«Måtte Jehova velsigne deg og beskytte deg. Måtte Jehova la sitt ansikt lyse over deg og vise deg velvilje. Måtte Jehova løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.» – 4. Mosebok 6:24–26, Ny verden-oversettelsen.

 «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!» – 4. Mosebok 6:24–26, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 Disse ordene er kjent som prestevelsignelsen, eller den aronittiske velsignelsen. Den har fått navnet etter Aron, Israels første øversteprest. (2. Mosebok 28:1) Dette var ord som kom fra Gud. (4. Mosebok 6:22, 23) Han sa til Moses: «Si til Aron og sønnene hans: ‘Slik skal dere velsigne Israels folk’», og så sa han de ordene vi finner i 4. Mosebok 6:24–26. Trofaste prester var lydige mot denne befalingen fra Gud. De æret også Guds navn, Jehova. a I vers 27 står det: «Og de [prestene] skal la mitt navn bli nevnt over Israels folk, så jeg kan velsigne dem.»

 «Måtte Jehova velsigne deg og beskytte deg.» Jehova velsigner sine tjenere ved å beskytte dem, lede dem og hjelpe dem til å lykkes. (Ordspråkene 10:22) I de tre versene i 4. Mosebok 6:24–26 blir entallsformen «deg» brukt. Dette tyder på at Gud ønsket å velsigne hver enkelt israelitt, ikke bare nasjonen som et hele.

 «Måtte Jehova la sitt ansikt lyse over deg og vise deg velvilje.» Det å be Gud om at han skulle «la sitt ansikt lyse over» noen, var et ønske om at den personen skulle bli godkjent av Gud. b Uttrykket kan også oversettes slik: «Måtte Herren smile på grunn av deg.» (4. Mosebok 6:25, New International Reader’s Version) Jehova er god mot sitt folk ved å være vennlig, medfølende og barmhjertig. – Jesaja 30:18.

 «Måtte Jehova c løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.» Det at Jehova ‘løfter sitt ansikt’ mot sine tjenere, betyr at han legger kjærlig merke til dem og gir dem fred. Ifølge et oppslagsverk betyr «det hebraiske ordet for fred (sjalom) ikke bare at man unngår konflikter med andre, men at man har det bra og føler seg hel, både fysisk og åndelig».

 For at israelittene skulle få de velsignelsene som er nevnt i disse versene, måtte de være lydige mot Jehova. (3. Mosebok 26:3–6, 9) Når de var det, holdt han det han hadde lovt. Dette kunne man tydelig se i løpet av regjeringstiden til noen konger, for eksempel Salomo og Hiskia. – 1. Kongebok 4:20, 25; 2. Krønikebok 31:9, 10.

 Det er ikke et krav til de kristne i dag at de skal kunne ramse opp disse velsignelsene, men de kan uttrykke lignende følelser når de ber for andre eller oppmuntrer medtroende. (1. Tessaloniker 5:11, 25) Jehova har ikke forandret seg. Han kommer alltid til å velsigne og beskytte sine trofaste tjenere. Sanne kristne kan derfor ha fred, for de vet at Jehovas ‘ansikt lyser over’ dem, at de er godkjent av ham.

 De første ti kapitlene i 4. Mosebok inneholder Guds veiledning til israelittene da de lå i leir ved Sinai-fjellet på vei til det lovte land. De lå i leir der i cirka et år. I løpet av den tiden organiserte Jehova israelittene og gjorde dem til en nasjon og ga dem lover. Disse lovene ble kjent som lovpakten.

 Jehova sa også til Moses hvordan han ville at Aron og sønnene hans, som ble utnevnt til prester, skulle velsigne folket. (4. Mosebok 6:22, 23) Etter det brukte Aron og etterkommerne hans ordene i 4. Mosebok 6:24–26 til å velsigne nasjonen. Med tiden ble det en tradisjon for en prest å lese opp velsignelsen etter den siste ofringen for dagen i templet.

 Se denne korte videoen, som gir en oversikt over 4. Mosebok.