ALLE opplever bekymringer og press – også Guds folk. Salmisten skrev at han ble plaget av «foruroligende tanker». (Salme 94:19) Og Jesus sa at i endens tid kunne «livets bekymringer» gjøre det spesielt vanskelig å tjene Jehova. (Lukas 21:34) Hva med deg? Sliter du med økonomiske problemer, problemer i familien eller helseproblemer? Hvordan kan Jehova hjelpe deg?

Vi trenger hjelp til å håndtere bekymringene våre. «Vi er presset på alle måter», skrev apostelen Paulus. «Vi er rådville ... vi blir kastet over ende.» Men han sa også: «Vi er ... ikke så trengt at vi ikke kan røre oss ... ikke helt uten utvei ... ikke tilintetgjort.» Hva er det som hjelper oss til å holde ut? «Den kraft som er over det normale» – en kraft som kommer fra vår allmektige Gud, Jehova. – 2. Korinter 4:7–9.

Tenk over hvordan du tidligere har fått «kraft som er over det normale». Kan du huske en oppmuntrende tale som gav deg en dypere verdsettelse av Jehovas lojale kjærlighet? Ble din tro på Jehovas løfter sterkere når du lærte andre om paradiset? Når vi går på møtene og forteller andre om vår tro, får vi styrke til å holde ut livets bekymringer, og vi får fred i sinnet, så vi kan tjene Jehova med glede.

Du føler deg kanskje dratt og slitt i mange retninger. For eksempel ber Jehova oss om å søke Riket først og ha gode rutiner for åndelige aktiviteter. (Matteus 6:33; Lukas 13:24) Men hva om motstand, dårlig helse eller problemer i familien har tappet deg for krefter? Eller hva om jobben din legger beslag på tid og krefter som du ellers ville ha brukt sammen med menigheten? Med så mange krav – og så lite tid og energi til å følge opp alt sammen – kan man virkelig føle at det blir for mye. Kanskje du til og med har følt at Jehova venter for mye av deg.

Jehova forstår. Han forventer aldri mer av oss enn vi kan klare. Og han vet at det tar tid å komme seg igjen etter fysisk og følelsesmessig stress. – Salme 103:13, 14.

Tenk for eksempel på hvordan Jehova tok seg av profeten Elia. Hvordan reagerte Jehova da Elia ble så motløs og redd at han flyktet ut i ødemarken? Irettesatte Jehova ham og bad ham dra tilbake til oppgaven sin? Nei. Jehova sendte to ganger en engel som forsiktig vekte Elia og gav ham noe å spise. Men 40 dager senere var Elia fortsatt motløs og redd. Gjorde Jehova noe mer for å hjelpe ham? Først beviste Jehova at han kunne beskytte ham. Deretter styrket han ham med «en rolig, dempet røst».  Til slutt fortalte han ham at det fantes flere tusen andre trofaste tilbedere. Snart var Elia en aktiv profet igjen. (1. Kongebok 19:1–19) Hva kan vi lære? Da Elia ble overmannet av motløshet, behandlet Jehova ham med tålmodighet og forståelse. Jehova har ikke forandret seg. Han har samme omsorg for oss.

Vær realistisk når det gjelder hva du kan gi til Jehova. Ikke sammenlign det du kan gjøre nå, med det du gjorde før. Vi kan illustrere det slik: En løper som ikke har trent på mange måneder eller år, kan ikke gjenoppta de gamle rutinene med en gang. For å bygge opp igjen styrken og utholdenheten må han begynne med å sette seg små mål. Vi kristne er som løpere. Vi trener med et tydelig mål i sikte. (1. Korinter 9:24–27) Hvorfor ikke sette deg et åndelig mål som du vet er oppnåelig nå? Du kan for eksempel sette deg som mål å komme på et møte. Be Jehova om hjelp til å nå målet ditt. Etter hvert som du får tilbake din åndelige styrke, får du ‘smake og se at Jehova er god’. (Salme 34:8) Husk at det du gjør for å vise Jehova at du er glad i ham – uansett hvor lite du synes det er – er verdifullt for ham. – Lukas 21:1–4.

Hvordan fikk June hjelp av Jehova til å vende tilbake til ham? Hun fortalte oss: «Jeg bad mye til Jehova om at han måtte hjelpe meg. Så fortalte svigerdatteren min at det skulle være et stevne i byen. Jeg bestemte meg for å være på stevnet én av dagene. Det føltes helt fantastisk å være sammen med Jehovas folk igjen! Det stevnet var akkurat det puffet jeg trengte. Nå tjener jeg Jehova med glede igjen. Livet har fått så mye større mening. Mer enn noen gang vet jeg at jeg ikke må isolere meg eller prøve å klare alt selv. Jeg er takknemlig for at det ikke var for sent for meg å komme tilbake.»