5:5–7, 11

Fattigdom kunne ikke hindre noen i Israel i å få et godt og fredelig forhold til Jehova. Selv de fattigste israelittene kunne gi Jehova en offergave som han kunne godkjenne, hvis det de ga, var det beste de hadde. De kunne ofre mel, men Jehova forventet at det skulle være «fint mel», den slags mel som ble brukt når man fikk gjester som man ville gjøre ære på. (1Mo 18:6) I dag godkjenner Jehova våre beste ‘lovprisningsofre’, uansett hvor mye våre personlige omstendigheter begrenser det vi kan gi. – He 13:15.

Hvordan kan dette være til oppmuntring for deg hvis du ikke kan gjøre alt du gjorde tidligere, kanskje fordi du har dårligere helse eller færre krefter enn før?