse med offergaver til Jehova?

¹⁷ DET TREDJE LØFTET. Offergaver på Jehovas alter igjen. Som nevnt i kapittel 2 var ofre en viktig del av den rene tilbedelse under Moseloven. Så lenge de hjemvendte jødene var lydige og holdt seg åndelig rene, ville Jehova godkjenne ofrene deres. Folket kunne dermed få tilgivelse for sine synder og stå i et nært forhold til sin Gud. Jehova lovte: «Hele Israels hus, alle i landet, [skal] tjene meg. Der skal jeg vise dem velvilje, og jeg skal be dere komme med bidragene deres og førstegrøden av ofrene deres, alle de hellige gavene deres.» (Esek 20:40) Ja, den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet, og det ville medføre store velsignelser for Guds folk.

18. Hvordan ville Jehova sørge for sauene sine?

¹⁸ DET FJERDE LØFTET. Slutt på dårlige hyrder. En viktig årsak til at det gikk så galt med Guds folk, var påvirkningen fra de moralsk fordervede mennene som tok ledelsen. Jehova lovte at det skulle bli en forandring på dette. Han sa om de dårlige hyrdene: «Jeg skal avsette dem som hyrder for sauene mine ... Jeg skal redde sauene mine ut av gapet på dem.» Men han ga sitt trofaste folk denne forsikringen: «Jeg [skal] ta meg  av sauene mine.» (Esek 34:10, 12) Hvordan ville han gjøre det? Han ville la trofaste, lojale menn være hyrder.

19. Hva lovte Jehova om enhet?

¹⁹ DET FEMTE LØFTET. Enhet blant Jehovas tjenere. Tenk deg hvor frustrerende det må ha vært for dem som trofast tilba Jehova, å oppleve den splittelsen som var blant Guds folk før eksilet. Under påvirkning av falske profeter og dårlige hyrder gjorde jødene opprør mot de trofaste profetene som representerte Jehova, og folket ble til og med delt i motstridende fraksjoner. Et av de mest oppmuntrende trekkene ved gjenopprettelsen var derfor dette løftet som Gud ga gjennom Esekiel: «Jeg vil gi dem et hjerte som ikke er delt, og legge en ny ånd i dem.» (Esek 11:19) Så lenge de hjemvendte jødene var udelt i sin tilbedelse og derfor var forent, kunne ingen fiende beseire dem. Som nasjon kunne de igjen bringe ære til Jehova i stedet for å føre vanære og skam over ham.

20, 21. Hvordan fikk de hjemvendte jødene oppleve at Guds løfter gikk i oppfyllelse?

²⁰ Fikk de jødene som vendte tilbake fra eksilet, oppleve at disse fem løftene gikk i oppfyllelse? Husk det som den trofaste Josva hadde sagt mange år tidligere: «Ikke ett ord av alle de  gode løftene som Jehova deres Gud har gitt dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett ord av dem har slått feil.» (Jos 23:14) Slik gikk det på Josvas tid, og slik ville det gå for de jødene som vendte tilbake til sitt hjemland etter å ha vært i eksil.

²¹ Jødene sluttet med avgudsdyrkelse og de motbydelige skikkene knyttet til falsk religion som hadde ført dem bort fra Jehova. Enda så usannsynlig det hadde virket, fikk de bo i landet sitt igjen. De dyrket jorden der og levde et godt og meningsfylt liv. Noe av det første de gjorde, var å bygge opp igjen Jehovas alter i Jerusalem og bære fram ofre som han godkjente. (Esra 3:2–6) Jehova velsignet dem med gode åndelige hyrder, slike menn som den trofaste presten og avskriveren Esra, stattholderne Nehemja og Serubabel, øverstepresten Josva og de modige profetene Haggai, Sakarja og Malaki. Så lenge folket var lydige mot retningslinjene og veiledningen fra Jehova, opplevde de en enhet som de ikke hadde hatt på svært lang tid. – Jes 61:1–4; les Jeremia 3:15.

22. Hvordan vet vi at den første oppfyllelsen av løftene bare var en forsmak på noe større?

 ²² Så oppmuntrende den første oppfyllelsen av Jehovas løfter om gjenopprettelse må ha vært! Og likevel var dette bare en forsmak på noe langt større. Hvordan vet vi det? Jo, det var knyttet noen betingelser til løftene – folket måtte være lydige mot Jehova og la seg lede av ham for at han skulle fortsette å oppfylle løftene. Med tiden ble jødene igjen ulydige og opprørske. Men som Josva hadde sagt, blir Jehovas ord alltid oppfylt. Løftene skulle derfor få en større og mer varig oppfyllelse. La oss se hvordan det har skjedd.

23, 24. Når og hvordan begynte ‘den tiden da alt skal gjenopprettes’?

²³ Som bibellesere vet vi at denne onde verdensordningen kom inn i sin siste fase, de siste dager, i 1914. Men de som tjener Jehova, ser ikke negativt på denne perioden. Bibelen viser nemlig at 1914 var starten på en spennende tid – ‘den tiden da alt skal gjenopprettes’. (Apg 3:21) Hvordan vet vi det? Jo, tenk på det som skjedde i himmelen i 1914. Da ble Jesus Kristus innsatt på tronen som den messianske Kongen. På hvilken måte var dette starten på en gjenopprettelse? Husk at Jehova hadde lovt kong David at kongedømmet i hans slektslinje skulle bestå for evig. (1. Krøn 17:11–14) Men dette kongedømmet ble avbrutt i 607 fvt., da babylonerne ødela Jerusalem og sørget for at det ikke lenger satt en etterkommer av David på tronen.

²⁴ «Menneskesønnen» Jesus var en etterkommer av David og var derfor også den rettmessige arvingen til Davids trone. (Matt 1:1; 16:13–16; Luk 1:32, 33) Da Jehova i 1914 lot Jesus ta plass på tronen i himmelen, begynte ‘den tiden da alt skal gjenopprettes’. Fra nå av kunne Jehova bruke denne fullkomne Kongen til å fortsette gjenopprettelsesarbeidet.

25, 26. (a) Når sluttet det lange eksilet i Babylon den store, og hvordan vet vi det? (Se også rammen «Hvorfor 1919?») (b) Hva begynte å bli oppfylt fra og med 1919?

 ²⁵ Noe av det første Kristus gjorde som Konge, var at han sammen med sin Far inspiserte Guds folk for å se hvordan det sto til med den rene tilbedelse på jorden. (Mal 3:1–5) Som Jesus hadde forutsagt i illustrasjonen om hveten og ugresset, hadde det lenge vært umulig å se forskjell på hveten og ugresset, det vil si på sanne salvede kristne og falske kristne. * Men i 1914 begynte høsttiden, og forskjellen var tydelig. I flere tiår før 1914 hadde trofaste bibelstudenter avslørt kristenhetens grove feil, og avstanden mellom dem og dette fordervede systemet ble stadig større. Tiden var inne til at Jehova skulle gjenopprette den rene tilbedelse helt og fullt. Tidlig i 1919, bare noen få år etter at «høsttiden» hadde begynt, ble Guds folk derfor fullstendig utfridd fra fangenskapet i Babylon den store. (Matt 13:30) Eksilet var over!

²⁶ Esekiels profetier om gjenopprettelse begynte å bli oppfylt på en langt mer omfattende måte enn Guds folk noen gang hadde opplevd i fortiden. La oss nå se hvordan de fem løftene vi har drøftet, har fått en større oppfyllelse.

27. Hvordan renset Gud sitt folk for avgudsdyrkelse?

²⁷ DET FØRSTE LØFTET. Slutt på avgudsdyrkelse og motbydelige religiøse skikker. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom noen trofaste kristne sammen, og de begynte å forstå at mange av kristenhetens læresetninger og skikker var falske. Tilbedelsen av en treenig Gud, troen på sjelens udødelighet og læren om et brennende helvete ble forkastet som noe som ikke stemmer med Bibelen, men som har sine røtter i falsk religion. Man skjønte at det å bruke religiøse bilder i tilbedelsen faktisk er avgudsdyrkelse, og etter hvert kom man fram til at dette også gjaldt bruken av korset. – Esek 14:6.

28. I hvilken forstand har Jehovas folk fått et eget land?

 ²⁸ DET ANDRE LØFTET. Guds folk får igjen et åndelig land. Da de trofaste kristne vendte ryggen til all babylonsk religion, kom de inn i sitt eget åndelige land – en tilstand eller et miljø som Jehova velsignet – der de aldri mer skulle sulte åndelig sett. (Les Esekiel 34:13, 14.) I kapittel 19 skal vi komme nærmere inn på hvordan Jehova har velsignet dette landet med en større strøm av åndelig mat enn noen gang før. – Esek 11:17.

29. Hvordan fikk forkynnelsesarbeidet et oppsving i 1919?

²⁹ DET TREDJE LØFTET. Offergaver på Jehovas alter igjen. I det første århundre fikk de kristne lære at de ikke skulle bære fram bokstavelige dyreofre til Gud, men offergaver som var langt mer verdifulle, nemlig det de sa når de lovpriste Jehova og forkynte om ham for andre. (Hebr 13:15) I de århundrene Guds folk var i eksil i Babylon den store, fantes det ingen formell  ordning for å bære fram slike ofre. Men da eksilet nærmet seg slutten, var Guds folk allerede godt i gang med å bære fram lovprisningsofre. De var opptatt med å forkynne, og de gledet seg over å lovprise Gud på møtene sine. Fra og med 1919 la «den trofaste og kloke slave» enda større vekt på forkynnelsesarbeidet og sørget for at det ble bedre organisert. (Matt 24:45–47) Etter hvert som mange sluttet seg til hæren av dem som lovpriser Jehovas hellige navn, strømmet det over av offergaver på hans alter.

30. Hva gjorde Jesus for å dekke sitt folks behov for gode hyrder?

³⁰ DET FJERDE LØFTET. Slutt på dårlige hyrder. Kristus befridde Guds folk fra de samvittighetsløse og selviske falske hyrdene i kristenheten. Hvis noen av hyrdene i Kristi hjord oppførte seg som disse falske hyrdene, ble de avsatt fra sin stilling. (Esek 20:38) Som den gode hyrde har Jesus sørget for at sauene hans blir tatt godt vare på. I 1919 utnevnte han sin trofaste og kloke slave. Denne lille gruppen av lojale salvede kristne tok ledelsen og sørget for åndelig mat, slik at Guds folk fikk alt de trengte. Senere har de eldste fått opplæring i å hjelpe til med å ta seg av «Guds hjord». (1. Pet 5:1, 2) Den beskrivelsen som står i Esekiel 34:15, 16, er blitt brukt mange ganger for å minne kristne hyrder om den standarden som Jehova Gud og Jesus Kristus har fastsatt.

31. Hvordan har Jehova oppfylt profetien i Esekiel 11:19?

³¹ DET FEMTE LØFTET. Enhet blant Jehovas tjenere. I århundrenes løp er kristenheten blitt splittet i titusener av kirkesamfunn. Blant disse finnes det utallige fraksjoner og sekter som er håpløst uenige med hverandre. Som en kontrast til dette har Jehova gjort noe for sitt gjenreiste folk som i virkeligheten er et mirakel. Hans løfte gjennom Esekiel om å «gi dem et hjerte som ikke er delt», er blitt oppfylt på en enestående måte. (Esek 11:19) Over hele verden har Kristus nå millioner av disipler som er udelt i sin tilbedelse og derfor er forent til tross for vidt forskjellig etnisk, religiøs, økonomisk og sosial bakgrunn. Alle får undervisning i de samme sannhetene og utfører det samme arbeidet i unik harmoni. Den siste kvelden Jesus levde her på jorden, ba han inderlig til Jehova om at disiplene måtte være forent. (Les Johannes 17:11, 20–23.) I dag kan vi se at Jehova har besvart denne bønnen på en storslått måte.

32. Hvilken virkning har oppfyllelsen av profetiene om gjenopprettelse på deg? (Se også rammen «Profetier om fangenskap og gjenopprettelse».)

³² Er du ikke glad for å leve nå i denne spennende tiden da den rene tilbedelse er blitt gjenopprettet? På alle områder av vår tilbedelse ser vi at Esekiels profetier blir oppfylt. Vi kan være sikre på at Jehova i dag godkjenner sitt folk, slik han forutsa gjennom Esekiel: «Jeg [skal] glede meg over dere.» (Esek 20:41) Minner du deg selv om hvor privilegert du er som  får tilhøre et forent folk som aldri mangler åndelig mat, og som lovpriser Jehova over hele verden – et folk som er blitt utfridd etter mange hundre år i åndelig eksil? Men noen av Esekiels profetier om gjenopprettelse skal få en enda større oppfyllelse i framtiden.

33–35. (a) Hva innebar profetien i Esekiel 36:35 for jødene i eksil? (b) Hva betyr denne profetien for Jehovas folk i dag? (Se også rammen «‘Den tiden da alt skal gjenopprettes’».)

³³ Som vi har sett, begynte ‘den tiden da alt skal gjenopprettes’, med at kongedømmet i Davids slektslinje ble gjenopprettet da Jesus ble innsatt på tronen i 1914. (Esek 37:24) Det neste som skjedde, var at Jehova ga Kristus makt og myndighet til å gjenopprette den rene tilbedelse blant Guds folk etter de mange hundre årene med åndelig eksil. Men var Kristus ferdig med å ‘gjenopprette alt’ da det var gjort? Langt ifra! Dette arbeidet skal fortsette på en imponerende måte i framtiden. Esekiels profetier gir oss spennende detaljer som gjør oss varme om hjertet.

³⁴ Tenk for eksempel på dette løftet fra Gud: «Folk kommer til å si: ‘Det øde landet er blitt som Edens hage.’» (Esek 36:35) Hvordan oppfattet Esekiel og de andre jødene i eksil dette løftet? De regnet nok ikke med å få se en fullstendig og bokstavelig oppfyllelse – som om det landet som ble bygd opp igjen, kunne forveksles med den opprinnelige Edens hage, det paradiset som Jehova selv hadde anlagt. (1. Mos 2:8) Nei, de forsto utvilsomt at det var en forsikring fra Jehova om at han ville gjøre det gjenoppbygde landet vakkert og fruktbart.

³⁵ Hva betyr dette løftet for oss i dag? Vi regner ikke med å få se en bokstavelig oppfyllelse nå, midt i denne onde verden som blir styrt av Satan Djevelen. Nei, vi forstår at disse ordene får en åndelig oppfyllelse i vår tid. Som tjenere for Jehova bor vi i et gjenoppbygd åndelig land – en tilstand eller et miljø der vi utfører en produktiv og meningsfylt tjeneste og lar denne hellige tjenesten være det viktigste i livet vårt. Dette åndelige landet blir mer og mer paradisisk. Men hva med framtiden?

36, 37. Hvilke løfter kommer til å bli oppfylt i det framtidige paradiset?

³⁶ Etter den store Harmageddon-krigen vil Jesus utvide sitt arbeid med å ‘gjenopprette alt’ så det også omfatter den bokstavelige jorden. Under sitt tusenårsrike vil han sørge for at menneskene gjør jordkloden til en global Edens hage, et paradis – det som var Jehovas hensikt helt fra begynnelsen. (Luk 23:43) Da kommer alle mennesker til å leve i harmoni med hverandre og med naturen. Ingen steder vil de møte farer eller trusler. Forestill deg hvordan det blir når til og med dette løftet blir oppfylt: «Jeg skal inngå en fredspakt med dem, og  jeg skal fjerne de farlige villdyrene fra landet, så de kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene.» – Esek 34:25.

³⁷ Kan du se det for deg? Du kan dra overalt på jorden uten å være redd for noe som helst. Ingen dyr vil skade deg. Freden vil ikke være truet av noe. Du vil kunne vandre alene i dype skoger og nyte deres imponerende skjønnhet. Og hvis du overnatter der, vil du være helt trygg og være sikker på at du kommer til å våkne uthvilt og uskadd.

38. Hva gleder du deg til ved oppfyllelsen av løftet i Esekiel 28:26?

³⁸ Vi vil også få oppleve at dette løftet blir oppfylt: «Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vingårder. De skal bo trygt når jeg fullbyrder dommen over alle rundt dem som behandler dem med forakt. Og de skal innse at jeg er Jehova deres Gud.» (Esek 28:26) Etter at alle Jehovas fiender er borte, vil det være fred og trygghet overalt. Når vi tar oss godt av jorden, vil vi også kunne sørge godt for oss selv og for dem vi er glad i. Vi kommer til å bygge komfortable hus som vi kan bo i, og plante vingårder og dyrke dem.

39. Hvorfor kan du være sikker på at Esekiels profetier om paradiset vil bli oppfylt?

³⁹ Synes du at disse løftene bare høres ut som en drøm? Tenk i så fall tilbake på det du allerede har sett i den tiden som har gått, ‘den tiden da alt skal gjenopprettes’. Jesus har fått så stor myndighet at han til tross for voldsom motstand fra Satan har klart å gjenopprette den rene tilbedelse i verdenshistoriens mørkeste tid. Dette er et sterkt bevis for at alle Guds løfter gjennom Esekiel vil bli oppfylt!