«Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden.» – Apostlenes gjerninger 1:8, Ny verden-oversettelsen.

 «Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» – Apostlenes gjerninger 1:8, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 Jesus lover sine etterfølgere at de ved hjelp av Guds hellige ånd vil kunne utføre sitt forkynnelsesarbeid i de fjerneste delene av verden.

 «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere.» Jesus gjentok her det løftet han tidligere hadde gitt disiplene om at de skulle få hjelp av Guds ånd a etter at han hadde vendt tilbake til himmelen. (Johannes 14:16, 26) Ti dager etter at Jesus hadde steget opp til himmelen i år 33, fikk disiplene hans den hellige ånd, slik han hadde lovt. (Apostlenes gjerninger 2:1–4) Guds hellige ånd gjorde ikke bare at de kunne snakke forskjellige språk og utføre mirakler, men hjalp dem også til å modig forkynne for andre om sin tro på Jesus. – Apostlenes gjerninger 3:1–8; 4:33; 6:8–10; 14:3, 8–10.

 «Dere skal være vitner om meg.» Det greske ordet som er oversatt med «vitne», brukes om en som vitner om noe, eller bekrefter noe, på grunnlag av det han selv har sett eller opplevd. Som øyenvitner til Jesu liv kunne apostlene vitne om ting som hadde skjedd i løpet av hans tjeneste, og også om hans død og oppstandelse. (Apostlenes gjerninger 2:32; 3:15; 5:32; 10:39) De vitneutsagnene de kom med, som ikke kunne motsies, overbeviste mange andre om at Jesus var Kristus, den lovte Messias. (Apostlenes gjerninger 2:32–36, 41) De som trodde på apostlene, ble vitner for Jesus, og de igjen forkynte om hvilken betydning hans liv, død og oppstandelse hadde. – Apostlenes gjerninger 17:2, 3; 18:5.

 «Helt til de fjerneste områdene på jorden.» Disse ordene kan også oversettes med «til jordens ender» og «i andre land». De viser i hvor stort omfang hans etterfølgere skulle være vitner for ham. De skulle dra mye lenger enn til Judea og Samaria for å forkynne om det de trodde på. Ja, de skulle forkynne i et større område og nå fram til flere mennesker enn Jesus noen gang hadde gjort. (Matteus 28:19; Johannes 14:12) Mindre enn 30 år etter at Jesus hadde sagt dette, skrev apostelen Paulus at det gode budskap om Jesus hadde blitt «forkynt blant alle mennesker under himmelen». Noen av de fjerntliggende stedene der det hadde blitt forkynt, var Roma, Partia (sørøst for Kaspihavet) og Nord-Afrika. – Kolosserne 1:23; Apostlenes gjerninger 2:5, 9–11.

 Boken Apostlenes gjerninger tar opp tråden der Lukas’ evangelium slutter. (Lukas 24:44–49; Apostlenes gjerninger 1:4, 5) Skribenten, disippelen Lukas, begynner med å nevne hvordan Jesus viste seg for sine etterfølgere etter at han hadde blitt oppreist. (Apostlenes gjerninger 1:1–3) Så forteller han hvordan den kristne menighet ble opprettet, og hvordan den vokste i perioden fra år 33 til cirka år 61. – Apostlenes gjerninger 11:26.

 Den sammenhengen Apostlenes gjerninger 1:8 står i, viser at Jesu disipler lurte på om Jesus skulle begynne å herske som konge i Guds rike i deres levetid. (Apostlenes gjerninger 1:6) Det fikk Jesus til å si til dem at de ikke skulle være for opptatt av når Guds rike kom til å bli opprettet. (Apostlenes gjerninger 1:7) De skulle i stedet konsentrere seg om å vitne om Jesus «helt til de fjerneste områdene på jorden». (Apostlenes gjerninger 1:8) De kristne i dag følger deres eksempel – de forkynner ivrig det gode budskap om Guds rike. – Matteus 24:14.

 Se denne korte videoen, som gir en oversikt over Apostlenes gjerninger.