Over 60 prosent av de oversetterteamene våre som jobber fulltid, jobber ikke på et avdelingskontor, men på et oversettelseskontor, et RTO. a Hvorfor er det en god ordning? Hva slags utstyr trenger oversetterne for å gjøre et godt arbeid? Og hva har oversettelseskontorets beliggenhet å si for kvaliteten på oversettelsen?

 Et RTO er plassert i et område der mange snakker det språket eller de språkene det oversettes til. Karin, som oversetter til nedertysk, sier: «Nå som vi har flyttet til RTO-et i Cuauhtémoc i Chihuahua i Mexico, snakker vi nedertysk hele tiden – med de andre oversetterne og i tjenesten og også når vi er ute og handler. Alle rundt oss snakker språket. Vi hører faste uttrykk vi ikke har hørt på lenge, og vi holder oss oppdatert på det ordforrådet folk bruker.»

 James, som jobber med det oversetterteamet i Ghana som oversetter til frafra, innrømmer at han noen ganger savner å være sammen med Betel-familien på avdelingskontoret. Men han sier også: «Jeg stortrives med å jobbe på RTO. Det er kjempefint å forkynne på det lokale språket, og det er rørende å se hvordan folk reagerer på det gode budskap.»

 Hvordan blir det bestemt hvor et RTO skal ligge? Joseph, som jobber i den verdensomfattende bygge- og prosjekteringsavdelingen i Warwick i USA, sier: «En av de utfordringene vi møter, er at det noen steder ikke er pålitelig strøm- eller vannforsyning eller den internettilgangen som trengs for å kunne motta de tekstfilene som skal oversettes. Så når vi skal opprette et nytt RTO, kan det være at vi vurderer flere enn ett sted innenfor det området der språket snakkes.»

 Generelt sett er det raskeste og rimeligste alternativet å opprette et RTO i tilknytning til en stevnehall, en Rikets sal eller et misjonærhjem, som oversetterne kan pendle til. Hvis det ikke finnes et slikt alternativ, kan det være at det blir gitt godkjennelse til å kjøpe leiligheter og kontorlokaler der oversetterne kan bo og arbeide. Hvis behovene til oversetterteamet skulle endre seg, kan man lett selge disse leilighetene og lokalene igjen, og man kan bruke midlene der de trengs mest.

 I tjenesteåret 2020 brukte vi 13 millioner dollar (cirka 112 millioner kroner) på å drifte RTO-ene. Oversetterteamene trenger datamaskiner, spesialisert programvare, lydopptaksutstyr, internett og strøm og vann. Datautstyret til én person koster gjerne rundt 750 dollar (cirka 6500 kroner). Datamaskinene er utstyrt med kommersiell programvare og med dataprogrammet Watchtower Translation System, et program som hjelper oversetterne med å organisere arbeidet og gjør det enkelt for dem å få tilgang til referansemateriale.

 Oversetterne får også utstyrspakker som gjør det mulig for dem å gjøre lydopptak på kontoret. Dette utstyret viste seg å være uvurderlig da covid-19-pandemien begynte, for mange oversettere kunne ta det med seg hjem og fortsette å bruke det i forbindelse med oversettelsen av skriftlig materiale og videoer.

 I mange tilfeller hjelper frivillige utenfor RTO til med forskjellige oppgaver. Noen leser igjennom oversatte publikasjoner for å gi tilbakemeldinger, og noen vedlikeholder RTO-bygninger. Cirstin, som tjener ved det RTO-et der det oversettes til afrikaans, i Cape Town i Sør-Afrika, sier: «Mange forkynnere og pionerer får mulighet til å bruke evnene sine her.»

 Disse frivillige er veldig glad for dette privilegiet. En søster som hjelper til på et RTO, sier at det å jobbe der er som «et friskt pust i hverdagen». Noen lokale brødre og søstre bidrar også med stemmen sin til lydinnspillinger. Juana, som oversetter til totanac i staten Veracruz i Mexico, sier: «Nå som vi er nærmere de byene hvor språket vårt snakkes, er det lettere for flere brødre og søstre å hjelpe til med lyd- og videoopptakene våre.»

 Men har RTO-ene bidratt til at kvaliteten på oversettelsen har blitt bedre? Mange av de flere millioner leserne sier ja. Cédric, som er med på å oversette til kongo i Kongo, sier: «Før var det noen brødre og søstre som kalte språket i publikasjonene våre ‘vakttårn-kongo’, for det var ganske forskjellig fra den måten folk vanligvis snakker på. Men nå sier de at publikasjonene våre er oversatt til moderne kongo, det språket folk bruker til daglig.»

 Andile, en av oversetterne i Sør-Afrika som oversetter til xhosa, har hørt en lignende reaksjon. «Mange sier at de har lagt merke til at vi nå oversetter på en annen måte», sier han. «Til og med barn som før leste Vakttårnet på engelsk, leser det nå på xhosa. De liker spesielt godt det naturlige språket i den reviderte utgaven av Ny verden-oversettelsen.»

 Alle utgiftene i forbindelse med å opprette, drifte og bemanne oversettelseskontorene blir dekket av frivillige bidrag til det verdensomfattende arbeidet, deriblant bidrag som blir gitt via donate.pr418.com.