«Alle som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» – Romerne 10:13, Ny verden-oversettelsen.

 «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» – Romerne 10:13, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 Gud gjør ikke forskjell på folk – han gir alle mulighet til å bli frelst og få evig liv, uansett nasjonalitet, etnisitet og sosial status. Men for å få evig liv må vi påkalle navnet Jehova, som er Den Allmektige Guds personlige navn. a – Salme 83:18.

 I Bibelen betyr uttrykket «påkalle Jehovas navn» mer enn bare å kjenne dette navnet og bruke det i tilbedelsen. (Salme 116:12–14) Det innebærer også å stole på Gud og vende seg til ham for å få hjelp. – Salme 20:7; 99:6.

 Guds navn var viktig for Jesus Kristus. Det aller første han sa i mønsterbønnen Fadervår, var: «Vår Far i himmelen, la ditt navn bli helliget.» (Matteus 6:9) Jesus viste at vi må bli kjent med, være lydige mot og elske den Personen som har dette navnet, hvis vi skal få evig liv. – Johannes 17:3, 6, 26.

 Hvorfor kan vi trekke den slutning at det er Jehova som er den Herren som er nevnt i Romerne 10:13 i Det Norske Bibelselskaps oversettelse? Fordi dette verset siterer fra Joel 2:32, hvor Guds navn, ikke tittelen «Herren», står i den hebraiske grunnteksten. b

 I Romerne, kapittel 10, viser Bibelen at man må tro på Jesus Kristus for å bli godkjent av Gud. (Romerne 10:9) Kapitlet begrunner dette ved hjelp av sitater fra det som er kjent som Det gamle testamente. En person viser tro ved at han ‘kunngjør offentlig’ det han tror, noe som innbefatter at han gjør ikke-troende kjent med det gode budskap om frelse. Som følge av det får andre mulighet til å få den tro som fører til evig liv. – Romerne 10:10, 14, 15, 17.