Jehovas vitner utfører sitt religiøse og humanitære arbeid i over 200 land og områder. Men det er bare 35 av disse landene og områdene som får inn nok lokale bidrag til å dekke utgiftene sine selv. Så hvordan blir utgiftene dekket på de andre stedene?

 Det styrende råd vurderer hva Jehovas vitner verden over trenger for å tilbe Jehova og forkynne det gode budskap. Penger som kommer inn, blir ført opp i budsjetter og så brukt slik det er planlagt. Hvis et avdelingskontor får inn mer penger enn det som er nødvendig for å dekke lokale behov, blir overskuddet gjort tilgjengelig for land som ikke har nok midler. På den måten følger man de første kristnes eksempel. De hjalp hverandre ved å la det «skje en utjevning». (2. Korinter 8:14) De brukte den overfloden de hadde, til å hjelpe kristne som hadde mindre.

 Hva føler våre brødre og søstre som har fått overskuddsmidler fra andre avdelingskontorer? I Tanzania, for eksempel, hvor over halvparten av befolkningen må leve på under to dollar om dagen, ble slike midler brukt til å renovere en Rikets sal som brukes av Mafinga menighet. Menigheten skriver: «Siden renoveringen har det kommet mange flere på møtene! Vi er veldig takknemlige mot Jehovas organisasjon og det verdensomfattende brorskapet for deres gavmildhet, som har gjort at vi har fått et så flott sted å ha møtene våre.»

 Noen av våre brødre og søstre på Sri Lanka har hatt problemer med å få tak i nok mat på grunn av covid-19-pandemien. To av dem er Imara Fernando og den lille sønnen hennes, Enosh. Men takket være bidrag fra andre land har de fått nødvendig nødhjelp. På et håndlaget kort skriver de: «Vi takker de brødrene og søstrene som har vist oss kjærlighet i denne vanskelige tiden. Vi er virkelig glad for å tilhøre denne familien, og vi fortsetter å be om at Jehova må hjelpe alle våre brødre og søstre nå i de siste dager.»

 Uansett hvor våre trosfeller bor, vil de gjerne dele det de har, med andre. Enosh, for eksempel, har laget en egen liten bidragsbøsse, slik at han også kan gi bidrag for å hjelpe familier som har det vanskelig. En søster som heter Guadalupe Álvarez, har også en gavmild innstilling. Hun bor i en delstat i Mexico hvor mange bare har minstelønn eller ikke har noen fast inntekt i det hele tatt. Men hun gir så mye hun kan i bidrag. Hun skriver: «Jeg er takknemlig mot Jehova for hans godhet og lojale kjærlighet. Jeg vet at bidragene mine blir lagt til andres bidrag og vil være til nytte for brødre og søstre som har det vanskelig.»

 Avdelingskontorer som sender penger til land der brødrene mangler midler, er glad for å gjøre det. Anthony Carvalho, som tjener i utvalget ved avdelingskontoret i Brasil, sier: «I mange år trengte vi økonomisk hjelp fra andre land til arbeidet vårt her i landet. Som følge av denne hjelpen opplevde vi en utrolig vekst. Nå har den økonomiske situasjonen vår forandret seg, og vi har det privilegium å hjelpe andre. Våre brødre ser på forkynnelsesarbeidet i et globalt perspektiv og ser den rollen de nå kan spille som Jesu selvoppofrende disipler.»

 Hvordan kan Jehovas vitner best støtte brødre og søstre som har det vanskelig? Ikke ved å sende penger direkte til avdelingskontorer i andre land, men ved å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet. Det kan de gjøre ved å legge penger på den bidragsbøssen i Rikets sal som er merket «Det verdensomfattende arbeidet», eller via donate.pr418.com. Alle slike bidrag blir satt stor pris på.