«Jeg er Jehova, det er mitt navn. Jeg gir ikke min herlighet til noen annen, og den lovprisningen som tilhører meg, gir jeg ikke til gudebilder.» – Jesaja 42:8, Ny verden-oversettelsen.

 «Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder.» – Jesaja 42:8, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 Gud forteller hva hans personlige navn er, og at de som tilber ham, ikke kan ære og tilbe gudebilder.

 Gud har gitt seg selv dette navnet. På norsk har den vanlige gjengivelsen av navnet tradisjonelt vært «Jehova». a (2. Mosebok 3:14, 15) Guds navn forekommer nesten 7000 ganger i Det gamle testamente (De hebraiske og arameiske skrifter), men i mange bibeloversettelser er navnet erstattet med tittelen «Herren». Et eksempel på det finner vi i profetien i Salme 110:1, som refererer til både Jehova og Jesus, og som i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011 lyder: «Herren sier til min herre.» (Jevnfør Apostlenes gjerninger 2:34–36) I Ny verden-oversettelsen er Guds navn satt inn på sin rettmessige plass, noe som fjerner enhver forvirring omkring de to «Herrene» som omtales. I den oversettelsen står det: «Jehova sa til min Herre: ‘Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.’»

 Mange hebraiskkyndige mener at Guds navn betyr «han får ... til å bli». Det er bare den sanne Gud som kan leve opp til et slikt navn, for han er den eneste som kan få seg selv og det han har skapt, til å bli hva som helst som er nødvendig for at hans hensikt skal bli gjennomført.

 Jehova er vår Skaper og den eneste sanne Gud, så han fortjener at vi viser ham «udelt hengivenhet». Det betyr at det ikke er noen andre eller noe annet som har rett til å bli tilbedt, og det gjelder også gudebilder og statuer, for det er avguder. – 2. Mosebok 20:2–6; 34:14; 1. Johannes 5:21.

 I de første versene i Jesaja, kapittel 42, forutsa Jehova hva hans «utvalgte» skulle gjøre. Gud sa at denne godkjente tjeneren skulle «bringe rettferdighet ut til nasjonene». (Jesaja 42:1) I forbindelse med det løftet sa Gud: «Nå kunngjør jeg nye ting. Før de spirer fram, forteller jeg dere om dem.» (Jesaja 42:9) Profetien om Guds utvalgte ‘spirte fram’, eller ble oppfylt, flere hundre år senere, da Messias, eller Kristus, kom og utførte sin tjeneste på jorden. – Matteus 3:16, 17; 12:15–21.