1–6. Hvilken avskyelig historie har de store religionene i Vesten?

DE STORE religionene i verden har et enormt antall tilhengere og mange imponerende kirker, katedraler, synagoger og templer. Til tross for alt dette kan man spørre om disse religionene har lært folk sannheten om Gud. Har de hjulpet dem til å få et lykkeligere og mer meningsfylt liv? Er det samsvar mellom liv og lære blant de religiøse lederne?

² Historien viser tydelig at Vestens religioner har kommet til kort på disse områdene. Noen av de mest grusomme konfliktene og massakrene i historien fant sted i såkalte kristne land. Et eksempel på det er korstogene, som ble satt i gang av kristenheten mellom 1000-tallet og 1200-tallet. Krigene i denne perioden førte til at mange tusen uskyldige mennesker mistet livet.

³ Tidlig på 1800-tallet støttet kirkesamfunnene åpent mange vestlige land i koloniseringen av andre land og i den hensynsløse utnyttelsen av ressursene i disse områdene. Kirke og stat samarbeidet. Sammen førte de elendighet og lidelser over mennesker i mange land.

⁴ I de to verdenskrigene på 1900-tallet var de fleste av de krigførende maktene på begge sider katolske eller protestantiske land. Med  sine religiøse lederes godkjennelse drepte dermed katolikker katolikker og protestanter protestanter. I nyere tid har konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland ført til at svært mange har mistet livet. Lederne i disse kirkesamfunnene liker å snakke om fred og brorskap, og alle hevder at de tjener den samme Gud. Men når vi tar kjensgjerningene i betraktning, må vi spørre: Elsker de virkelig fred? Elsker de egentlig sin neste som seg selv?

⁵ Og en annen ting: Er de religiøse lederne og deres menigheter kjent for å ha høye moralnormer? Har ikke mediene gjentatte ganger avslørt og meldt om tilfeller av overgrep mot barn og om andre moralsk fordervede handlinger blant kristenhetens presteskap? Noen religiøse ledere støtter åpent homoseksuell praksis og førekteskapelig og utenomekteskapelig sex. Andre religiøse ledere, med radikale synspunkter, forsvarer det å bruke vold for å styrte det de ser på som urettferdige politiske eller sosiale systemer, og noen av dem deltar til og med i geriljakriger og opptøyer.

⁶ Når det gjelder det å hjelpe folk til å få nøyaktig kunnskap om Gud, har alle de store religionene i Vesten mislyktes fullstendig. Disse religionenes læresetninger er hovedsakelig basert på tradisjon, ikke på Bibelens lære. De lærer for eksempel at menneskene har en udødelig sjel, og at de som ikke tjener Gud, skal pines i et brennende helvete i all evighet. Tenk på det! Hvis Gud virkelig var så grusom og hardhjertet, ville du da ønske å tilbe ham? – Se rammen på side 25.

7–10. Hvilke religiøse trosoppfatninger har de fleste kinesere godtatt, og hvor har slike trosoppfatninger ledet dem?

⁷ Det er tydelig at Vestens religioner ikke har ført til varig fred og lykke for menneskene, og at de heller ikke har hjulpet dem til å få dekket sitt åndelige behov. Hva så med Østens religioner? I Kina, for eksempel, er de tre store religionene konfutsianismen, buddhismen og taoismen. Har disse religionene ført til varig fred og lykke for kineserne?

⁸ Til å begynne med var taoismen mer en filosofi enn en religion. Dens grunnlegger, Laozi, var misfornøyd med datidens kaos og uro og prøvde å oppnå lindring ved å søke seg vekk fra samfunnet og vende tilbake til naturen. Men etter hvert som tiden gikk, ble taoismen en slags religion, med mange guder og gudinner. Taoistene praktiserer spådomskunst. De legger stor vekt på varsler og feng shui  (det å tyde kreftene i vind og vann) og forskjellige andre ritualer. Det er tydelig at taoismen kommer til kort når det gjelder det å gi tilfredsstillende svar på hva som er meningen med livet, eller det å dekke menneskenes åndelige behov.

⁹ Fra begynnelsen av var konfutsianismen en filosofisk retning innen etikk og moral basert på det dens grunnlegger, Confucius, lærte. Opp gjennom århundrene har konfutsianske oppfatninger hatt en sterk innflytelse på kinesisk kultur og tenkemåte. Selv om konfutsianismen er en livsfilosofi, har den ikke hjulpet kinesere til å lære om Skaperen og heller ikke oppmuntret dem til å få et nært forhold til ham. Det å følge konfutsianismens regler for oppførsel fører riktignok til visse fordeler, men det dekker ikke ens åndelige behov fullt ut, og det fører heller ikke til varig fred og lykke.

¹⁰ Buddhismen kom til Kina fra India. Denne religionen legger vekt på medfølelse og toleranse, og mange er blitt fascinert av den på grunn av dens kompliserte filosofi. Men har buddhismen hjulpet folk til å lære om universets Overherre? Har Buddhas lære dekket menneskenes åndelige behov? I en bok om buddhismen (Fojiao rumen) står det: «Buddhister tror ikke på et allmektig guddommelig vesen i universet»; «alle er i stand til å bli en Buddha»; «alle må selv anstrenge seg for å bli en Buddha og bli befridd fra lidelsen». Buddhismen har ikke inspirert menneskene til å tro på Gud, men til å stole på seg selv.

11. Hvilke spørsmål må vi tenke over for å få dekket vårt åndelige behov?

¹¹ Hvis en persons tro ikke er basert på det rette grunnlaget, hvordan kan han eller hun da noen gang finne den sannheten som gir virkelig tilfredshet? Opp gjennom historien har kinesere i samsvar med tradisjonen praktisert fedredyrkelse, tilbedt gudebilder og dyrket ånder i naturen  og vært sterkt engasjert i en lang rekke riter og ritualer i tilknytning til dette. Tanken om en personlig Gud, eller Skaper, er derfor noe som er fremmed for de fleste kinesere. Men som vi har vært inne på tidligere, må vi for å dekke vårt åndelige behov få vite både hvem Den Høyeste Gud er, og hva som er hans hensikt med menneskene. En slik kunnskap vil sette oss i stand til å handle i harmoni med denne hensikten og oppnå varig lykke. Vi vil derfor oppfordre deg til selv å undersøke og finne de fornuftige, objektive og tilfredsstillende svarene på disse spørsmålene: Finnes det en Skaper? Bryr han seg om menneskene? Kan han virkelig gi menneskene, som har så mange problemer og vanskeligheter, varig fred og lykke?