Gud snakket til jødene som levde på profeten Jeremias tid. De var ulydige mot Jehovas a rettferdige lover og ville ikke høre på den kjærlige veiledningen som profetene hans kom med. Derfor ville ikke Jehova beskytte dem mot de tragiske konsekvensene av oppførselen deres. – Ordspråkene 1:24–32.

 «Derfor sier Jehova.» Ordet «derfor» knytter de forrige versene til dem som nå kommer. I Jeremia 11:1–10 sa Jehova til folket sitt at de hadde brutt den pakten, eller bindende avtalen, som forfedrene deres hadde inngått med ham. (2. Mosebok 24:7) Istedenfor å tilbe ham som hadde skapt dem, begynte de å tilbe andre guder. Dette frafallet førte til at jødene gjorde mye ondt, og de ofret til og med barna sine! – Jeremia 7:31.

 «Jeg fører over dem en ulykke.» Det er ofte sånn at når Bibelen sier at Gud gjør noe, så betyr det bare at han tillater at det skjer. Var det sånn det var i denne situasjonen? Ved å være ulydige mot Jehovas normer, som det hadde vært bra for dem å følge, og ved å tilbe falske guder påførte folket seg selv store problemer. De mistet også Guds beskyttelse. Det førte til at den mektige kongen i Babylon erobret Jerusalem og sendte innbyggerne i eksil. De falske gudene som folket hadde stolt på, kunne ikke redde dem. – Jeremia 11:12; 25:8, 9.

 Det at Jehova tillot at folket hans ble rammet av disse tragediene, betyr ikke at han er urettferdig eller ond. I Jakob 1:13 står det: «Gud kan ikke prøves med det som er ondt, og han prøver heller ikke selv noen med det som er ondt.» Selv om det i Bibelen – Guds Ord (2017) står at Gud skulle «føre det onde over [jødene]», kan det hebraiske ordet b som er gjengitt med «det onde» i Jeremia 11:11, også oversettes med «trengsel» eller «katastrofe». Dette er ord som mer nøyaktig beskriver det forferdelige som skjedde med jødene.

 «Når de roper til meg om hjelp, vil jeg ikke høre på dem.» Jehova lytter ikke til bønnene til dem som har «hendene … fulle av blod», eller som stoler på andre guder. (Jesaja 1:15; 42:17) Men han lytter til dem som oppriktig angrer på det gale de har gjort, og som ydmykt begynner å tjene ham igjen. – Jesaja 1:16–19; 55:6, 7.

 I 647 fvt. utnevnte Jehova Jeremia til å være hans profet. I 40 år advarte Jeremia folket i Juda om Jehovas kommende dom, men de ville ikke høre på ham. Det var i den perioden Jeremia skrev det som står i Jeremia 11:11. Profetien ble til slutt oppfylt i 607 fvt., for da ødela babylonerne Jerusalem. – Jeremia 6:6–8; 39:1, 2, 8, 9.

 Bibelboken Jeremia inneholder også et budskap om håp. Jehova sa: «Når 70 år i Babylon har gått, skal jeg … innfri mitt løfte ved å føre dere tilbake til dette stedet [jødenes hjemland].» (Jeremia 29:10) Jehova innfridde sitt løfte i 537 fvt. etter at mederne og perserne hadde erobret Babylon. Da lot Jehova folket sitt, som var spredt i hele det babylonske riket, få dra tilbake til hjemlandet sitt og gjenopprette den rene tilbedelsen. – 2. Krønikebok 36:22, 23; Jeremia 29:14.

 Se denne korte videoen, som gir en oversikt over bibelboken Jeremia.