1–3. (a) Hvilke spørsmål skal vi drøfte? (b) Hvilke fire faktorer i forbindelse med ren tilbedelse skal vi se på? (Se det første bildet.)

ABEL inspiserer flokken sin nøye. Han har omsorgsfullt tatt seg av disse dyrene fra de ble født. Nå velger han ut noen av dyrene, slakter dem og bærer dem fram som en gave til Gud. Vil denne tilbedelseshandlingen, som blir utført av et ufullkomment menneske, bli godkjent av Jehova?

² Apostelen Paulus ble inspirert til å skrive om Abel: «Gud godkjente hans gaver.» Men Jehova ville ikke ta imot Kains offergave. (Les Hebreerne 11:4.) Dette reiser noen spørsmål som vi gjerne vil ha svar på. Hvorfor godkjente han Abels tilbedelse, men ikke Kains? Hva kan vi lære av eksemplene med Kain og Abel og av andre som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11? Svarene vil gi oss en dypere forståelse av hva ren tilbedelse innebærer.

³ Når vi nå tar et lite overblikk over hendelser fra Abels tid til Esekiels tid, kan vi merke oss fire grunnleggende faktorer som er en forutsetning for at Gud skal kunne godkjenne tilbedelse: Mottakeren må være Jehova, kvaliteten må være den aller  beste, måten må være godkjent av ham, og motivet til den som tilber, må være rent.

4, 5. Hva kan ha fått Kain til å forstå at mottakeren av offergaven hans måtte være Jehova?

⁴ Les 1. Mosebok 4:2–5. Kain visste at mottakeren av offergaven hans måtte være Jehova. Kain hadde hatt rikelig med både tid og muligheter til å lære om Jehova. Han og hans bror Abel kan ha vært nærmere 100 år da de bar fram gavene sine. * Begge to hadde visst om hagen i Eden fra de var små, og det er mulig at de kunne se denne frodige parken på avstand. De kunne i hvert fall se de kjerubene som sperret adgangen til den. (1. Mos 3:24) Guttenes foreldre må ha fortalt dem at Jehova har skapt alt liv, og at hans opprinnelige hensikt med menneskene var noe annet enn det de opplevde nå – et sakte forfall som ville ende med døden. (1. Mos 1:24–28) Det var kanskje kunnskapen om alt dette som fikk Kain til å forstå at han skulle gi sin gave til Gud.

⁵ Er det noe annet som kan ha fått Kain til å komme med sin offergave? Én faktor er at Jehova hadde forutsagt at det skulle stå fram et «avkom», en som skulle knuse hodet til den «slangen» som hadde lurt Eva og fått henne til å ta et forferdelig dårlig valg. (1. Mos 3:4–6, 14, 15) Siden Kain var den førstefødte, trodde han kanskje at han var dette lovte avkommet. (1. Mos 4:1) En annen faktor er at Jehova ikke helt hadde sluttet å kommunisere med menneskene. Selv etter at Adam hadde syndet, snakket Gud med ham, tydeligvis gjennom en engel. (1. Mos 3:8–10) Og Jehova snakket med Kain etter at han hadde båret fram offergaven sin. (1. Mos 4:6) Kain visste uten tvil at Jehova er verdig til å bli tilbedt.

6, 7. Var det noe i veien med kvaliteten av Kains gave eller med måten han frambar den på? Forklar.

⁶ Hvorfor så Jehova da ikke med velvilje på Kains offergave? Var det noe galt med kvaliteten av gaven? Det sier ikke Bibelen noe om. Den sier bare at Kain bar fram «noe av jordens grøde». I den loven Jehova senere ga til Moses, viste han at denne typen offer kunne godkjennes. (4. Mos 15:8, 9) Tenk også over hvordan omstendighetene var den gangen. På dette tidspunktet i historien spiste menneskene ikke kjøtt. (1. Mos 1:29) Og fordi Gud hadde forbannet jorden utenfor Eden, hadde Kain arbeidet hardt for å dyrke den maten han levde av. (1. Mos 3:17–19) Ja, det lå mye slit og strev bak den offergaven han kom med. Likevel godkjente ikke Jehova gaven fra Kain.

⁷ Var det så noe i veien med den måten Kain frambar offergaven på? Sannsynligvis ikke. Hvorfor kan vi si det? Fordi da Jehova avviste Kains offergave, kritiserte han ikke måten  gaven ble gitt på. Det står faktisk ingenting om hvordan verken Kain eller Abel bar fram offergavene sine. Hva var da problemet?

8, 9. (a) Hvorfor så ikke Jehova med velvilje på Kain og offergaven hans? (b) Hva synes du er interessant med det Bibelen forteller om Kain og Abel?

⁸ Paulus’ inspirerte brev til hebreerne viser at Kains motiv for å gi offergaven ikke var rent. Kain manglet tro. (Hebr 11:4; 1. Joh 3:11, 12) Det var derfor Jehova forkastet Kain – personen selv – ikke bare offergaven hans. (1. Mos 4:5–8) Jehova er en kjærlig Far, så han prøvde å korrigere sin sønn på en vennlig måte. Men Kain avviste rett og slett Jehovas hjelpende hånd. Kains symbolske hjerte ble fylt av det «som kommer fra den fysiske menneskenaturen» – «fiendskap, konflikter, sjalusi». (Gal 5:19, 20) Fordi Kain hadde et ondt hjerte, ble de positive trekkene ved tilbedelsen hans verdiløse. Hans eksempel lærer oss at ren tilbedelse dreier seg om mer enn synlige handlinger.

⁹ Bibelen forteller ganske mye om Kain – vi hører om at Jehova snakker med ham, vi leser hva Kain svarer, og vi får også vite hva etterkommerne hans het, og hva noen av dem gjorde. (1. Mos 4:17–24) Når det gjelder Abel, står det ingenting om at han fikk barn, og ikke noe av det han sa, er tatt med i Bibelen. Likevel taler Abel til oss den dag i dag ved det han gjorde. Hvordan?

10. Hvordan etablerte Abel et mønster for ren tilbedelse?

¹⁰ Abel bar fram sin offergave til Jehova, for han visste at Jehova er den eneste verdige mottakeren. Kvaliteten av gaven var den aller beste – Abel valgte ut «noen av de førstefødte i flokken sin». Beretningen forteller ikke om han ofret dem på et alter eller ikke, men det er tydelig at den måten han ga gaven på, ble godkjent av Gud. Det som imidlertid er så spesielt når det gjelder Abels gave – det som fremdeles er et godt eksempel for oss 6000 år senere – er hans motiv for å gi den. Abel var motivert av tro på Jehova og kjærlighet til hans rettferdige normer. Hvordan vet vi det?

11. Hvorfor omtalte Jesus Abel som rettferdig?

¹¹ Tenk for det første over hva Jesus sa om Abel, en mann han kjente godt. Jesus levde i himmelen på den tiden Abel levde på jorden, og han var veldig interessert i Abel. (Ordsp 8:22, 30, 31; Joh 8:58; Kol 1:15, 16) Så da Jesus omtalte Abel som en rettferdig mann, var det basert på det han selv hadde vært øyenvitne til. (Matt 23:35) En som er rettferdig, innser at det er Jehova som fastsetter normen for rett og galt. Men han gjør mer – han viser ved det han sier og gjør, at han er enig i disse normene. (Jevnfør Lukas 1:5, 6.) Det tar tid å bli  kjent for å være rettferdig. Allerede før Abel kom med sin gave til Gud, må han derfor ha vist over tid at han levde etter Jehovas normer. Det kan ikke ha vært lett. Sannsynligvis hadde ikke storebroren Kain noen positiv påvirkning på ham, for Kains hjerte var blitt ondt. (1. Joh 3:12) Moren til Abel hadde vært ulydig mot et direkte påbud fra Jehova, og faren hadde gjort opprør mot Jehova fordi han selv ville bestemme hva som var godt, og hva som var ondt. (1. Mos 2:16, 17; 3:6) Så modig Abel var som valgte en helt annen kurs i livet enn de andre i familien!

12. Hva var en viktig forskjell mellom Kain og Abel?

¹² Legg for det andre merke til hvordan Paulus knytter tro til rettferdighet. Han skrev: «Ved tro bar Abel fram et offer til Gud som var mer verdifullt enn Kains offer. På grunn av sin tro fikk han en bekreftelse på at han var rettferdig.» (Hebr 11:4) Paulus’ ord viser at Abel i motsetning til Kain var motivert av en livslang og oppriktig tro på Jehova og på Hans måte å gjøre ting på.

13. Hva lærer Abels eksempel oss?

¹³ Abels eksempel lærer oss at ren tilbedelse må komme fra et hjerte som har rene motiver – et hjerte som er fylt av tro på Jehova og tillit til hans rettferdige normer. Vi lærer også at ren tilbedelse innebærer mer enn en enkelt tilbedelseshandling. Det berører hele vår livsførsel, ja alle sider av livet.

14. Hvorfor tok Jehova imot offergavene fra Noah, Abraham og Jakob?

¹⁴ Abel var det første ufullkomne mennesket som tilba Jehova på en ren måte, men han var langt ifra den siste. Paulus nevner andre som også tilba Jehova på en måte som Han godkjente – blant andre Noah, Abraham og Jakob. (Les Hebreerne 11:7, 8, 17–21.) På et tidspunkt i livet frambar alle disse patriarkene en offergave til Jehova, og Jehova tok imot gavene deres. Hvorfor? Fordi disse mennene gjorde mer enn å utføre formelle tilbedelseshandlinger – hver av dem oppfylte alle de grunnleggende kravene til ren tilbedelse. La oss se nærmere på deres eksempel.

15, 16. Hvordan oppfylte Noah de fire grunnleggende kravene til ren tilbedelse?

¹⁵ Noah ble født 126 år etter at Adam døde. På den tiden var verden allerede blitt helt ødelagt på grunn av falsk gudsdyrkelse. * (1. Mos 6:11) Av alle de familiene som levde på jorden like før vannflommen, var det bare Noah og familien hans som tjente Jehova på en godkjent måte. (2. Pet 2:5) Etter å ha overlevd vannflommen bygde Noah et alter – det første som er konkret nevnt i Bibelen – og bar fram ofre til Jehova. Ved denne handlingen, som var motivert av et oppriktig hjerte, sendte Noah et tydelig signal til familien sin  og resten av menneskeslekten, som ville nedstamme fra ham: Jehova er den eneste verdige mottakeren av tilbedelse. Av alle de dyrene Noah kunne ha ofret, valgte han ut «noen av alle de rene dyrene og av alle de rene flygende skapningene». (1. Mos 8:20) Offergavene var av aller beste kvalitet, for Jehova selv hadde sagt at disse dyrene var rene. – 1. Mos 7:2.

¹⁶ Noah ofret disse brennofrene på det alteret han hadde bygd. Var dette en godkjent måte å tilbe på? Ja. Beretningen sier at duften fra ofrene var behagelig for Jehova, og at han velsignet Noah og sønnene hans. (1. Mos 8:21; 9:1) Men den viktigste grunnen til at Jehova godkjente offergaven, var Noahs motiv for å gi den. Ofrene var enda et uttrykk for Noahs sterke tro på Jehova og på hans måte å gjøre ting på. Fordi Noah alltid var lydig mot Jehova og levde etter hans normer, sier Bibelen at han «vandret med den sanne Gud». Som følge av dette blir Noah fremdeles husket som en rettferdig mann. – 1. Mos 6:9; Esek 14:14; Hebr 11:7.

17, 18. Hvordan oppfylte Abraham de fire grunnleggende kravene til ren tilbedelse?

¹⁷ Abraham var omgitt av falsk gudsdyrkelse. Et tempel til ære for den mannlige måneguden Nanna dominerte bybildet i Ur, Abrahams hjemby. * Selv Abrahams egen far tilba på et tidspunkt falske guder. (Jos 24:2) Likevel valgte Abraham å tilbe Jehova. Det var sannsynligvis hans forfader Sem, en av Noahs sønner, som lærte ham om den sanne Gud. De levde samtidig i 150 år.

¹⁸ Gjennom hele sitt lange liv frambar Abraham mange ofre. Men disse tilbedelseshandlingene var alltid rettet mot den eneste verdige mottakeren, Jehova. (1. Mos 12:8; 13:18; 15:8–10) Var Abraham villig til å gi Jehova ofre av aller beste kvalitet? Det spørsmålet ble tydelig besvart da Abraham viste at han var villig til å ofre sin elskede sønn, Isak. Den gangen ga Jehova nøyaktige instrukser om den måten Abraham skulle bære fram offeret på. (1. Mos 22:1, 2) Og Abraham var villig til å følge instruksene til minste detalj. Det var Jehova som hindret Abraham i å gå så langt som til å ta livet av sønnen sin. (1. Mos 22:9–12) Jehova godkjente Abrahams tilbedelseshandlinger fordi hans motiver var rene. «Abraham trodde på Jehova», skrev Paulus, «og derfor ble han regnet som rettferdig.» – Rom 4:3.

19, 20. Hvordan oppfylte Jakob de fire grunnleggende kravene til ren tilbedelse?

¹⁹ Jakob bodde store deler av livet i Kanaan, det landet Jehova hadde lovt å gi Abraham og hans etterkommere. (1. Mos 17:1, 8) Der drev folk med gudsdyrkelse som var så avskyelig og pervers at Jehova sa at landet kom til å ‘spy innbyggerne ut’. (3. Mos 18:24, 25) Da Jakob var 77 år, flyttet  han fra Kanaan og giftet seg, og senere vendte han tilbake med en stor husstand. (1. Mos 28:1, 2; 33:18) Noen i familien hans hadde dessverre latt seg påvirke av falsk gudsdyrkelse. Men Jakob handlet besluttsomt da Jehova ba ham om å dra til Betel og bygge et alter. Først sa han til familien: «Kvitt dere med de fremmede gudene som finnes hos dere, og rens dere.» Så gjorde han nøyaktig som han hadde fått beskjed om. – 1. Mos 35:1–7.

²⁰ Jakob bygde en rekke altere i det lovte land, men mottakeren av tilbedelsen hans var alltid Jehova. (1. Mos 35:14; 46:1) På grunn av kvaliteten av ofrene hans, den måten han tilba Gud på, og hans motiv for å tilbe omtaler Bibelen Jakob som «uklanderlig», et ord som beskriver dem som Gud godkjenner. (1. Mos 25:27, fotn.) Jakob var trofast mot Jehova hele livet og ble derfor et enestående eksempel for nasjonen Israel, som skulle nedstamme fra ham. – 1. Mos 35:9–12.

21. Hva lærer vi om ren tilbedelse av patriarkenes eksempel?

²¹ Hva lærer vi om ren tilbedelse av patriarkenes eksempel? I likhet med dem er vi omgitt av folk og kanskje også familiemedlemmer som kan påvirke oss negativt, slik at vi ikke viser Jehova udelt hengivenhet. For å klare å stå imot slikt press må vi bygge opp sterk tro på Jehova og være overbevist om at hans rettferdige normer er de beste. Vi lar vår tro komme til uttrykk ved at vi er lydige mot Jehova, og ved at vi bruker vår tid, våre krefter og våre midler på å tjene ham. (Matt 22:37–40; 1. Kor 10:31) Det er virkelig oppmuntrende å vite at når vi tilber Jehova så godt vi kan, på den måten han ønsker, og med rene motiver, ser han på oss som rettferdige. – Les Jakob 2:18–24.

22–24. Hvordan framhevet Loven de tre første kravene til ren tilbedelse?

²² Jehova ga Jakobs etterkommere en lovsamling som gjorde det helt tydelig hva han krevde av dem. Hvis de adlød Jehova, ville de bli hans «spesielle eiendom» og «en hellig nasjon». (2. Mos 19:5, 6) Legg merke til hvordan Loven framhevet de fire grunnleggende kravene til ren tilbedelse.

²³ Jehova gjorde det klart hvem mottakeren av israelittenes tilbedelse skulle være. «Du skal ikke ha andre guder enn meg», erklærte Jehova. (2. Mos 20:3–5) De ofrene de ga ham, måtte være av aller beste kvalitet. De dyrene de ofret, skulle for eksempel være friske og helt uten feil. (3. Mos 1:3; 5. Mos 15:21; jevnfør Malaki 1:6–8.) Levittene nøt godt av de gavene som ble gitt til Jehova, men de ga også gaver selv. Det de ga, måtte være «det aller beste av de gavene» som ble gitt til dem.  (4. Mos 18:29) Når det gjelder den måten israelittene skulle tilbe på, fikk de konkrete instrukser om hvilke ofre de skulle gi til Jehova, og hvor og hvordan de skulle gjøre det. De fikk totalt over 600 lover som regulerte livet deres, og det ble sagt til dem: «Nå må dere være nøye med å gjøre det Jehova deres Gud har befalt dere. Dere må ikke vike av verken til høyre eller til venstre.» – 5. Mos 5:32.

²⁴ Spilte det virkelig en rolle hvor israelittene bar fram ofrene sine? Ja. Jehova ga sitt folk befaling om å bygge et tabernakel, og det ble senteret for den rene tilbedelse. (2. Mos 40:1–3, 29, 34) På den tiden måtte israelittene komme med ofrene sine til tabernaklet for at ofrene skulle bli godkjent av Gud. * – 5. Mos 12:17, 18.

25. Hva var det viktigste i forbindelse med ofrene? Forklar.

²⁵ Men det som var enda viktigere, var hvilket motiv en israelitt hadde for å gi sin offergave. Det måtte være oppriktig kjærlighet til Jehova og hans normer som lå bak. (Les 5. Mosebok 6:4–6.) Når israelittene utførte tilbedelseshandlinger bare av rutine, godkjente ikke Jehova ofrene deres. (Jes 1:10–13)  Gjennom profeten Jesaja viste Jehova at han ikke lar seg bedra av en overfladisk form for gudhengivenhet. Han sa: «Dette folket ... ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.» – Jes 29:13.

26. Hvilken viktig funksjon hadde Salomos tempel til å begynne med?

²⁶ Flere hundre år etter at israelittene hadde bosatt seg i det lovte land, bygde kong Salomo et senter for den rene tilbedelse som var mye mer storslått enn tabernaklet. (1. Kong 7:51; 2. Krøn 3:1, 6, 7) Til å begynne med var Jehova den eneste mottakeren av de ofrene som ble båret fram i dette templet. Salomo og hans undersåtter ga store mengder ofre av høy kvalitet på den måten Guds lov sa det skulle gjøres. (1. Kong 8:63) Men det var ikke den dyre og flotte bygningen i seg selv eller antall ofre som gjorde at Jehova godkjente tilbedelsen i templet. Det som betydde mest, var motivet til dem som kom med offergavene. Salomo understreket det poenget da templet ble innviet. Han sa: «Tjen ... Jehova vår Gud med et helt hjerte, og følg hans forskrifter og hold hans bud, slik dere gjør i dag.» – 1. Kong 8:57–61.

27. Hva gjorde Israels konger og undersåttene deres, og hvordan prøvde Jehova å hjelpe dem?

²⁷ Dessverre fortsatte ikke israelittene å følge kongens kloke veiledning. De ignorerte ett eller flere av de grunnleggende trekkene ved ren tilbedelse. Israels konger og undersåttene deres tillot at deres hjerte ble fordervet, de mistet troen på Jehova, og de sluttet å leve etter hans rettferdige normer. I sin kjærlighet sendte Jehova gang på gang profeter til dem for å korrigere dem og advare dem om konsekvensene av det de gjorde. (Jer 7:13–15, 23–26) En av disse trofaste profetene var Esekiel. Han levde i en kritisk tid for den rene tilbedelse.

28, 29. Hva vet vi om Esekiel? (Se rammen «Esekiels liv – hendelser og årstall».)

²⁸ Esekiel var godt kjent med tilbedelsen i det templet Salomo bygde. Faren hans var prest og må ha tjent i templet når det var hans tur. (Esek 1:3) Esekiel hadde sannsynligvis en god barndom. Faren underviste ham utvilsomt om Jehova og om Loven. Det var omtrent på den tiden da Esekiel ble født, at Lovboken ble funnet i templet. * Da den gode kong Josjia, som regjerte på det tidspunktet, hørte det som sto i Lovboken, gjorde det sterkt inntrykk på ham. Han hadde allerede satt i gang tiltak for å fremme den rene tilbedelse, men nå gikk han inn for det med enda større iver. – 2. Kong 22:8–13.

²⁹ I likhet med trofaste menn før ham oppfylte Esekiel de fire kravene til ren tilbedelse. Når vi studerer Esekiels bok, ser vi at Esekiel ikke tjente noen andre enn Jehova, at han alltid  ga sitt beste, at han lydig gjorde det Jehova ba ham om, og at han gjorde det på den måten Jehova ville. Det som motiverte Esekiel til å handle på denne måten, var oppriktig tro. Han skilte seg dermed ut fra de fleste av dem som levde samtidig med ham. Esekiel hadde vokst opp med å lytte til profetiene til Jeremia, som begynte sin gjerning i 647 fvt., og som gjorde en stor innsats for å advare om Jehovas kommende dom.

30. (a) Hva får vi vite gjennom de profetiene Esekiel skrev ned? (b) Hva er en profeti, og hvordan skal Esekiels profetier forstås? (Se rammen «Hvordan Esekiels profetier skal forstås».)

³⁰ Det Esekiel skrev under inspirasjon, viser hvor langt på avveier Jehovas folk hadde kommet. (Les Esekiel 8:6.) Da Jehova begynte å straffe Juda, var Esekiel blant dem som ble ført i eksil til Babylon. (2. Kong 24:11–17) Esekiel ble riktignok ført bort som fange, men det var ikke som en straff fra Jehova. Jehova hadde et oppdrag til Esekiel som skulle utføres blant dem av folket som var i eksil. De fengslende synene og profetiene som Esekiel skrev ned, viser hvordan den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet i Jerusalem. Men ikke bare det. De viser også hvordan alle som elsker Jehova, til slutt vil få oppleve at den rene tilbedelse er fullstendig gjenopprettet.

31. Hva vil denne boken hjelpe oss til?

³¹ I de neste delene av denne boken vil vi få et glimt inn i den himmelske verdenen der Jehova holder til, se hvor fullstendig den rene tilbedelse var blitt fordervet, lære hvordan Jehova gjenreiser og beskytter sitt folk, og få et blikk inn i framtiden, da alle mennesker vil tilbe Jehova. I neste kapittel skal vi se nærmere på det første synet Esekiel skrev ned. Det tegner et levende bilde i sinnet vårt av Jehova og den himmelske delen av hans organisasjon og understreker hvorfor det bare er han som er verdig til å få udelt, ren tilbedelse.