Ordningen med eksklusjon beskytter menigheten og er en tilrettevisning av overtredere som ikke angrer. (1Kt 5:6, 11) Når vi støtter slik tilrettevisning fra Jehova, viser vi kjærlighet. Men når noen blir ekskludert, er det jo vondt for alle som er berørt, deriblant nære familiemedlemmer og domsutvalget. Så hvordan kan det at vi støtter ordningen, være et uttrykk for kjærlighet?

Vi viser framfor alt kjærlighet til Jehovas gode navn og rykte og hans norm for hellighet. (1Pe 1:14–16) Vi viser også kjærlighet til den som har blitt ekskludert. Denne sterke formen for korrigering er nok smertefull, men resultatet kan bli «en frukt som fører til fred, nemlig rettferdighet». (He 12:5, 6, 11) Vi motarbeider Jehovas tilrettevisning hvis vi har kontakt med en som er ekskludert, eller en som har trukket seg. Husk at Jehova tilretteviser sitt folk «i passende grad». (Jer 30:11) Samtidig som vi støtter Jehovas tilrettevisning og holder fast ved våre åndelige rutiner, fortsetter vi å håpe på at personen skal vende tilbake til vår barmhjertige Far. – Jes 1:16–18; 55:7.

SE VIDEOEN VÆR LOJAL AV HELE HJERTET, OG SVAR DERETTER PÅ DISSE SPØRSMÅLENE:

• Hvordan føler kristne foreldre det når et barn forlater Jehova?

• Hvordan kan menigheten støtte familiemedlemmer som er trofaste?

• Hvilken bibelsk beretning illustrerer hvor viktig det er at lojaliteten mot Jehova er sterkere enn lojaliteten mot familien?

• Hvordan viser vi at vi er mer lojale mot Jehova enn mot familien?